– Du vet, ingen er bare det du ser, sant?
Marte Mjøs Persen smiler lurt når hun tenker på skolefotografiet av seg selv for 30 år siden. Der gliser en tenåring med hanekam-sveis tilsynelatende bekymringsløst mot oss.
Vårt Land er med arbeidsministeren fra Arbeiderpartiet på valgkampbesøk i Romerike i Akershus. Mellom møter med unge i Nittedal og ildsjeler på Strømmen storsenter snakker Persen om:
- Hvordan hun som fagottspillende pønker droppet ut av skolen.
- Hennes fortid som Rød Valgallianse-nestleder og hvorfor kamp mot kontantstøtte er personlig.
- Arbeidslinja og ukrainske flyktninger.
[ Nikolai Skogan var i bitter strid før han forlot partiet. Nå har KrFs hjemvendte sønn ]
Slår tilbake mot strømkritikere og røper hemmelighet
Persen har bekledd to av de tyngste ministerpostene de siste to årene. I strømkrise og dyrtid har hun hatt ansvar for både energi- og sosialpolitikk.
Det virker som hun trives bedre med å diskutere arbeidsinkludering enn å bli grillet om kraftsystemet på TV som olje- og energiminister.
– Har du havnet på riktigere hylle nå?
– Å være energiminister er noe av det mest givende jeg har gjort. Andre land kopierer nå strømstøtteordningen vår mens kritikernes forslag står igjen som en historisk parentes, svarer Persen kontant.
Hva som var rett hylle for henne, visste derimot ikke tenåringen Marte Mjøs Persen da hun nærmet seg slutten av skoletiden tidlig på 1990-tallet.
I sommer røpet arbeidsministeren en hemmelighet på Facebook: Hun droppet ut av videregående skole.
Droppet ut: – Var ikke moden nok
Nå snakker Persen for første gang til pressen om hvorfor hun hoppet av skolen.
Det er ingen historie om mobbing, mistrivsel eller lærevansker. Persen sier hun hadde en fin ungdomstid.
– Men jeg var ikke moden nok, tror jeg, til å fullt ut forstå at valget du tar også styrer deg i en retning og begrenser hva du kan gjøre etterpå. Hovedgrunnen til at jeg droppet ut var at jeg ikke visste hva jeg ville.
Med seg i veska har hun regjeringens ungdomsgaranti, som kom før ferien og skal sikre «tidlig, tett og tilpasset» til unge som faller utenfor.
175 millioner i år og 380 neste år skal gi om lag 360 ekstra årsverk i Nav, får Vårt Land opplyst. Egne veiledere skal følge opp unge i tråd med garantien og samordne innsats.
– Ville det vært noe for deg som ung?
– Hjelp til å finne min vei hadde vært nyttig, men mange bruker jo tid på det og det er ikke noe farlig det, svarer Persen.
– Spilte fagott og hørte på pønk
– Hva slags type var du? Hva slags musikk hørte du på?
– Jeg spilte fagott i symfoniorkester og hørte på pønkemusikk, sier statsråden og ler.
– En hipster altså?
– Du vet, ingen er bare det du ser, sant? Jeg hører fortsatt på pønk, klassisk og rock’n’roll.
– Var det et opprør?
– Det var en annen tid. Heldigvis tar vi ungdom mer på alvor nå. Jeg ønsket ikke noe annet enn å slutte på skolen. Min agenda var at ungdom skulle ha et eget Ungdomshus i Bergen.
Arbeidsledig: – De andre suste videre mens jeg sto på stedet hvil
Tidlig på 1990-tallet var det høy arbeidsledighet blant unge og bakrus fra jappetiden.
– Jeg var heldig, fikk jobb raskt og verdifull arbeidserfaring, som jeg har hatt nytte av senere i livet. Jeg angrer ingenting og tror jeg har blitt et bedre menneske av det. Men det var ikke noen enkel vei, sier Persen i dag.
Etter hvert ble hun arbeidsløs mens vennene «suste videre i livet sitt» med fagbrev ut i jobb, eller for å studere på universitetet.
– Det hørtes gøy ut mens jeg var på stedet hvil, minnes Persen.
Derfor gikk hun tilbake til skolebenken tre år etter at hun hoppet av. Med tiden ble det studier ved universitetet.
Personlig kamp mot kontantstøtte
Persen har vært åpen om trang økonomi som ung alenemor på 1990-tallet.
– Det er krevende å stå utenfor. Du mister døgnrytmen. En ting er pengene, men vi trenger alle fellesskap og å få bidra med noe meningsfullt.
På samme tid innførte Kjell Magne Bondevik (KrF) og sentrumsregjeringen kontantstøtten.
– Den syntes jeg var utrolig urettferdig. Ikke bare skulle jeg som ung alenemor betale 3.000 kroner i måneden for barnehage. Jeg skulle også få 3.000 mindre enn privilegerte mennesker, som hadde råd til å la være å jobbe.
