Et nytt stortingsvalg og oppgjør om regjeringsmakt er halvannet år unna. Ved inngangen til det nye året viste gallupsnittet borgerlig flertall, ifølge nettstedet pollofpolls.
Men makter de fire partiene fra Solberg-styrets tid å bygge et stabilt maktsamarbeid om Støre-regjeringen må gå i 2025?
– Det er økt sprik på borgerlig side, var budskapet fra Sp-toppen Marit Arnstad i Vårt Land ved årsskiftet. Hun trakk frem energi, skatt, oljepengebruk og syn på EU som alvorlige trøbbel-saker.
Men en rekke klassiske verdispørsmål kan skape minst like mye bråk «på kammerset» – slik de gjorde da Høyre, Frp, Venstre og KrF samarbeidet sist.
Vårt Land har sjekket dagens posisjoner hos partiene i et utvalg verdisaker.
- KrF står nå i større grad alene mot de tre andre.
- På flere felt er Høyre og Venstre havnet på kollisjonskurs med Olaug Bollestads parti.
I glemmeboka: Høst på høst med budsjettbråk
– I verdisaker ligger det en stor utfordring om disse partiene skal finne sammen igjen, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.
Særlig i de første av Erna Solbergs åtte år gikk det tidvis hett for seg: Det var opprivende budsjettrunder om spesielt bistand og flyktningpolitikk. Og tøffe tak om alkoholpolitikk og søndagshandel.
– Akkurat nå er alle partiene i opposisjon og dyrker egenart. Men det er reelt at de glir litt fra hverandre i verdispørsmål. Og man bør ikke undervurdere sprengkraften dette kan utgjøre i et samarbeid. Ofte handler det om grunnleggende verdisyn og politisk identitet, sier valgforsker Bergh.
Her er gjennomgangen – bistand enda større kranglesak?
Bistand er ett av feltene der avstander har økt. KrF ville i høst sette av 1,08 prosent av målstørrelsen BNI til bistand i alternativt budsjett. Og Venstre gjorde comeback som forsvarer av dagens prosentmål.
Men avstanden til Høyre/Frp har økt markant:
- Kamp mot høy bistand inngår i Frps forsterkede kamp mot «milliard-sløsing». 0,7 prosent av BNI holder, mener partiet.
- Høyre ville kutte 1,3 milliarder i Støre-regjeringens bistandsbudsjett. Partiet har vraket 1-prosents målet fra partiprogrammet.
Søndagen hellig – bare for KrF
Ved borgerlig seier kan en gammel stridssak ta fyr ganske raskt: Skal butikker flest få ha åpent på søndager og helligdager?
Siden forrige ikke-sosialistiske samarbeid har både Høyre og Venstre flyttet seg betydelig. I dagens programmer lover de velgerne at kommuner selv skal få avgjøre om butikkene skal være søndagsåpne. Frp vil skrote alle handelsrestriksjoner.
I forrige «storoppgjør» – i 2015 – satte KrF foten ned og ville ta «alle politiske midler» i bruk mot de tre andre for å stoppe søndagshandel. Igjen kan det bli KrF – mot de tre andre.
---
Kampen om makten
- Siden valget i 2021 har velgerne sendt oppslutningen til regjeringspartiene Ap og Sp nedover.
- Erna Solberg har mål om å samle både Frp, Venstre og KrF bak et maktfellesskap etter stortingsvalget i september 2025.
- Men regjeringsmodell er uavklart. Frp dyrker opposisjonsrolle, også mot Høyre. Og KrF og Venstre dyrker sitt eget særpreg.
---
Ett parti mot vinden i drikkepolitikken
Også om alkoholsalg er kløften mellom KrF og de tre andre blitt større.
Venstre har eksempelvis programfestet sterkøl og sider i butikk. Partiet vil fjerne statlige skjenkereguleringer og la kommunene styre helt selv. Også kunne si ja til å drikke pils i park. Polet skal dessuten være åpent til klokken åtte.
Høyre er ikke langt etter. Dagens stortingsprogram lover alkoholsalg i butikk til klokken 23 på hverdager og lørdager – og langåpent pol. KrF forsvarer dagens strenge alkoholpolitikk, men strammer den ikke nevneverdig inn.
Klart for et splittende rus-oppgjør
Også en annen ruskamp venter: Ennå har ikke regjeringen lagt frem noen alternativ rusreform. Men ved et regjeringsskifte vil deler av reformen Solberg-styret ikke fikk vedtatt, igjen være kampsak for spesielt Venstre. Men også for Høyre.
KrFs statsråder gikk åpent ut mot deler av reformen fra egen Solberg-regjering. Ved en borgerlig seier vil partiet også ha Frp med på laget mot mer liberalisert narkotikapolitikk.
En abortstrid etter striden?
Etter 2025-valget kan politikerne ha vært igjennom en ny tøff abortstrid – og kanskje er en ny lov vedtatt etter grundig stortingsbehandling. Da kan det sitte langt inne for en ny regjering å endre en fersk lov.
Men KrF vil fortsatt ha lovet kamp for rettsvernet til ufødt liv. Og Venstre har siden forrige borgerlige samarbeid inntatt en tydeligere abort-liberal posisjon. Partiet kjemper dessuten for å få retten til fri abort inn i selve Grunnloven.
På vent: Blå pengekamp om livssynskroner
Sammen fikk KrF, Høyre og Venstre – med Frps støtte – vedtatt ny tros- og livssynslov våren 2020. Etter neste valg kan de havne i pengestrid.
Rett før jul viste nemlig Høyre, Venstre og Frp i fellesskap nye kort - og sender et varsel. Det var i en budsjettinnstilling:
– Ikke bærekraftig, skrev de tre om nivået på dagens pengestøtte til tros- og livssynssektoren.
Alle tre vil kutte store millionbeløp fra budsjettene til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Og kolliderer hardt med linjen til KrF.
Venstre har i tillegg spisset livssynspolitikken: Ikke favorisere noen livssyn, skrote K for kristendom i KRLE-faget og stoppe deltakelse i religiøse seremonier i skolen.
På dette feltet demper selv KrF og Venstre seg
På ett felt var det stadig intern uro i hele forrige Solberg-periode: Om asyl- og flyktningpolitikk. I forrige runde var Venstre og KrF i budsjettkamp Frp om antall kvoteflyktninger. Frp måtte motvillig godta 3.000.
Men den store tilstrømningen av Ukraina-flyktninger demper debatten om å ta imot flere fra kriser på fjernere kontinenter. Og de fire står nå nærmere hverandre: Frps linje er null kvoteflyktninger. Høyre ligger på regjeringens og SVs nivå i fjorårets budsjettavtale: «Rekordlave» 1.000 kvoteflyktninger. Men både KrF og Venstre nøyde seg i høst med å bare ville ta imot 2.000.
Mer alene mot andre? Dette svarer KrF-sjefen
Om de økende politiske avstandene sier partileder Olaug Bollestad at det er viktigst at velgere oppdager at KrF vil kjempe for sitt verdiståsted i et samarbeid.
– Men kan ikke ulikhetene gjøre ikke-sosialistisk samarbeid enda mer krevende etter neste valg?
– Akkurat nå er alle fire i opposisjon og står for egen primærpolitikk. Men jeg skal ta et eksempel: Hadde KrF sittet i regjering med Ap og Sp, hadde aldri innstramminger overfor friskoler kommet. Og skulle vi nå vært en del av en ikke-sosialistisk regjering, ville noen verdisaker være viktige for at vi skal kunne være med i et samarbeid, svarer Bollestad.
