Forbereder Kirkemøte-sak om fornorsking: Åpent om det kommer unnskyldning

I Uppsala domkirke, som kan minne om norske Nidarosdomen, hadde Svenska kyrkan i november 2021 en gudstjeneste der den ba det samiske folket om unnskyldning.

Sannhet og forsoning blir en sak på Kirkemøtet i april 2024. 6. - 7. desember behandler Kirkerådet et saksframlegg med forslag til vedtak på Kirkemøtet. I forslaget slik det nå foreligger, blir det ikke sagt noe om unnskyldning til det samiske folket, og heller ikke til kvener og skogfinner.

Unnskyldningen gjorde inntrykk

Kristina Labba, generalsekretær i Samisk kirkeråd, mener unnskyldningen i Svenska kyrkan har betydd svært mye.

– Det har framfor alt en viktig symboleffekt, og gjør at man viser at man tar dette på største alvor, sier Labba.

Hun var ikke til stede i Uppsala i 2021, men har sett opptak av gudstjenesten. Det gjorde inntrykk. I 2022 ble unnskyldningen gjentatt under en gudstjeneste i Luleå.

I Svenska kyrkan hadde det da i ti år, siden 2011, pågått et forsoningsarbeid. Labba mener at prosessen der samer kom med mange innspill og var involvert i hvordan gudstjenesten skulle være, var avgjørende for at gudstjenesten ble så sterk som den ble.

Ifølge Labba har Samisk kirkeråd ikke gjort noe eget vedtak som tar for seg spørsmålet om en slik unnskyldning i Norge.

– Men det er klart at det finnes nok en forventning om at man kommer med en unnskyldning som ligner den i Sverige, sier Labba.

Hun opplever at Den norske kirke tenker i de baner, og sier at det har vært snakket litt om tidspunktet.

– Jeg mener at man må la denne prosessen modnes og kjenne når det er tid for det. Man skal ikke forhaste seg, sier Labba.

Svenska kyrkan har også vedtatt åtte mål den forplikter seg til å arbeide for fram til 2031, og har satt av 40 millioner kroner.

Jeg ser at i saksgjennomgangen brukes ordet oppgjør, noe som bør inneholde en unnskyldning, mens det i vedtaket er brukt uttrykket erkjenne, som jo er svakere

—  Kristine Sandmæl, leder for Mellomkirkelig råd

«Vi har lagt urettferdige byrder på dere»

I gudstenesten i Uppsala brant det i et ildsted midt foran koret, og i en sirkel rundt satt flere som hadde ordet i gudstjenesten, deriblant fem samer som vitnet om uretten kirken hadde vært en del av.

Den svenske erkebiskopen Antje Jackelén snakket om at Jesus møtte mennesker i øyenhøyde.

– I dag står jeg som erkebiskop i Svenska kyrkan foran dere, det samiske folket, og bekjenner at vi ikke har møtt dere i øyenhøyde. Vi har vært innkrøkte i oss selv, ikke stått rakryggede imot rasisme og maktmisbruk. Våre rygger er krøkte av den skyld som vi bærer. Vi har lagt urettferdige byrder på dere. Vi har tynget ned deres forfedre og formødre med skam og smerte som nye generasjoner har arvet.

Jackelén fortsatte og sa at i lang tid verken ville eller kunne kirken forstå dette.

– Vi så ikke. Vi lyttet ikke. Det gjør vondt å ta inn at Svenska kyrkan har bidratt til og legitimert undertrykkelse. At den kirke vi elsker har voldt så mye lidelse.

Jackelén understreket at når kirken har sveket det samiske folket, har den også sveket «vår alles Skaper», og ikke vært lydhøre for Den hellige ånds nærvær i skapelsen.

Erkebiskopen knelte foran ildstedet da hun framførte flere ledd som erkjente uretten som kirken har vært delaktig i før det ble bedt om unnskyldning. I et av leddene sa hun at samisk åndelighet i Svenska kyrkan ble foraktet.

– I stedet for å gjenkjenne Guds bilde i samiske søstre og brødre, forsøkte vi å omskape dem til majoritetskulturens eget bilde, sa Jackelén.

– Dette erkjenner vi i dag og for dette ber vi om unnskyldning, sa erkebiskopen så sammen med forsamlingen for hvert ledd.

---

Forslag til vedtak på Kirkemøtet

• I forslaget til vedtak på Kirkemøtet heter det: «Kirkemøtet erkjenner kirkens medvirkning i fornorskingspolitikken overfor samer, kvener/norskfinner og skogfinner», og også at kirken vil «bidra til forsoning, tillitsbygging og gjenopprettelse av den uretten kirken har påført mennesker».
• I et annet punkt bes Kirkerådet lage en handlingsplan i samarbeid med relevante aktører. I delene som foreslås er «erkjennelse av urett og gjenoppbygging av tillit», men ikke noe om å starte en prosess fram mot en unnskyldning.
• Kirkemøtet i 1997 kom med en erkjennelse av kirkens medvirkning i uretten overfor samer, og at Kirkemøtet vil bidra til at uretten ikke skal fortsette. «Hvorvidt det er behov for en ytterligere unnskyldning, må vurderes», heter det saksframlegget, og at det ofte vises til erkebiskopen i Svenska Kyrkans mer omfattende unnskyldning til samene. Blant kvener og norskfinner er det ifølge saksframlegget en forventning til at kirken må komme med en unnskyldning. Det blir understreket at en unnskyldning må modnes fram.
• Kilde: Kirkerådet sak 95/23: Sannhet og forsoning (Kirkemøtet 2024)

---

Mener erkjenne er svakere

Mellomkirkelig råd for Den norske kirke samtalte i oktober om kirkens oppgjør. I referatet heter det: «En unnskyldning må modnes frem. Det er viktig at denne kommer fra Kirkemøtet og ikke kveles i en lengre prosess. Tiden for å ta dette på alvor er nå».

– Jeg ser at i saksgjennomgangen brukes ordet oppgjør, noe som bør inneholde en unnskyldning, mens det i vedtaket er brukt uttrykket erkjenne, som jo er svakere, sier Kristine Sandmæl, leder for Mellomkirkelig råd, i en tekstmelding om forslagene til vedtak på Kirkemøtet.

Vil gi Kirkemøtet handlingsrom

Da Kirkerådet i september vedtok at det skulle legges fram en slik sak, ble det lagt vekt på at eventuelle unnskyldninger og forsoninger må ta tid, og at man ikke ser for seg at Kirkemøtet i april er stedet for dette.

Direktør for Kirkerådet, Ingrid Vad Nilsen, svarer i en e-post at forslaget har en åpen vedtaksformulering for å gi Kirkemøtet handlingsrom til å drøfte hva som vil være den beste veien videre.

– Om arbeidet med forsoning, tillitsbygging og gjenopprettelse av urett, vil innebære en form for unnskyldning kan Kirkemøtet gi føringer for.

Vad Nilsen understreker at erkjennelse av kirkens ansvar for begått urett er første skritt i et arbeid mot forsoning som vil kreve lang tid.

– Hvorvidt og hvordan kirken skal komme med en unnskyldning, må skje i nær samhandling med alle grupper som er berørt av fornorskningspolitikken, sier Vad Nilsen.