Halverer kvoteflyktninger i krisetid. Nå rister AUF i egen regjering

Under Aps landsmøte tidligere i år gikk flere AUF-ere på talerstolen med kritikk av at Støre-regjeringen for ett år siden senket antall kvoteflyktninger fra 3.000 til 2.000.

I forslaget til statsbudsjett skjedde det motsatte av en økning. I budsjettet vil regjeringen altså senke flyktningkvoten enda mer.

– Jeg er overrasket og skuffet, sier Hoem til Vårt Land.

Hun ber egen regjering ikke stikke kjepper i hjulene hvis SV vil øke antallet i budsjettforhandlingene som snart starter. Og Hoem varsler kamp for flere kvoteflyktninger i Aps kommende arbeid med nytt stortingsprogram.

– Antallet kvoteflyktninger burde ligget på et høyere nivå enn i fjorårets budsjett, påpeker Hoem.

– Vi har vært og kommer til å være krystallklare overfor Ap: Dette er altfor lavt, sier Hoem.

Håpet på bedring. I stedet kom slanket flyktningkvote

Hoem betegner det som en «stor feil» at regjeringen senket antall kvoteflyktninger ved forrige korsvei. Derfor burde årets budsjettforslag blitt brukt til å rette dette opp.

– I asylpolitikken til Ap heter det jo at man skal tillegge anbefalingene fra FNs høykommissær stor vekt. Den er på 5.000 kvoteflyktninger. Og det tallet er man langt unna i dag, sier Hoem.

Hun påpeker at Ap under forrige landsmøte vedtok at systemet for kvoteflyktninger er den mest rettferdige måten å motta flyktninger på.

Budsjett-sjefen: 1.000 kvoteflyktninger «rett tall»

Overfor Vårt Land budsjett-dagen forsvarte finansminister

Trygve Slagsvold Vedum forsvarte størrelsen på flyktningkvoten i Ap/Sp-forslaget. Han mente 1.000 var et rett tall, siden tilstrømningen fra Ukraina er så stor for tiden.

– En annen sak er at vi må lykkes med integreringen. Hvis ikke, kan det komme til å skape konflikter og motsetninger, slik vi ser i andre land som ikke lykkes med dette, sa Vedum.

Men utenfra var reaksjoner krasse:

– Når behovet for å stille opp er størst, er det et stort svik at regjeringen foreslår å kutte antall overføringsflyktninger til 1.000, sa eksempelvis Milena Tevanovic i Norsk Folkehjelp.

---

Dalende kurve

• Det siste tiåret har kampen for flere kvoteflyktninger preget budsjettforhandlinger på Stortinget.
• Da Venstre og KrF forhandlet med Høyre og Frp var det hard kamp og til slutt seier for 3.000 kvoteflyktninger.
• I Ap/Sp-regjeringens budsjett for 2023 ble 3.000-nivået fra Solberg-tiden senket til 2.000 kvoteflyktninger. SV lot i fjor nedjusteringen passere.

---

En kamp kommer. Om Aps nye program

AUF-leder Hoem mener det er uakseptabelt å bruke mottaket av ukrainske flyktninger som unnskyldning for å redusere antall kvoteflyktninger.

– Det er ikke to grupper vi kan sette opp mot hverandre, mener hun.

AUF-lederen varsler at organisasjonen vil presse på for flere kvoteflyktninger, også gjennom et annet arbeid i partiet:

– Nå starter programprosessen i Ap. Og det er partiprogrammet som vedtar politikken til Ap. Der vil vi være tydelige. Ap skal følge anbefalingene fra FNs høykommissær.

Vi har vært og kommer til å være krystallklare overfor Ap: Dette er alt for lavt.

—  AUF-leder Astrid Hoem

Bør ikke stoppe SV-krav om flere flyktninger

– Men er løpet kjørt: Kan budsjetthøsten ende med bare 1.000 flyktninger?

– Det håper jeg ikke. Og hvis SV stiller krav om at antallet bør opp, så bør ikke vi gjøre det vanskelig for dem. Da må Ap være tydelige på at vi støtter dette. AUF kommer til tydelig å «pushe på» internt.

Men om SV vil ta kampen for flere kvoteflyktninger, er ennå uvisst. Finanstalskvinne Kari Elisabeth Kaski sa til Vårt Land før helgen at partiet måtte «komme tilbake til prioriteringene» foran forhandlingene med Ap/Sp.

[ Slakter Aps havari-skjema: – En bestilling på å få ukritiske svar ]

Forpliktelse – selv om Norge ikke er ankomstland

– Hvorfor tror du selv regjeringen landet på lave 1.000 kvoteflyktninger?

– Det må nesten regjeringa selv svare på. Med den situasjonen verden nå er i, med millioner av mennesker på flukt, må Norge være med og ta sitt internasjonale ansvar, svarer AUF-leder Hoem.

Hun forventer at kvote-forslaget for 2024 ikke blir en mal for fremtiden.

– Hvis man er opptatt av at asylsystemet i Europa skal bære, kan ikke vi som sjelden er førsteland for ankomster, være dem som kutter i kvoteflyktninger, sier AUF-lederen.