– Står du i matkø fordi du kan, eller står du i matkø fordi du må, spør Tonje Brenna.
I dette intervjuet med Vårt Land, gjort under LO Stats kartellkonferanse på Gol forrige uke, kaster Arbeiderpartiets nestleder og nye arbeidsminister seg inn i debatten om fattigdom og voksende matkøer i Norge.
– Det er ulike grunner til at folk bruker frivillighetens matsentraler. Noen tar imot mat for å bruke penger på andre ting, som er naturlig for folk å gjøre. Hvis alternativet er å gå sulten, så er det et større problem, utdyper Brenna.
Ny Fafo-rapport kaster lys, Tonje Brenna trekker slutninger
Nylig kom Forskningsstiftelsen Fafo med en rapport om hvem som står i matkøene. Tonje Brenna trekker fire slutninger basert på den:
- Matkøene skyldes ikke at ytelser er for lave, men at vi må få flere i jobb – særlig flyktninger fra Ukraina og Syria.
- Arbeidsministeren advarer mot å svare med midlertidige krisepakker, slik som julekrisepakken Rødts Mímir Kristjánsson har etterlyst i Vårt Land.
- I stedet forsvarer Brenna sosialhjelp, velferdsstatens «nødhjelp», som løsning for pensjonister og uføre som sliter i dyrtiden. At flere må spe på med sosialhjelp, kaller hun en «naturlig konsekvens» av dyrtiden.
- Overraskende mange i køene har barn. Virkemidler må «skrus på» og barnefamilier få mer hjelp.
– Skal vi svare på problemene til menneskene i matkøene, må vi vite hvem de er og hvilke behov de har, konstaterer Brenna.
Derfor sier de at de står i matkø
Velger folk å stå i matkø fordi de kan? Vårt Land har sjekket Fafo-rapportens funn om hvorfor mennesker står i matkø. Kort oppsummert oppgir de spurte tre grunner:
- «Stor matusikkerhet»: matnød.
- «Mild matusikkerhet»: trengs for et «ernæringsmessig forsvarlig kosthold».
- Husholdering: mathjelp er en måte å spe på et knapt budsjett for å ha noe å gå på.
Hva så med ukrainerne i matkøene? For noen gir matposene mulighet til å hjelpe familie eller venner i hjemlandet med litt penger. Men for få er intervjuet til å si hvor vanlig det er, ifølge forskerne.
«Det er snarere likheten enn forskjellen i matposemottakernes motivasjon som er slående», heter det i rapporten.
Advarer mot krisepakker i julen
I det vi går inn i adventstiden, presser Rødt regjeringen fra venstre med krav om en krisepakke og advarer om en fattigdomskrise. Også SV presser på.
Tonje Brenna advarer derimot mot krisepakker for dyrtiden som svar på matkøene:
– Basert på Fafo-rapporten, så er ikke det nødvendigvis svaret.
Tallene viser at det er arbeid som trengs, mener hun:
- 79 prosent i matkø var uten tilknytning til arbeidslivet da undersøkelsen ble gjort. Bare tre prosent hadde fulltidsjobb.
- 40 prosent kom fra Ukraina og 13 prosent fra Syria. Kun 25 prosent oppga å være født i Norge.
– Den store gruppa i disse køene, er folk utenfor arbeidslivet. Vi må gjøre mer for å inkludere flere i jobb, konkluderer Brenna.
Overfor Dagsavisen har statsråden skissert to grep for å hjelpe ukrainere og nye flyktninger i jobb (se faktaboks).
---
Dette foreslår Tonje Brenna
- Yrkesretting av introduksjonsprogrammet. Blant annet sette folk i kontakt med mulige arbeidsgivere raskere.
- Tilbud om kurs som gjør at flyktninger kan bruke kompetanse og arbeidserfaring fra hjemlandet i det norske arbeidslivet.
---
Hva med de norske i matkø?
Fafo fant også at om lag hver fjerde i matkøene var født i Norge. I denne gruppen var 55 prosent på uføretrygd og 12 prosent alderspensjonister.
Seks av ti oppga å ha benyttet seg av matutdelinger regelmessig i mer enn to år.
– De er vel hindret fra å jobbe på grunn av helse eller alder? Skal de bare stå i matkø?
