Hardt ut mot arbeidsministerens matkø-utspill: – Sjokkerende

I et intervju med Vårt Land spør arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) om folk står i matkø «for å bruke penger på andre ting». Det går ikke godt hjem i store deler av det politiske Norge.

– Min erfaring er at folk først oppsøker frivillige når de absolutt må. De aller fleste ønsker å klare seg selv, og det ligger langt inne å be om hjelp. Jeg er derfor ikke i tvil om at lange matkøer viser at tusenvis av nordmenn nå er i økonomisk krise, sier Mímir Kristjánsson, stortingsrepresentant for Rødt, til Vårt Land.

Fafo-rapporten som er bakteppet for Brennas utspill, viser blant annet at det finnes folk som opplever «stor matusikkerhet» som står i kø hos veldedige organisasjoner i 2023.

– Konklusjonen fra undersøkelser gjennomført av Fafo, Sifo og frivillige organisasjoner viser at vi nå har fattigdom av gammel type, altså at folk ikke har råd til det nødvendigste for å overleve. Det er sjokkerende at den ansvarlige ministeren er mer opptatt av å betvile fakta enn å gjøre noe med dette, sier Kristjánsson.

Rapporten fra Fafo viser også at omtrent hvert fjerde i matkøene er født i Norge. I denne gruppen var 55 prosent på uføretrygd og 12 prosent alderspensjonister.

– Man trenger ikke å være rakettforsker for å legge sammen to og to her. Minsteytelsene fra Nav er for lave til å leve verdige liv. Jeg nekter å tro at folk står i matkø dersom de ikke har behov for det, sier stortingspolitikeren.

– Hjerterått

Det er ikke bare partiene på venstresiden som reagerer etter Brennas utspill.

– Jeg synes det er hjerterått av en statsråd å si dette. Hun burde ta seg en tur til matsentralene og frivilligheten og snakke med de som tar imot og deler ut, skriver KrF-leder Olaug Bollestad i en epost til Vårt Land.

– Noen ber om hjelp fordi kjøleskapet er tomt, andre for å slippe å ta barna ut av fritidsaktivitetene. De har sine grunner til å stå der, mener KrF-lederen.

Hun er ikke uenig i at det å få folk i arbeid bør være en prioritet.

– Men det hjelper ikke å få jobb til sommeren hvis det er trangt nå. De fleste som står i køene opplever det krevende å be om hjelp. Dette er en arrogant uttalelse fra en statsråd som har ansvar for både arbeid og sosial-feltet, skriver Bollestad.

– Flere må i jobb

Anna Molberg (Høyre) sier at hun ikke tror noen står i matkø fordi de har lyst. Hun mener at den største forskjellen i Norge er mellom de som har en jobb og de som ikke har det.

– Å få flere i jobb er det viktigste tiltaket mot fattigdom, skriver Molberg i en e-post til Vårt Land.

Høyre-politikeren sitter i arbeids- og sosialkomiteen.

– Der Rødt bare vil øke ytelsene, mener Høyre vi må hjelpe folk med å håndtere økte utgifter, og samtidig sørge for at flest mulig kan bli uavhengig av hjelp fra det offentlige og forsørge seg og sine av egen inntekt, skriver hun.

– Vi må spleise de ledige jobbene med de ledige menneskene, og sørge for at flere arbeidstakere får riktig kompetanse og vitnemål.

Hun mener at med Høyres alternative budsjett ville en vanlig familie med to små barn fått cirka 5000 kroner mer i skattelette og 11.500 kroner mer i barnetrygd.

– Vi gir også gratis kjernetid i barnehagen for flere familier, og sørger for barnehageplass til desemberbarna fra fylte ett år.

Ser rødt

– Samtidig som forskere advarer mot at Norge kan få en fattigdom vi ikke har sett i etterkrigstiden, antyder Tonje Brenna i dag at folk står frivillig i matkø, skriver Frp-leder Sylvi Listhaug i en Facebook-oppdatering.

Listhaug peker på en rapport fra september som viser at seks prosent av norske husholdninger nå har så dårlig økonomi at forbruksforskningsinstituttet SIFO sier de er «ille ute».

– Hvis ikke Støre og hans to nestledere nå forstår alvoret er det ikke rart at velgerne vender dem ryggen, skriver Listhaug.

MDG-leder Arild Hermstad kaller Brennas utspill «uverdig» og mener Tonje Brenna minner om Ebenezer Scrooge fra Charles Dickens julefortelling.

– Brennas utspill er en ansvarsfraskrivelse i møte med den største fattigdomskrisen vi har sett i Norge på lang tid. Hun bør holde seg unna å spekulere i folks motivasjon, og heller komme med politiske løsninger. Ikke legg stein til byrden for de som trenger det mest ved å stigmatisere dem, skriver Hermstad på Facebook.

Også regjeringens budsjettpartner SV mener utspillet ikke står seg.

– Dette er skuffende. Regjeringen burde gjøre noe for å øke kjøpekraften til folk i stedet for å spekulere i om folk fritt velger å måtte stå og be veldedigheten om å få mat på bordet, sier leder i arbeids- og sosialkomiteen Freddy André Øvstegård (SV) til NTB.

Får trøst fra Venstre

Reaksjonene fra opposisjonspartiene er dog ikke helt ensartet. Noen tar Brenna i forsvar, også utenfor regjeringskontorene.

– Kanskje - bare kanskje - burde det være mulig, også for de mest triggerhappy her inne, å legge til grunn at Tonje Brenna ikke hatar fattigfolk og vil dem alt vondt? spør Sveinung Rotevatn (V) på en annen målform i en melding på X, mediet tidligere kjent som Twitter.

Han mener reaksjonene Brennas intervju i Vårt Land er et eksempel på at folk av og til tolker hverandre i aller verste mening på det sosiale mediet.

– Kanskje hun bare mente at noen av de som står i matkø strengt tatt har råd til mat, men bare vil prioritere noen kroner til å kjøpe julegaver til barna sine? Det er jo i tilfelle svært forståelig, skriver Rotevatn som svar på spørsmål om hva han tror arbeids- og inkluderingsministeren mente.

Organisasjonene reagerer

Vårt Land har også snakket med noen av organisasjonene som deler ut mat i Norge. Der møter statsrådens utspill liten forståelse.

– Vi vet at det er veldig sammensatte grupper som mottar mathjelp, og dette utspillet er fryktelig stigmatiserende av folk som trenger hjelp, sier Per Christian Rålm, daglig leder i Matsentralen Norge.

Styreleder Lasse Storvik sier det hele er «tonedøvt», mens Frelsesarmeen inviterer statsråden til å bli med på juleutdeling.

Endret fredag 1. desember kl. 22:00: I en tidligere utgave av denne artikkelen ble arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna referert til som arbeids- og sosialminister. Denne tittelen har ikke vært i bruk siden 2021.