– Høyre blir grønt før Ap

– Min tese er at Høyre kommer til å bli grønt før Ap blir det. Det er fordi interesseorganisasjonenes makt er mindre i Høyre enn i Ap. I Ap vil LO alltid blokkere enhver reform som vil true olje- og gassindustrien, sier Ketil Raknes.

Han er instituttleder ved Høyskolen Kristiania og også tidligere statssekretær (SV), og understreker at skal det bli endring i norsk miljø- og klimapolitikk, handler det om hva Ap og Høyre gjør.

Fredag 27. oktober la Klimautvalget 2050 fram rapporten bestilt av regjeringen Solberg om veivalgene Norge har for å kutte klimagassutslippene ned til 90-95 prosent av 1990-nivå. Utvalget foreslår å legge en plan for sluttfasen av norsk petroleumsutvinning og stoppe all leting til den er på plass. Næringen står for de største klimagassutslippene i Norge. I tillegg kommer en utslippseffekt globalt som er 10 ganger større enn Norges samlede utslipp, ifølge Klimautvalget 2050.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier til E24 at en oljesluttplan er uaktuelt.

Raknes: Undervurdert makt

Raknes har skrevet et av 15 bidrag i en utredning som Klimautvalget 2050 bestilte for å få bedre svar på hvordan klimamakt utspiller seg i Norge. Der skriver han om interessegruppene knyttet til oljeindustrien:

• «Interessegruppenes makt er en undervurdert og lite diskutert årsak til at effektive klimatiltak ikke gjennomføres i Norge og andre land».
• Sterke interessegrupper gjør at norske skattebetalere «trolig må betale for ineffektive klimatiltak som pakkes inn som viktige for ‘det grønne skiftet’, men som dypest sett bare er subsidier til de industriene det gjelder».
• En viktig lobbytaktikk er å presentere overfor Stortinget at prosjektet vil skape arbeidsplasser i distriktene der stortingsrepresentantene bor, og så la dem ta saken til Stortinget.

Raknes mener petroleumsnæringen har klart å skape inntrykk av at det er en direkte sammenheng mellom hvordan det går med oljenæringen og med norsk økonomi og den norske velferdsstaten.

Han peker også på at norske velgere siden 1990-tallet har blitt fortalt at norsk olje- og gassproduksjon og norske klimatiltak ikke er i strid med hverandre.

Vi klarte å få frem at dette ikke handlet om vår egen syke mor, men oss alle. Vi kom til å miste navet i norsk økonomi.

—  Oljelobbyist intervjuet av Ketil Raknes

Konfliktene blir tydeligere

Martin Skancke ledet Klimautvalget 2050. Han mener at det nå blir satt mer på spissen at det ikke er sikkert at oljenæringens interesser er hele Norges interesser.

– De ressursene som petroleumsnæringen trenger for å bli utslippsfrie, særlig elektrisk kraft, er kraft som også andre næringer trenger for sin omstilling.

Økende etterspørsel presser opp kraftprisene og presset på å bygge ut mer, som gir press på arealer.

– Når vi blir mer bevisst på denne knappheten, vil konfliktene tre tydeligere fram. Og det er noe utvalget beskriver ganske grundig, sier Skancke.

Departementet har sendt rapporten på en tre måneders høring.

– Det er ikke sikkert at alle enkeltforslag blir fulgt opp, men jeg tror vi kommer til å sette rammen om debatt om klimapolitikken, sier Skancke.

Han mener at det perspektivet utvalget har valgt ved å begynne med 2050 og nøste derfra, vil tvinge seg fram når 2050-målene skal tas på alvor.

– Og når det legges fram en klimamelding for Stortinget neste år, kan man ikke gå i en stor bue rundt den sektoren som i dag har de høyeste utslippene i Norge. Det vil tvinge seg fram en debatt om hvordan vi skal gjøre petroleumsnæringen konsistent med målene vi har satt.

Skancke peker også på at det er et så høyt aktivitetsnivå i petroleumsnæringen at det ikke er kapasitet til å fordøye vesentlige investeringer på en stund.

Jeg tror ikke oljelobbyen vant mange nye venner i Høyre i den runden. Jeg tror Høyre følte seg litt herjet med.

—  Ketil Raknes

Lobbykampanjen som ble en suksess

Den høye aktiviteten nå skyldes blant annet oljeskattepakken som et flertall på Stortinget vedtok i juni 2020 under koronakrisen. Raknes skriver at den bygde på det samme argumentet om arbeidsplasser langs kysten.

