Teologisk oppgjør med fornorsking: – Troen har blitt overordnet kjærligheten

– Det er så lett for oss å diktere for andre hvordan de skal leve, og så vanskelig å lytte og kanskje til og med endre oss selv, sier Werner G. Jeanrond.

Han er professor emeritus i teologi ved Universitetet i Oslo, selv katolikk og oppvokst i Tyskland. Jeanrond har fulgt debatten om fornorskingen som teologisk utfordring, som Teologisk nemnd i Den norske kirke hadde seminar om i november. Jeanrond synes debatten er svært interessant.

Han er enig i at et teologisk oppgjør med kolonisering og fornorsking utfordrer tenkningen om konfesjoner, altså definisjonene av katolsk, luthersk og reformert tro, som vokste fram med reformasjonen på 1500-tallet.

– Jeg mener at det første vi skal gjøre i avkolonisering er å sette oss ned og lytte, til ofrene, til Gud, mine medmennesker, de jeg avskyr og også meg selv. Jeg ser på det som et kjærlighetsarbeid. Men vi skal ikke drepe dette lyttearbeidet med henvisning til konfesjon. Den er egentlig ikke så interessant. Troen har blitt overvurdert, og kjærligheten har blitt undervurdert, sier Jeanrond.

Aquinas og Luther plasserte troen øverst

Selv var han nylig i USA og Canada, og deltok i en panelsamtale i regi av American Academy of Religion. Den tok for seg en ny jødisk teologisk bok med tekster om avgudsdyrkelse. Et av spørsmålene den tar opp, er hva som blir igjen av avgudsdyrkelse når det ikke lenger tjener som verktøy for å evaluere andres tro. I panelet var både den jødiske utgiveren, en anglikaner, en muslim, en hindu og Jeanrond.

– Det interessante er at vi snakket ikke om konfesjon. Vår inngang var: Hva er adekvat måte å relatere til Gud på? Det spørsmålet har vi også felles med de andre religionene. Jeg tror det er en vei framover, også ut av det norske dilemmaet, sier Jeanrond.

Han presiserer:

– Konfesjon er alltid et startpunkt for oss begrensede mennesker, men aldri et sluttpunkt.

Jeanrond understreker at det i Bibelens evangelier er så tydelig at Gud er kjærlighet, og at kjærlighet er det sentrale. Ifølge Jeanrond var Martin Luther på 1500-tallet og katolikkenes dogmatiker Thomas Aquinas på 1200-tallet «rørende enige» om at troen er det viktigste.

– Troen kan vi bestemme. Kjærlighet er med nødvendighet grenseoverskridende. Hadde vi tenkt mer på hva kjærlighet er, hadde vi kanskje hatt et annet forhold til samene, kvenene og skogfinnene, for da hadde vi jo respektert dem som våre medvandrere, i stedet for objekter som vi må kolonisere for å sette ut i livet hva vi mener er sant, sier Jeanrond.

Konfesjon er alltid et startpunkt for oss begrensede mennesker, men aldri et sluttpunkt

—  Werner Jeanrond

Individualisert tro er avgudsdyrkelse

Hovedproblemet i både protestantiske og katolske kirker er at gudsrelasjonen er redusert til at den handler om å få noe fra Gud – frelse, mener Jeanrond.

Han mener dette bygger på to forutsetninger. Den ene er at troen er individualisert.

– Den handler om meg og Gud, hva Gud gir meg, ikke hva Guds vilje er for alle. Der har du avgudsdyrkelse, sier Jeanrond.

Den andre forutsetningen er at mennesket defineres gjennom synd, særlig i luthersk tradisjon.

– «Jeg er en synder, derfor er jeg». Ikke: «Jeg er elsket av Gud, derfor kan jeg elske», som jeg tror er tilfellet.

Jeanrond ser det som helt nødvendig å gjøre en ny bestemmelse av forholdet mellom tro og kjærlighet.

Et problem katolisismen og protestantismen også har, ifølge Jeanrond, er at de ikke tar naturen og jorden på alvor.

– Naturen er også kolonisert. At Gud har skapt denne virkeligheten, fordi Gud vil den og vil opprette Guds rike i denne virkeligheten, er noe vi begynner å bare ane nå. Dette har vi virkelig trampet på i vår overtro på at vi har sannheten. Vi kan ikke lytte til naturen heller. Men det kan vi lære oss, fra samene og flere.

Bort fra én, hegemonisk teologi

Tore Johnsen har vært medlem av Teologisk nemnd i inneværende periode og holdt innlegg under seminaret om fornorskingen som teologisk utfordring. Han har i sin forskning pekt på at luthersk demonisering av samisk tro og verdensbilde var et viktig ideologisk bakteppe for fornorskingen.

Avkolonisering av teologi betyr ikke å slutte å reflektere med referanse til luthersk tradisjon, understreker han.

– Men det utfordrer tanken om én hegemonisk teologi som skal legge rammene for all teologisk tenkning. Avkolonisering er et delperspektiv i teologien som bidrar til kritisk refleksjon rundt luthersk tradisjon, sier Johnsen, som er førsteamanuensis ved VID vitenskapelig høyskole.

Sekulære og religiøse med felles verdenssyn

Under seminaret trakk Johnsen fram boka Uventet og ubedt av Jan-Olav Henriksen og Kathrin Pabst. Henriksen er professor i teologi ved MF og opplevde for noen år siden å få varme hender. De skriver at den type erfaringer møter en undertrykkende ortodoksi fra både kristelige og sekulære miljøer.

Tore Johnsen har i sin forskning funnet at nordsamisk natursentrert tro ikke tenker ut fra skillet «naturlig/overnaturlig», som om ånd ikke er en del av naturen. Et slikt skille har vært viktig i vestlig tenkning, både sekulær og religiøs. Naturen i seg selv ble sett på som åndsløs.

– Sekulær tenkning og moderne vestlig teologi er i tottene på hverandre og tror det er et hav av forskjeller. Jeg mener at de deler mer enn man tror. Mye av senere generasjoners teologi har forutsatt en «avåndeliggjort» verden, det man i faglitteraturen har kalt «avfortrylling». Men «fortrylling« og «avfortrylling» er merkelapper som signaliserer samme avstand til åndelige fortolkninger av verden, mener Johnsen.

Et eksempel er da Den norske kirke skulle diskutere om det skulle vedtas en liturgi for å velsigne hus og hjem. Liturgien ble vedtatt i 2013, men Johnsen mener diskusjonen var preget av at man ikke ville ta med ildtang i de teologiske problemstillingene den reiste.

– Jeg tror at det norske majoritetssamfunnet bare er i starten på å våkne opp med erkjennelsen av at man har forholdt seg på koloniale måter til andre folk, som hadde selvstendige måter å være i verden på, sier Johnsen.

---

Fornorsking som teologisk utfordring

• 3. november arrangerte Teologisk nemnd i Den norske kirke seminar om fornorskingen som teologisk utfordring. Seminaret kan ses på MFs nettsider.
• Temaet er et av punktene på en handlingsplan som ligger i forslag til vedtak på Kirkemøtet i april. Kirkemøtet skal behandle en sak om sannhet og forsoning som oppfølging av rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen om urett begått mot samer, kvener og skogfinner.

---