Oppvekstpolitikk ble en hjertesak for Persen, som gikk inn i studentpolitikken. Det ble starten på et langt politisk liv.
[ Sønnen til en NRK-topp og barnebarnet til en skolesekk-magnat vinner trolig Kristiansand ]
Var RV-nestleder, vendte «hjem» til Ap
I en annen tid og galakse – Bergen i 2003 – ble Persen valgt til nestleder i Rød Valgallianse (RV) og inn i bystyret.
Statsråden virker beklemt når Vårt Land tar opp denne fortiden, som for henne føles politiske lysår unna.
I 2007 meldte hun seg ut da RV slo seg sammen med kommunistiske AKP og dannet Rødt.
– Jeg var veldig uenig i det valget.
Overgangen til Ap føltes som å komme hjem, minnes Persen, som ble vervet av dagens byrådsleder Rune Bakervik.
I dag har hun statsrådsansvar for Rødts viktigste saksfelt og synes partiene samarbeider godt der interessene er felles:
– Men vi kommer aldri til å samarbeide med Rødt i regjeringen, og budsjettsamarbeid er helt usannsynlig. For Ap er arbeid til alle jobb nummer én. Jeg opplever ikke at det er Rødts viktigste sak.
Arbeidslinja og ytelser
I vinter brøt det ut debatt i Ap om arbeidslinja. I Vårt Land kalte Oslo-byråd Rina Mariann Hansen prinsippet om at arbeid alltid skal lønne seg mer enn trygd for «fryktelig» og «utdatert».
I vår konkluderte DN med at «Ap har forlatt den strenge delen av arbeidslinja», etter å ha sjekket 25 år med Ap-programmer.
Borte er budskap om at arbeid alltid må lønne seg fremfor trygd. I stedet vektlegges «gulrot» og arbeidsinkludering.
– Har Ap moderert arbeidslinja over tid?
– Den utvikler seg nok hele tiden. Vi skal stille krav, men må også gjøre folk i stand til å arbeide. Vi har veldig lav arbeidsledighet i Norge. Unge som likevel står utenfor mangler enten kvalifikasjoner, har psykiske lidelser eller helseutfordringer. De må få hjelp hvis de er syke samtidig som de får bistand til å komme i jobb.
Nivået på sosiale ytelser i møte med dyrtiden har også vakt debatt i Ap. Ifølge Persen har regjeringen nå «stort sett kvittert ut» et vedtak fra Ap-landsmøtet om å øke de laveste ytelsene.
---
Marte Mjøs Persen (f 1975)
- Arbeids- og inkluderingsminister i Støre-regjeringen. Tidl. olje- og energiminister i samme regjering.
- Ordfører for Ap i hjembyen Bergen fra 2015 til 2021.
- Nestleder i Rød Valgallianse fra 2003 til 2007.
- Bachelor i kultur og samfunnsfag (litteratur og sosiologi).
- Kilde: Wikipedia
---
Å kunne si ja til yoghurt
Blant Aps statsråder er det minst to mangemillionærer. Er Persen den eneste blant dem som vet hvordan det er å ha dårlig råd?
– Nei, kulturminister Lubna Jaffery vet også hvordan det er. Ellers synes jeg vi utfyller hverandre godt, sier Persen om det.
– Har du vært gjennom en klassereise?
– Ja. Ikke som generasjoner før meg, men jeg har også gjort en klassereise.
Ap-toppen husker «utrolig godt» første gang hun fikk lønn på konto fra en «hel, fast jobb».
– Jeg var vant til å si nei til alt sønnen min spurte meg om av ekstra ting. Jeg hadde fått lønn da vi var i butikken, og han spurte meg «mamma, kan jeg få en yoghurt»? Og min innskytelse var jo å si nei, det er ikke lørdag. Og så kunne jeg si ja. Det er en veldig stor forskjell.
Frykter Ukraina-flyktninger blir jobbtapere
Som inkluderingsminister har Marte Mjøs Persen også ansvar for integrering og mottak av flyktninger.
Nylig meldte Vårt Land at ukrainske flyktninger ikke kommer seg ut i arbeid. Mange må be om økonomisk nødhjelp.
Persen erkjenner at flere flyktninger har kommet enn antatt. Presset øker på boliger og tjenester. En god porsjon har utdanning, men engelsken er dårligere enn mange nok håpet. Nå advarer inkluderingsministeren:
– Jeg er bekymret for at vi lar en ny gruppe bli tapere på arbeidsmarkedet.
Anslag tilsier at halvparten går direkte ut i arbeid etter introduksjonskurs, ifølge Persen. Nå maner statsråden offentlige og private arbeidsgivere til Ukraina-dugnad for å få enda flere i jobb.
– Vi må nok senke litt på kravene og ta inn flere som ikke kan perfekt norsk. Jobb er den beste måten å lære det på og vi trenger arbeidskraft.