Kjære Samlivspanelet
Kjæresten min har kjøpt pride-flagg til vårt barn på fire år og anser det som uproblematisk at hun skal få delta i det lokale pride-arrangementet, som her på landet går under navnet «karneval».
Jeg på min side synes dette er høyst problematisk. Det er ikke fordi jeg ikke støtter pride. Jeg synes at folk skal få gjøre hva de enn vil, så lenge det ikke går utover noen andre. Men jeg synes det er vanskelig at samboeren min har bestemt dette uten at vi har snakket sammen om det på forhånd.
Videre mener hun at pride ikke er en politisk markering, og her er vi uenige. Det er vel ingen tvil om at pride er en politisk markering? Og det mener jeg uansett at det burde være også! Det som blir vanskelig for meg er at jeg mener barn burde bli skånet for introduksjon til enhver politisk bevegelse, så lenge de ikke har kapasitet til å forstå hva det innebærer.
Jeg opplever at min samboer hverken forstår, eller støtter mitt ståsted, og jeg finner dette svært utfordrende. Jeg blir i tillegg redd for at våre ulike verdisyn vil skape større vansker for oss i fremtiden. Jeg setter pris på alle gode innspill.
Vh, Prosessen
Kjære Prosessen
Pride politisk eller ikke?
Du tenker at Pride er en politisk markering, og det er ikke vanskelig å være enig i det. Enkelt sagt handler jo politikk om hvordan vi ønsker at samfunnet vårt skal forvaltes, og hvilke plikter og goder vi som samfunnsborgere har. De politiske partier bygger sin politikk på ulike verdier og verdisyn. Og forstår vi pride-bevegelsens anliggende som en kamp for mangfold, inkludering og menneskerettigheter, er det svært mange som stiller seg bak disse verdier.
Det som for noen blir problematisk er koblingen til Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (FRI). Her kan ligge store uenigheter i synet på hva pride er, og hva pride-markeringen betyr. Hvorvidt akkurat den delen preger deg og din samboers ulike syn på saken sier du ikke noe direkte om. Men uansett kjenner du selv på kroppen hva ulikt syn på pride-markeringen gjør med deg og ditt forhold til partneren. Og ikke minst samarbeidet som foreldre.
Stor sak oppfattet som liten?
Foreldresamarbeid: Du beskriver det vanskelig at samboer har bestemt at deres felles barn deltar i pride-parade, utstyrt med regnbueflagg, uten at du er involvert i beslutningen. Det kan forståelig nok oppleves som «overkjørende», at ikke du og dine synspunkter tas med i betraktning.
Samtidig kan det høres ut som at din samboer ikke ser grunn til å problematisere dette? Kanskje hun derfor ikke tenkte at det var noen kontroversiell, eller stor sak mellom dere som foreldre?
Barn og politikk
Du mener at barn ikke bør delta i politiske markeringer og at de bør ha alder og modenhet nok til selv å vurdere hva de vil markere politisk. Og du er på ingen måte alene om å ha en slik holdning. Det har gjennom historien vært ulike politiske saker som har reist samme problemstilling. Debatten har eksempelvis vært oppe mange ganger i forbindelse med kvinnefrigjøringsdagen 8. mars, og hvorvidt foreldre kan, eller ikke skal, ta med barn i 8. mars-tog.
Uansett hvilke standpunkter eller meninger den enkelte har, er det ikke til å komme forbi at vi som foreldre påvirker våre barnas holdninger og verdier. Noen ganger slutter de seg til det de fikk med seg da det vokste opp, mens andre ganger bryter de med det vi som foreldre sto for. Og vår påvirkning som foreldre kan være både tydelig uttrykt utad, eller mer gjennom hva vi praktisk står for i hverdagene gjennom barnas oppvekst. Når de får stemmerett, får de mulighet til å ta politiske valg selv.
Redd for fremtiden
Like barn leker best sies det. Samtidig er ikke ulike verdisyn i parforhold og foreldresamarbeid uvanlig. Men det er viktig å føle seg forstått fra sitt ståsted, noe du opplever å ikke ha blitt i denne saken. Det høres så pass alvorlig ut at det nærmest rokker ved noe grunnleggende i forholdet mellom dere? Du har rett og slett blitt redd for fremtiden deres sammen, når dere har så ulike verdisyn.
Akkurat nå er det pride som er tema, men det kan også være andre grunnleggende verdier som kan bli utfordrende. Derfor høres det nødvendig ut at du tar dette på alvor. Som foreldre vil man stadig bli utfordret på nye verdivalg og grensesettinger etter hvert som barna vokser til.
Snakk sammen!
Dere er samboere, dere har barn sammen og det er mye som står på spill når du har begynt å bli redd for en fremtid sammen med henne. Jeg vil anbefale deg å fortelle henne dette. Sett av tid og ro til å utforske hverandres tanker, holdninger og følelser om grunnleggende tema i parforholdet deres. Det gjelder også ønsker for hvordan dere snakker sammen, og involverer hverandre som foreldre, så vel som viktige verdispørsmål for hver og en av dere. Vær tålmodige og nysgjerrige.
Kan ulike syn være en berikelse? I mange av livets spørsmål er det ikke alltid et rett og et galt svar. Ulikheter mellom oss som mennesker handler jo ofte om det, noe som kan bli ekstra utfordrende i parforhold. Samtidig kan passe store forskjeller være stimulerende, og utviklende. For barn kan det å leve i en familie med foreldre som har ulike syn, men utviser respekt, romslighet og kjærlighet gi en god ballast i livet.
Lykke til videre i en viktig prosess.
Beste hilsen
Bente Barstad