Fem år siden KrFs retningsstrid – slik samarbeider de nå

– KrF samarbeider i stor grad på klassisk borgerlig vis med Høyre, Frp og Venstre. Det er dem de samarbeider mest med, sier Svein Tore Marthinsen.

Den frittstående politiske analytikeren har sjekket hvem Kristelig Folkeparti samarbeider med etter høstens lokalvalg og delt tallene med Vårt Land i anledning at det er fem år siden KrFs retningsstrid høsten 2018.

Fasiten viser at dagens KrF samarbeider:

• Klart mest med Høyre, og mer med Fremskrittspartiet enn både Venstre og Senterpartiet.
• Mer med Industri- og Næringspartiet (INP) og Pensjonistpartiet (PP) enn med Miljøpartiet De Grønne (MDG)

– KrF er en viktig bidragsyter til Høyres maktovertakelse mange steder, konstaterer Svein Tore Marthinsen.

Fem år siden skjebnelandsmøte

Torsdag er det nøyaktig fem år siden KrFs berømte «skjebnelandsmøte».

På det ekstraordinære landsmøtet valgte partiet med knapt flertall å søke regjeringssamarbeid med Erna Solberg og «blå» side i norsk politikk.

Møtet satt punktum for halvannen måned med opprivende retningsstrid i KrF og unntakstilstand i norsk politikk, som startet med at daværende partileder Knut Arild Hareide tok til orde for samarbeid med Ap og Sp fremfor Solberg-regjeringen (Høyre, Frp og Venstre).

Mye vann har rent under broen i KrF og norsk politikk siden valget ble tatt og Hareide gikk av. Hvordan samarbeider KrF i praksis fem år etter veivalget?

Samarbeider klart mest med Høyre og Frp

Vårt Land har sjekket hvilke enkeltpartier KrF oftest inngår i styringsflertall med etter årets kommune- og lokalvalg. Svaret er Høyre og dernest Frp.

Sistnevnte er partiet som på mange måter splittet KrFs tillitsvalgte og medlemmer under retningsstriden.

– Jeg kan ikke se at KrF har noen sperrer for Frp-samarbeid. Tvert imot, sier Svein Tore Marthinsen i dag.

Eter høstens valg inngår KrF i flertall med Høyre i 93 kommuner/fylker. Frp danner KrF flertall med i 71 kommuner/fylker.

Deretter følger Sp (62), Venstre (59) og Ap (41). Andre interessante funn er at KrF oftere inngår i flertall med INP og Pensjonistpartiet enn med MDG.

Valgresultatet avgjørende, men ser borgerlig tendens

Svein Tore Marthinsen mener den viktigste forklaringen på at KrF så tydelig lander ned på borgerlig side i landets kommuner, er valgresultatet. Fasit viser at to av tre bor i en Høyre-styrt kommune etter lokalvalget.

– Når Høyre gjør det så bra, er det mer naturlig at KrF ser til Høyre for å få makt. KrF samarbeidet mer med Ap før, sier Marthinsen.

Likevel mener han å se en underliggende tendens i retning mer borgerlig samarbeid etter at KrF landet ned på «blå» side i veivalget i 2018.

– Uten at jeg har tall på det, så er nok dette noe mer førende etter at KrF plasserte seg på blå side i retningsvalget, vil jeg si. Slik jeg vurderer KrF så samarbeider de i hovedsak på borgerlig side, sier Marthinsen.

Han understreker at partiet også samarbeider andre veier også.

– Det virker som KrF har lett for å finne samarbeidspartnere. De har også samarbeid med Sp en god del steder. KrF inngår fortsatt i flertall med Ap en del steder, men ikke på samme måte som med Høyre, sier analytikeren.

Er KrF da et sentrumsparti? Ja, sier Bollestad

KrF-leder Olaug Bollestad har ofte snakket om at KrF skal være «en gul midtstripe i veien» norsk politikk.

– Viser ikke snarere tallene at KrF ettertrykkelig lander ned på høyre side av den stripa og er KrF da et reelt sentrumsparti?

– KrF er et sentrumsparti. Vi kan samarbeide til begge sider, noe de ulike samarbeidene i kommunene viser. KrF skal fortsatt være den gule stripa i veien, svarer Bollestad.

KrF-lederen sier gjennomslag, ikke farge på partiene, har vært avgjørende i forhandlinger etter valget. Viktige saker har vært fritidskort til barna, mobilfrie skoler og verdig eldreomsorg, fremhever hun.

Bollestad svarer ikke direkte på Vårt Lands spørsmål om KrF har plassert seg tydeligere på borgerlig side enn før. Hun betoner i stedet at KrFs menneske- og samfunnssyn gjør dem «unike i norsk partiflora».

– KrF drar politikken mot sentrum, uansett hvordan samarbeidene ser ut, sier hun.

Slik samarbeider KrF i de ti største kommunene

I halvparten av landets ti største kommuner inngår KrF nå i politiske flertall med de tradisjonelle, borgerlige partiene Høyre, Frp og Venstre. Dette gjelder Oslo, Bærum, Asker, Lillestrøm og Fredrikstad.

I Kristiansand og Stavanger er mønsteret likt, men der inngår henholdsvis Sp og Pensjonistpartiet også, viser Svein Tore Marthinsens oversikt.

Bare i én av de ti største kommunene er KrF ikke del av flertallet. Det er Bergen og årsaken er striden om bybanen.

I Trondheim er koalisjonen KrF er en del av mer komplisert, men fortsatt med borgerlig tyngde: Høyre, Venstre, MDG, Sp og Pensjonistpartiet.

I to fylker danner KrF flertall med partier på venstresiden

På fylkesnivå er samarbeidene mer mangfoldige. Her samarbeider blant annet Høyre og Ap på tvers i Troms og i Innlandet.

KrF inngår flertallet i ni av 14 fylker (ekskludert Oslo):

• I Akershus, Vestfold og Rogaland samarbeider de med Høyre, Frp og Venstre.
• I Buskerud og Agder er bildet likt, men her inngår henholdsvis INP og Pensjonistpartiet også.
• I Finnmark har Nordkalottfolket og Sp gått sammen med den tradisjonelle borgerlig kvartetten.
• I Vestland samarbeider KrF derimot med Ap, SV, Sp, MDG og Venstre.
• I Troms inngår KrF i flertall med Ap, Høyre, MDG og Venstre.