Slik kan verdikamper herje borgerlig samarbeid

Et nytt stortingsvalg og oppgjør om regjeringsmakt er halvannet år unna. Ved inngangen til det nye året viste gallupsnittet borgerlig flertall, ifølge nettstedet pollofpolls.

Men makter de fire partiene fra Solberg-styrets tid å bygge et stabilt maktsamarbeid om Støre-regjeringen må gå i 2025?

– Det er økt sprik på borgerlig side, var budskapet fra Sp-toppen Marit Arnstad i Vårt Land ved årsskiftet. Hun trakk frem energi, skatt, oljepengebruk og syn på EU som alvorlige trøbbel-saker.

Men en rekke klassiske verdispørsmål kan skape minst like mye bråk «på kammerset» – slik de gjorde da Høyre, Frp, Venstre og KrF samarbeidet sist.

Vårt Land har sjekket dagens posisjoner hos partiene i et utvalg verdisaker.

• KrF står nå i større grad alene mot de tre andre.
• På flere felt er Høyre og Venstre havnet på kollisjonskurs med Olaug Bollestads parti.

I glemmeboka: Høst på høst med budsjettbråk

– I verdisaker ligger det en stor utfordring om disse partiene skal finne sammen igjen, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.

Særlig i de første av Erna Solbergs åtte år gikk det tidvis hett for seg: Det var opprivende budsjettrunder om spesielt bistand og flyktningpolitikk. Og tøffe tak om alkoholpolitikk og søndagshandel.

– Akkurat nå er alle partiene i opposisjon og dyrker egenart. Men det er reelt at de glir litt fra hverandre i verdispørsmål. Og man bør ikke undervurdere sprengkraften dette kan utgjøre i et samarbeid. Ofte handler det om grunnleggende verdisyn og politisk identitet, sier valgforsker Bergh.

Her er gjennomgangen – bistand enda større kranglesak?

Bistand er ett av feltene der avstander har økt. KrF ville i høst sette av 1,08 prosent av målstørrelsen BNI til bistand i alternativt budsjett. Og Venstre gjorde comeback som forsvarer av dagens prosentmål.

Men avstanden til Høyre/Frp har økt markant:

• Kamp mot høy bistand inngår i Frps forsterkede kamp mot «milliard-sløsing». 0,7 prosent av BNI holder, mener partiet.
• Høyre ville kutte 1,3 milliarder i Støre-regjeringens bistandsbudsjett. Partiet har vraket 1-prosents målet fra partiprogrammet.

Søndagen hellig – bare for KrF

Ved borgerlig seier kan en gammel stridssak ta fyr ganske raskt: Skal butikker flest få ha åpent på søndager og helligdager?

Siden forrige ikke-sosialistiske samarbeid har både Høyre og Venstre flyttet seg betydelig. I dagens programmer lover de velgerne at kommuner selv skal få avgjøre om butikkene skal være søndagsåpne. Frp vil skrote alle handelsrestriksjoner.

I forrige «storoppgjør» – i 2015 – satte KrF foten ned og ville ta «alle politiske midler» i bruk mot de tre andre for å stoppe søndagshandel. Igjen kan det bli KrF – mot de tre andre.

---

Kampen om makten

• Siden valget i 2021 har velgerne sendt oppslutningen til regjeringspartiene Ap og Sp nedover.
• Erna Solberg har mål om å samle både Frp, Venstre og KrF bak et maktfellesskap etter stortingsvalget i september 2025.
• Men regjeringsmodell er uavklart. Frp dyrker opposisjonsrolle, også mot Høyre. Og KrF og Venstre dyrker sitt eget særpreg.

---

Ett parti mot vinden i drikkepolitikken

Også om alkoholsalg er kløften mellom KrF og de tre andre blitt større.

Venstre har eksempelvis programfestet sterkøl og sider i butikk. Partiet vil fjerne statlige skjenkereguleringer og la kommunene styre helt selv. Også kunne si ja til å drikke pils i park. Polet skal dessuten være åpent til klokken åtte.

Høyre er ikke langt etter. Dagens stortingsprogram lover alkoholsalg i butikk til klokken 23 på hverdager og lørdager – og langåpent pol. KrF forsvarer dagens strenge alkoholpolitikk, men strammer den ikke nevneverdig inn.

Klart for et splittende rus-oppgjør

Også en annen ruskamp venter: Ennå har ikke regjeringen lagt frem noen alternativ rusreform. Men ved et regjeringsskifte vil deler av reformen Solberg-styret ikke fikk vedtatt, igjen være kampsak for spesielt Venstre. Men også for Høyre.

KrFs statsråder gikk åpent ut mot deler av reformen fra egen Solberg-regjering. Ved en borgerlig seier vil partiet også ha Frp med på laget mot mer liberalisert narkotikapolitikk.

En abortstrid etter striden?

Etter 2025-valget kan politikerne ha vært igjennom en ny tøff abortstrid – og kanskje er en ny lov vedtatt etter grundig stortingsbehandling. Da kan det sitte langt inne for en ny regjering å endre en fersk lov.

Men KrF vil fortsatt ha lovet kamp for rettsvernet til ufødt liv. Og Venstre har siden forrige borgerlige samarbeid inntatt en tydeligere abort-liberal posisjon. Partiet kjemper dessuten for å få retten til fri abort inn i selve Grunnloven.

På vent: Blå pengekamp om livssynskroner

Sammen fikk KrF, Høyre og Venstre – med Frps støtte – vedtatt ny tros- og livssynslov våren 2020. Etter neste valg kan de havne i pengestrid.

Rett før jul viste nemlig Høyre, Venstre og Frp i fellesskap nye kort - og sender et varsel. Det var i en budsjettinnstilling:

– Ikke bærekraftig, skrev de tre om nivået på dagens pengestøtte til tros- og livssynssektoren.

Alle tre vil kutte store millionbeløp fra budsjettene til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Og kolliderer hardt med linjen til KrF.

Venstre har i tillegg spisset livssynspolitikken: Ikke favorisere noen livssyn, skrote K for kristendom i KRLE-faget og stoppe deltakelse i religiøse seremonier i skolen.

På dette feltet demper selv KrF og Venstre seg

På ett felt var det stadig intern uro i hele forrige Solberg-periode: Om asyl- og flyktningpolitikk. I forrige runde var Venstre og KrF i budsjettkamp Frp om antall kvoteflyktninger. Frp måtte motvillig godta 3.000.

Men den store tilstrømningen av Ukraina-flyktninger demper debatten om å ta imot flere fra kriser på fjernere kontinenter. Og de fire står nå nærmere hverandre: Frps linje er null kvoteflyktninger. Høyre ligger på regjeringens og SVs nivå i fjorårets budsjettavtale: «Rekordlave» 1.000 kvoteflyktninger. Men både KrF og Venstre nøyde seg i høst med å bare ville ta imot 2.000.

Mer alene mot andre? Dette svarer KrF-sjefen

Om de økende politiske avstandene sier partileder Olaug Bollestad at det er viktigst at velgere oppdager at KrF vil kjempe for sitt verdiståsted i et samarbeid.

– Men kan ikke ulikhetene gjøre ikke-sosialistisk samarbeid enda mer krevende etter neste valg?

– Akkurat nå er alle fire i opposisjon og står for egen primærpolitikk. Men jeg skal ta et eksempel: Hadde KrF sittet i regjering med Ap og Sp, hadde aldri innstramminger overfor friskoler kommet. Og skulle vi nå vært en del av en ikke-sosialistisk regjering, ville noen verdisaker være viktige for at vi skal kunne være med i et samarbeid, svarer Bollestad.