Nyheter

Venstre med kraftig kutt i kirkebudsjettet - nærmer seg Frp

BUDSJETT-ALTERNATIV: Venstre økser bort hele 192 kirkemillioner i sitt alternative statsbudsjett og setter partirekord i kirkekutt.

Da Venstre tirsdag la frem alternativet til Støre-regjeringens budsjett, viste tallrekkene i dokumentet store kutt i Den norske kirkes rammebevilgning.

– Den støtteordningen vi har i dag er ikke bærekraftig. Derfor er det riktig å redusere den, sier Venstre-leder Guri Melby til Vårt Land.

Regjeringen foreslår at Den norske kirke skal få 2,57 milliarder kroner i rammebevilgning. Venstre vil fjerne 7,5 prosent av dem. I fjor nøyde partiet seg med å kutte fem prosent - og 125 millioner.

Dermed plasser Venstre seg nærmere Frp - som vil kutte mest av alle i «folkekirkens» midler. I fjor ville Frp hugge bort 240 millioner - noe som høstet krasse reaksjoner fra aktører på livssynsfeltet.

Venstre er nå bare 50 millioner unna fjorårets versjon fra Sylvi Listhaugs parti. Frp har ennå ikke presentert høstens utgave.

Kutter nær kvart milliard i livssynspenger

Det har heller ikke Høyre, som i fjor ville kutte 70 millioner. Men de tre tidligere samarbeidspartnerne peker altså vei mot store kirkekutt om de hadde hatt makt sammen nå.

Venstres økende «kuttisme» rammer også posten for støtte til andre tros- og livssynsorganisasjoner. Den budsjettposten vil partiet fjerne 38,3 millioner kroner fra. Totalt forsvinner 230 livssyns-millioner - altså nær en kvart milliard.

– Hvorfor ønsker Venstre økte kutt i livssynssektoren?

– Det er jo en prioritering. Med vårt forslag har vi jo fortsatt en ganske raus ordning for tros– og livssyns samfunn. Det er viktig for å sikre en praktisk mulighet for å utøve religionsfrihet, svarer Melby.

Med vårt forslag har vi jo fortsatt en ganske raus ordning for tros– og livssyns samfunn.

—  Venstre-leder Guri Melby

Hun påpeker at dagens bevilgninger ikke er bærekraftige.

– Hvorfor er dette ikke bærekraftig?

– Fordi det fører til en økning av offentlige utgifter. Det gir ikke nødvendigvis mer religionsfrihet. Støtten øker jo automatisk ut fra den modellen vi har i dag, svarer Venstre-lederen.

Venstre-leder Guri Melby og finanspolitisk talsperson Sveinung Rotevatn la fram Venstres alternative statsbudsjett.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Melby: Bør bli flinkere til å finne andre penger enn offentlige

Melby var i sin tid medlem av Stålsett-utvalget. Det la i 2013 la frem utredningen om et livssynsåpent samfunn og en helhetlig tros- og livssynspolitikk.

Men da hun troppet på som Venstre-leder i 2020, varslet hun i et Vårt Land-intervju at hun så for seg en omlegging av livssynsstøtten.

– Kuttet dere gjør ville satt Den norske kirke på prøve. Bør kirken rasjonalisere drift?

– Den norske kirke må på like linje med andre trosamfunn, tilpasse sin drift i forhold til aktivitet og medlemstall. Det vil i alle fall være riktig å ta ned den offentlig finansierte delen. Jeg mener jo at også flere trosamfunn bør bli flinkere til å finne kilder enn bare det offentlige for å finansiere sin tros- og livssynsutøvelse.

---

Rydder i penger

  • Alternative statsbudsjetter er partienes versjon av hvordan de selv ville fordelt statens utgifter og inntekter kommende år.
  • Ap/Sp-regjeringen la frem forslag til statsbudsjett 6. oktober og forhandler nå med SV om flertall.
  • I denne og neste uke kommer Stortingets partier med sine egne budsjettalternativ.

---

Et steg nærmere Frp?

Fremskrittspartiet har i senere år argumentert for at den enkelte bør finansiere mer av sin egen tro selv. All annen livssynsstøtte enn til sikring av bygg bør fjernes, mener Frp.

– Nærmer Venstre seg Frps tros- og livssynspolitikk?

– Nå får vi se hva Frp legger frem i sitt alternative budsjett. Men når offentlig støtte har økt kraftig, er det riktig å nedprioritere en videre økning. På tross av dette vil vi likevel ha en av verdens rauseste støtteordninger, svarer Melby.

– Målet har vært at Den norske kirke skal være landsdekkende - bør det justeres ned?

– Spørsmålet er jo hva som gjør at kirken defineres som landsdekkende. Vi har vært opptatt av å sikre en god grunnfinansiering av tros- og livssynsamfunnene. Det er fordi vi vet at dette er viktig for folks personlige trosutøvelse. Det er også viktig med levende sivilsamfunn. En raus støtteordning er vi for, men vi mener altså at det bør settes et tak.



Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter