Aktivister drepes oftere etter geriljaen forsvant

Etter 60 års konflikt skulle det bli fred i Colombia etter 2016. En fredsavtale innebar at de 13.000 medlemmene i den største geriljaen FARC la ned våpnene.

Nå skulle det bli fred. Slik gikk det ikke.

Myndighetene klarte ikke å fylle maktvakuumet som oppsto etter FARC. I dag er det sju ulike konflikter som pågår i landet, ifølge Den internasjonale Røde Kors-komiteen. Rettighetsforkjempere kjemper fortsatt med livet som innsats. Dette er statistikken over drepte menneskerettsaktivister:

• 2020: 199 drept
• 2021: 139 drept
• 2022: 256 drept
• 2023: 127 drept (fram til og med september)

Tallene kommer fram i en rapport fra Amnesty International og UNHCR.

Filadelfo Anzola

Filadelfo Anzola var en av dem som måtte bøte med livet i fjor. Anzola var medlem av styret for menneskerettighetskomiteen i San Pablo, øst i Colombia.

Menn på motorsykkel angrep ham 6. desember i fjor. Skuddene drepte Anzola, ifølge den colombianske avisen El Tiempo.

Medlemmer av Golf-klanen mistenkes for drapet. Dette er en kriminell organisasjon og væpnet gruppe i Colombia med historiske røtter i paramilitære organisasjoner som oppsto på 1990-tallet. Gruppen er kjent for å drive med narkotikahandel og smugling.

Jani Silva

Jani Silva trues på livet fordi hun kjemper for rettighetene til 700 familier som bor og lever av jordbruk i et bondereservat sørvest i Colombia. Familiene blir regelmessig truet av væpnede grupper. Multinasjonale selskaper som utvinner olje i området utnytter naturressursene.

Hun har mottatt flere drapstrusler. Vinduene i huset hennes har gitter foran vinduene. Hun kjøres rundt i pansret bil av livvakter. Flere av medlemmene i organisasjonen hun tilhører har allerede blitt drept.

Kidnappet av gerilja

Det internasjonale søkelyset rettet seg igjen mot Colombia da faren til Liverpool-fotballspilleren Luis Diaz ble kidnappet i oktober. Den katolske kirken spilte en rolle da han ble løslatt etter 13 dager.

Bak kidnappingen sto geriljaen ELN som nå forhandler om en egen fredsavtale. Norge er såkalt garantist i forhandlingene, samme rolle som vi spilte i forhandlingene i forkant av 2016-avtalen med FARC. Etter brudd i forhandlingene ble de gjenopptatt for ett år siden.

---

COLOMBIAS KRISE

• Den væpnede konflikten i Colombia har pågått i over 60 år.
• 9 millioner er ofre for krigen.
• Mer enn 450.000 ble drept som følge av konflikten (1958-2016). Over åtte millioner ble tvangsforflyttet.
• Norge har vært involvert i freds- og forsoningsarbeid i Colombia i flere tiår, inkludert i en rekke dialoginitiativ mellom skiftende regjeringer og de colombianske geriljagruppene FARC-EP og ELN.
• Norge har sammen med FN og den katolske kirken også deltatt som observatører i myndighetenes innledende dialog med andre væpnede grupper.
• 6,7 millioner colombianere er internt fordrevet.

Kilder: Sannhetskommisjonens rapport og regjeringen.no

---

Jord dårlig fordelt

Hva bunner den 60 år lange konflikten i?

Kort sagt: Retten til land. Enorme landeiendommer har vært på få hender, og å fordele jord til blant andre småbønder og urfolk har vist seg å være vanskelig. Geriljagrupper etablerte seg i starten for å kjempe om land.

Staten har samarbeidet med paramilitære grupper. De væpnede gruppene ble involvert i narkotika og senere kriminalitet i iveren etter å skaffe seg penger. De tok kontroll over lokalsamfunn og tvang bønder til å dyrke koka.

Krig mellom grupper

Etter fredsforhandlingene har væpnede grupper rykket inn der FARC-geriljaen forsvant. Konflikten er ikke lenger mellom geriljagrupper og myndighetene, men i stor grad mellom gruppene. Krigen handler om hvem som får kontrollere regionene. Dette rammer også sivilbefolkningen – og menneskerettsforkjempere.

En del av forklaringen er at Colombia har svake sivile strukturer. I store, avsidesliggende områder er ikke myndighetene til stede. Politi og militære er fraværende. Sivilsamfunnet ønsker seg en stat som er til stede over alt.

I fredsavtalen fra 2016 ble det lovet at landet skulle bygges ut med skoler, sykehus og statlige institusjoner. Dette ble ikke gjennomført, blant annet fordi den forhenværende presidenten, Iván Duque, var motstander av fredsavtalen, ifølge Frank Conde Tangberg, politisk rådgiver i Amnesty International Norge:

– Han trodde ikke på den, sier Tangberg.

– Colombia er ved et veiskille

– Hvordan ser framtiden ut?

– Vi mener at Colombia er ved et veiskille. Den nåværende presidenten, Gustavo Petro, som selv har tilhørt geriljaen M19, anerkjenner rollen til menneskerettsforkjempere. Han anerkjenner at landet trenger en total fred. Forhåpentligvis vil han etterfølges av en president som også er opptatt av å beskytte menneskerettighetsforkjempere, sier Tangberg.

Hvor langt fram er det fram til en varig fred?

2016-avtalen skulle gjennomføres i løpet av 15 år. Nå – sju år etter – mener Frank Conde Tangberg at den blir vanskelig å gjennomføre fullt ut innen fristen.

– President Petros er plan er ambisiøs. Han er avhengig av å få store gjennomslag på de fire årene han er valgt. Det ser ut til at denne regjeringen har en mer robust politikk for å beskytte menneskerettsforkjempere og har større vilje til å ta fatt i rotårsakene, avvikle de væpnede gruppene og bruke rettssystemet for å rettsforfølge kriminelle.

– Hele bygda må beskyttes

– Hva må til?

– Den nasjonale beskyttelsesenheten er viktig, men tilbyr primært å beskytte enkeltmennesker. Det er som regel ikke bare én person som blir truet, men en hel bygd eller en hel organisasjon som kjemper sammen for levedyktige alternativer, for et miljø. Lokalsamfunn må derfor beskyttes kollektivt, mener Tangberg.

Urfolk og afro-colombianere har særskilte retter til sine landområder, peker han på.

– Hvordan skal Norge opptre?

– Det er viktig at norske myndigheter kritiserer tydelig når Colombia ikke ivaretar folks menneskerettigheter. De kunne vært tydeligere overfor Duque, men ga tydelig beskjed på manglene da Colombia ble vurder i FNs menneskerettighetsråd nylig.

– Blir Norge for forsiktige siden de er med på forhandlingene?

– Det er en risiko, men balansegangen er forståelig. Hvis en av partene blir negativt innstilt til Norge, er det vanskelig for Norge å spille en konstruktiv rolle, sier Tangberg.