– Veldig mange på ulike inntektssikringsordninger, opplever virkelig ikke å ha det fett. Ganske mange har det veldig vanskelig. For alle som opplever å være så fattige i Norge at de må ta imot gratis mat, så er det krise, sier Tonje Brenna.
Forsvarer sosialhjelp som løsning for uføre og pensjonister
Når Vårt Land spør Brenna om nivået på ytelser som uføretrygd må økes for å hjelpe mennesker i matkø, lyder svaret til slutt:
– Du hører at jeg ikke kan svare på akkurat det nå.
I stedet leverer arbeidsministeren et forsvar for sosialhjelp-ordningen, velferdsstatens «nødhjelp», som løsning for uføre og pensjonister som ikke får endene til møtes i dyrtiden.
– Vi finner aldri det perfekte nivået på de sentralt gitte satsene på ytelser som uføretrygd. Men vi må ta i bruk hele sikkerhetsnettet i velferdsstaten vår. Og der er sosialhjelpen noe som kommer i tillegg, sier Brenna.
Ifølge Nav er sosialhjelp «en midlertidig støtte du kan få hvis du ikke kan dekke nødvendige utgifter selv». Man kan søke om sosialhjelp på toppen av både uføretrygd, pensjon og lønn. Så må Nav vurdere hver enkelts behov.
«En naturlig konsekvens» av dyrtiden
Brenna kaller det en «naturlig konsekvens av situasjonen vi er i» at antallet som ber om sosialhjelp øker.
– Jeg skulle ønske ingen trengte det, men det er også bra at folk kan be NAV om hjelp. Altfor mange med krav på hjelp, henvender seg aldri til Nav, sier Brenna.
Regjeringen har presisert at Nav skal ta ekstra hensyn til om man har barn, eller ekstra utgifter til jul, når sosialhjelpen utmåles.
– Det underbygger poenget mitt: Det skal ikke være nødvendig å bevilge tusen kroner mer i sosialhjelp i julen, slik Stortinget har gjort et par ganger nå, sier arbeidsministeren.
– Er det rimelig å henvise uføre og pensjonister som har stått i matkø regelmessig over lengre tid til sosialhjelp, som jo skal være en midlertidig støtte?
– Uføre og pensjonister skal være sikret en anstendig inntekt å leve av. Derfor reguleres uføretrygden hvert år, slik at utviklingen skal speile lønnsveksten. Alderspensjonistene fikk også et godt trygdeoppgjør i år. Så kan vi alle trenge ekstra hjelp i perioder, og da kan NAV og sosialhjelp være en løsning.
Regjeringen har varslet forslag om endringer i pensjonssystemet. I Dagsavisen lovet Brenna for noen uker siden at uføre ville få bedre pensjon med justeringene.
Vakte debatt også i Ap
Regjeringspartiene Ap og Sp forhandler nå om neste års statsbudsjett med SV. I slike situasjoner pleier ikke regjeringen å lansere nye, sosialpolitiske tiltak.
Samtidig har Ap-statsrådene og nestlederne, Tonje Brenna og Jan Christian Vestre, kommet med utspill som markerer avstand til partiene til venstre for Ap i arbeids-, sosial- og næringspolitikken den siste tiden.
Også internt i Ap har det vært ulike syn i sosialpolitikken. Før vårens Ap-landsmøte brøt det for eksempel ut debatt om nivået på minsteytelser etter at Oslo-bryåd Rina Mariann Hansen kalte arbeidslinja for et «fryktelig begrep» i Vårt Land.
Én ting overrasker Ap-toppen
Én ting overrasker Tonje Brenna i Fafos rapport: hvor mange i matkøene som har barn å fø. 53 prosent oppga at de bor med skolebarn og/eller voksne barn.
– Vi må gjøre mer for å hjelpe barnefamiliene og skru på virkemidlene så vi treffer dem. Vi må ikke falle for fristelsen til å gjøre generelle grep én måned i året, bare fordi det er jul. Velferdsstaten vår må virke hele året, sier Brenna.
Arbeidsministeren svarer ikke på hvordan regjeringen vil «skru på virkemidlene», men viser til flere grep den alt har tatt. Deriblant makspris på barnehage på 2.000 kroner, som sparer over 17.500 kroner i året for en familie med et barnehagebarn, ifølge regjeringen.
Mens forhandlingene med SV pågår vil Tonje Brenna ikke si om det er aktuelt å øke barnetrygden igjen, slik SV har fått gjennomslag for i tidligere runder.