En lobbyist som Raknes intervjuet i 2020 og siterer anonymt, trekker fram Konkraft som suksessfaktor. Konkraft er et alliansenettverk for Offshore Norge (tidligere Norsk olje og gass), Norsk Industri, Norges Rederiforbund, NHO og LO og LO-forbundene Fellesforbundet og Industri Energi.

«Vi klarte å få frem at dette ikke handlet om vår egen syke mor, men oss alle. Vi kom til å miste navet i norsk økonomi og vi mobiliserte langs kysten over hele Norge. Det er klart at når Rederiforbundet, Norsk Industri og LO bestemmer seg for å gjøre noe sammen med oss, så blir det trøkk», forklarte oljelobbyisten overfor Raknes.

Kan bli et problem for lobbyistene

Selv om regjeringen bestod av Høyre, KrF og Venstre, var det Frp, Sp og Ap som presset fram oljeskattepakka. Daværende statsminister Erna Solberg (H) uttalte at den var «unødvendig».

«I saken om oljeskatten var det oljelobbyistene som styrte Stortinget og ikke omvendt», skriver Raknes i sin analyse.

– Dette klinger ikke helt bra i et demokrati?

– Det gjelder også i et demokrati at interessegruppene har fullt lov til å påvirke politikk. Men saken fortalte oss vel noe om at interessegruppene i den sektoren har et gjennomslag som få andre har. Den viser også at hvis H og Ap skal gå inn i en politisk forandringsprosess, vil de bli utsatt for et enormt lobbytrykk.

Men Raknes understreker at lobbysuksessen kan bli et problem for lobbyistene.

– Hvis det er noe folk på Stortinget ikke liker, er det å gi inntrykk av at de egentlig ikke bestemmer. Da vil politikerne føle et behov for å vise hvem som er sjefen i neste runde. Jeg tror ikke oljelobbyen vant mange nye venner i Høyre i den runden.

– For den som lurer på om rådene fra Klimautvalget 2050 blir fulgt, må en da se til hva som skjer i Høyre?

– Ja, ved et borgerlig flertall ved neste valg er det spesielt interessant å se på dynamikken internt i Høyre og mellom Høyre og Venstre, også hvis Venstre vokser nå, er det interessant.

– Og Frp er slett ikke for elektrifisering av oljeproduksjonen?

– Nei, men Frps strategi vil være å stå ved olje- og gassnæringen til siste dråpe. Men for olje- og gassindustrien vil det fort bli et problem hvis Frp fremstår som deres fremste beskytter, sier Raknes.

---

Klimautvalget 2050 om klimamakt og interessegrupper:

• «Investeringer i fossil energiproduksjon (...) bidrar til å opprettholde maktforhold som gjør omstilling over tid vanskeligere», s. 237
• «Utvalget inviterte et utvalg norske samfunnsforskere til å gi sine faglige perspektiver på maktforhold i norsk klimapolitikk. Petroleumsnæringens innflytelse i norsk politikk ble trukket frem av flere som en barriere mot omstilling», s. 237
• «Dersom det i prinsippet er flertall for en endring i befolkningen, men preferansene for endring er svake, kan en gruppe som er godt organisert yte effektiv motstand mot endring på tross av at de representerer et lite mindretall», s. 68
• «Veletablerte institusjoner vil ofte stritte imot endring fordi det utfordrer etablerte maktstrukturer, både ut fra egeninteresse og på grunn av press fra mektige aktører som ikke ønsker endring», s. 70
• «Det finnes institusjonelle tilbakekoblinger som gjør at de aktørene som tjener mest på de eksisterende strukturene arbeider for rammebetingelser som styrker deres interesse, som igjen gir dem større ressurser som øker deres politiske og økonomisk makt», s. 70
• «Det eksisterer (...) ofte tette bånd mellom politikere, byråkrater og næringsinteresser innenfor en gitt sektor, og ofte bytter samme personer roller innenfor en sektor», s. 70
• «En tilstandsanalyse av det norske demokratiet som ble gjennomført i 2023 anbefalte at transparens i forholdet mellom politikere og ulike interessegrupper bør styrkes for å forhindre at ressurssterke grupper får uforholdsmessig innflytelse i det politiske systemet», s. 320
• Kilde: Klimautvalget 2050: NOU: Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050.

---