To røde partier bykser frem - sender Støre ned

Norstats stortingsmåling for Vårt Land og Dagbladet i september gir et markant hopp for de to partiene på venstre kant. I målingen er ikke det borgerlige flertallet så solid som tidligere i år. Og Ap får igjen nedslående tall:

• Fall til 17,5 prosent gir Ap partiets dårligste oppslutning siden mars.
• Høyre er nøyaktig ti prosentpoeng større enn dem – og får 27,5 prosent.

Norstats septembertall sender også et varsel om styrkeforhold i det som blir den nye, lange valgkampen fram mot stortingsvalget i 2025.

– Målingen viser et mer oppsplittet bilde av norsk politikk Og det borgerlige flertallet er ikke veldig sterkt, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.

Slik rykker de rødeste på Stortinget frem

For på venstre kant i norsk politikk skjer det i Norstats tall tydelige endringer:

• Rødt rykker frem hele 1,9 prosentpoeng etter krisesommeren. Nå samler partiet seks prosent av velgerne.
• SV er månedens gallupvinner: frem 2,1 prosentpoeng til 10,2.

Samlet får de to partiene til venstre for Ap 16,2 prosent. Da er det en avstand på bare 1,3 prosentpoeng opp til Arbeiderpartiet.

Valgforskeren: Derfor skjer det en venstredreining

– Et tegn på at norske velgere blir rødere igjen?

– Dette kan leses som en venstredreining internt på rødgrønn side, svarer Bergh og gir en tolkning:

– SV og Rødt gjør det erfaringsvis bra blant de unge, høyt utdannede og folk i byene. Den unge generasjonen er mer radikal – og mindre tilbøyelige enn voksne til å stemme Ap, sier han.

Men hvorfor styrker de to røde partiene seg akkurat nå? Bergh minner om Aps problemer som styringsparti – og habilitetsskandalene den siste tiden.

– Disse bidrar vel til den trenden vi nå ser. For Ap er det krevende å ha regjeringsansvar. For Rødt og SV er det lettere å være i opposisjon.

SV-sjefen med løpesedler – slik forklarer hun bykset

På septembermålingen taper Ap til alle partier – minus KrF. Fallet skyldes ikke økning i velgere på gjerdet, slik Vårt Lands kommunemåling nylig viste.

Over hundre tusen av Aps 2021-velgere oppholder seg nå i Høyre, Frp og Venstre. Men Rødt og SV øker nå velgerfangsten fra Ap. Sammen henter de over 50.000 velgere.

Vårt Land møter en svært tilfreds SV-leder Kirsti Bergstø i Oslo sentrum. Der starter hun dagen med å dele ut valgbrosjyrer til folk som skal på jobben.

– Det er veldig gledelig at en samlet venstreside her går frem. Det betyr noe, fordi det trengs en økonomisk omfordeling når dyrtida tærer på folks økonomi. Og vi trenger kraftfulle grep for miljøet, sier hun.

Bergstø trosset spådommer

Bergstø overtok som SV-leder i mars. Da hun ble valgt, var det også pressespekulasjoner om at skiftet fra Audun Lysbakken til Bergstø ville svekke partiets oppslutning.

Men siden da har SV på Vårt Lands målinger alltid vært notert over valgresultatet på 7,6 i 2021. Og i september er SV altså gallupvinneren hos Norstat.

– Hva er årsaken til at SV går frem med deg som leder?

– Jeg tror mange stemte for en tydelig brudd med høyrepolitikk og en ny politisk kurs ved valget i 2021. SV har vært drivkraft for dette – og jeg tror velgere ser det.

Dette kan leses som en venstredreining internt på rødgrønn side.

—  Valgforsker Johannes Bergh

Er Rødt-oppturen en «Sneve-effekt»?

Marie Sneve Martinussen overtok lederposten i Rødt etter at «brille-bråket» felte Bjørnar Moxnes. Og nå vokser Rødt igjen.

– Er det en «Sneve-effekt» som løfter partiet?

– Dette er en Rødt-effekt. Vi har tusenvis av kandidater og medlemmer som er ute i valgkampen og snakker med folk, svarer Martinussen.

Hun tror det får betydning at Rødt og SV sammen nærmer seg Aps størrelse. Martinussen forklarer fremgangen med at velgere etterspør tydeligere politikk for rettferdighet. Og at velgerne oppfatter at de to partiene utgjør en forskjell.

– Det trengs en sterk kraft fra venstre for å drive fram kraftfulle tiltak som løser forskjellskrisa, skriver hun til Vårt Land.

Kjempesmell for nytt parti – på stortingsgallup sliter KrF

Høyre, Frp og Venstre ville i september fått 85 representanter – nøyaktig det tallet som trengs for flertall på Stortinget. Med KrFs tre representanter ville borgerlig side mønstret 78. Og Høyre ville alene fått mer enn regjeringspartiene Ap og Sp til sammen.

På forrige Vårt Land-måling var nye Industri- og næringspartiet (INP) over sperregrensen. INP var «på vippen»: hadde muligheten til å avgjøre regjeringsspørsmålet i norsk politikk.

[ Her kan det bli livssynsbråk etter valget. Ap har kirkevri på lur ]

Men i september går INP på en solid velgersmell og mer enn halveres. Partiet går ned hele 2,7 prosentpoeng og får null mandater. På målingen er dette eneste endring utenfor feilmarginer.

• Høyre synker 0,8 prosentpoeng, men er med 27,5 prosent fortsatt det desidert største partiet.
• Venstre faller nesten prosentpoenget ned fra sterke 6,3 prosentpoeng sist. Nå får partiet 5,4.
• Og i motsetning til Vårt Lands kommunemåling ligger KrF klart under fire prosent og sperregrensen. Bare 3,5 ville stemt KrF.

Frp i vinden – får årets beste tall

På borgerlig side er det Frp som styrker seg. Oppslutning på 13.8 prosent er årsbeste for Sylvi Listhaugs parti.

Frp taper på langt nær så mye velgere til INP som tidligere i år. Og henter tilbake velgere fra hjemmesittergruppen.

– Frp har markert seg i valgkampen. Det har alltid vært slik at Høyre og Frp deler litt på velgere seg imellom, påpeker Bergh.

Senterpartiet går et halvt prosentpoeng frem til 6,8. Og som i kommunebarometeret taper MDG oppslutning. Nå er partiet igjen under sperregrensen med 3,7 prosent.