Hadde ikke penger til kost, losji og flybilletter – måtte låne penger av UD

I krisesituasjoner er utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) også banksjef.

Ordningen heter nødlidenhetslån, og forvaltes av Utenriksdepartementet (UD):

«Det er et grunnleggende prinsipp i UDs bistand til norske borgere i utlandet at dersom norske myndigheter finner det riktig å tilby bistand til utreise fra et land, så har den enkelte selv ansvaret for å dekke utgiftene til dette», forklarer Eide i et brev til Stortinget i etterkant av at Norge evakuerte et hundretall norske statsborgere fra Gaza i november.

Men han har en nødløsning for de som oppholder seg i utlandet, med et norsk pass, og som når krig eller krise truer må hjelpes til Norge av UD:

«Det er mulig å ta opp nødlidenhetslån, utstedt av UD, dersom man ikke har midler selv.»

De aller fleste som har fått assistert utreise fra Gaza har hatt behov for å ta opp nødlidenhetslån for å dekke disse utgiftene

—  Siri R. Svendsen, pressetalsperson Utenriksdepartementet.

Stort behov for behov nødlidenhetslån

– Hvor mange av de norske borgerne som fikk hjelp til å komme seg ut av Gaza, med UDs hjelp, tok opp et nødlidenhetslån?

Spørsmålet går til pressetalsperson Siri R. Svendsen i Utenriksdepartementet.

– Til nå har i overkant av 270 personer på våre lister kommet seg ut fra Gaza. De fleste av disse har tatt imot tilbudet fra norske myndigheter om assistert utreise til Norge. Som alltid dekkes kostnadene ved assistert utreise av den reisende selv. De aller fleste som har fått assistert utreise fra Gaza har hatt behov for å ta opp nødlidenhetslån for å dekke disse utgiftene, sier Svendsen til Vårt Land.

– Hva slags summer er det snakk om?

– Norske myndigheter besluttet i høst å ta en fast pakkepris for assistert utreise fra Gaza til Norge. For voksne er beløpet 6.500 kroner og for barn over to år har det vært mellom 1.500 og 2.500 kroner. Dette inkluderer visum, grensepassering i Gaza, buss til Kairo, hotell i Kairo, mat, nødpass og fly hjem. Barn under to år var gratis.

Må låne av familie først

– Hva slags vilkår stiller UD?

– Nødlidenhetslån innvilges av norske myndigheter, som regel norske utenriksstasjoner, til norske borgere som ikke har egne midler til å reise tilbake til Norge etter endt utenlandsopphold. Alle andre muligheter, som lån fra familie, venner og lignende, må være utprøvd før det kan vurderes å innvilge nødlidenhetslån. Nødlidenhetslånet skal aldri finansiere videre opphold i utlandet, men skal kun dekke reisen tilbake til Norge.

Svendsen opplyser at de som ikke hadde bostedsadresse eller inntekt i Norge, måtte få familie i Norge til å signere på et gjeldsbrev før lånet ble innvilget.

For, påpeker hun:

– En annen viktig betingelse er at låntaker har fast bostedsadresse, inntekt eller trygd i Norge.

Innkreves av staten

Nesten 130 av de evakuerte hadde ikke et sted å bo i Norge. Dette ble kartlagt av norske myndigheter i Kairo i Egypt før de reiste til Norge, fortalte Gunnhild Grimstad-Kirkeby, kommunaldirektør i Ullensaker kommune, til Klassekampen i november.

– Blir slike lån alltid innfridd?

– Lånet innkreves etter ankomst i Norge av Statens innkrevingssentral. De aller fleste nødlidenhetslån blir innfridd, sier Svendsen.

Staten hentet ut fra Libanon

I Miljøpartiet De Grønne (MDG) rister de på hodet over bruken av nødlidenhetslån. Staten må dekke det det kostet å hente norske borgere ut av Gaza og få dem til Norge, mener stortingsrepresentant Lan Marie Berg:

– Ved tidligere anledninger, som evakueringen fra Libanon i 2006 betalte staten. Vi ser ingen grunn til å forskjellsbehandle de som ble evakuert fra Gaza. Regjeringen betalte for evakuering av kjæledyr. Da kan de betale for norske borgere som var i akutt fare og uten andre måter å komme seg ut av krigssone på, sier hun til Vårt Land.

I 2006 ble norske borgere evakuert fra Libanon etter at Israel angrep nabolandet i den såkalte «julikrigen».