Nyheter

Equinor og partnere sparer 31,4 milliarder kroner på elektrifisering

MELKØYA: Forsker Asbjørn Torvanger mener regjeringen ikke har fortalt nok til det norske folk om hvordan kostnad og ulemper av elektrifisering på Melkøya blir fordelt på samfunnet.

Da regjeringen 8. august sa at den går inn for å elektrifisere gassanlegget på Melkøya og skal drive produksjonen med kraft fra strømnettet på land, fikk den lovord fra blant andre LO og NHO. LO-leder Peggy Hansen Følsvik sa at dette gir håp, ikke bare for landsdelen, men hele Norge.

Asbjørn Torvanger mener at det er mye som ikke kommer fram i det regjeringen sier om elektrifisering av Melkøya. Han er forsker ved Cicero senter for klimaforskning.

– Regjeringen har gått inn for elektrifisering av Melkøya fordi dette skjermer oljenæringa, som er viktig for arbeidsplasser og økonomi. Men en god del av kostnadene vil bli dekket av andre. Det spørs om folk synes at dette er rettferdig, sier Torvanger.

Sammensatt regnestykke

Ifølge regjeringen vil elektrifisering av anleggene på Melkøya ha en prislapp på 13,2 milliarder kroner. Statnett skal bygge ut kraftlinjer. Equinor og partnerne skal gi et anleggsbidrag til dette på 400 millioner kroner, rundt en femtedel av kostnaden.

Samtidig sparer Equinor og partnerne 31,4 milliarder kroner i CO₂-kostnad, det vil si CO₂-avgift til staten og kjøp av klimakvoter i EUs kvotemarked.

Asbjørn Torvanger, forsker ved Cicero senter for klimaforskning

Tar verdifull vannkraft

Regjeringen har sagt at siden elektrifisering av Melkøya kan føre til kraftmangel og høyere kraftpris, skal det bygges ut ny vindkraft. Torvanger mener dette er urealistisk at regjeringen får til. Motstanden er stor. Kraftpris og nettleie går opp, og det vil gi ulemper for lokalsamfunn og samiske interesser, og naturinngrep.

Dessuten viser Torvanger til at Melkøya må bruke vannkraft eller ha gasskraftverket som reserve, fordi vinden ikke blåser nok alle dager.

– Dersom gasskraftverket legges ned og det er lite vind, må Melkøya få kraft fra norske magasiner, som er ekstra verdifull fordi du kan regulere kraften derfra. Den er flaskehalsen i Norge, Norden og Europa, sier Torvanger.

Han mener at elektrifisering av Melkøya kan vise seg å være lite effektivt som klimatiltak i europeisk kontekst. Gass fra Melkøya kan skyve ut bruk av kullkraft i Europa. På den andre siden vil Norge kunne eksportere mindre vannkraft til Europa hvis den blir brukt på Melkøya.

Kan spare vannkraft når det blåser mer

Berit Tennbakk, partner i Thema Consulting

Berit Tennbakk er partner i konsulentselskapet Thema, og var medlem av Energikommisjonen som la fram sin utredning for regjeringen tidligere i år.

Tennbakk gjorde i vinter en analyse for Offshore Norge av klimaeffekten av å elektrifisere olje- og gassektoren i Norge. En av konklusjonene var at utslippene i Europa reduseres med rundt 80 prosent av utslippskuttet ved elektrifisering av olje- og gassproduksjon i Norge.

Vil elektrifisering av Melkøya da i samlede europeiske utslipp spare 80 prosent av de 850.000 tonn CO₂ som Melkøya årlig slipper ut?

– Tallet 80 prosent er bare en del av analysen vi har gjort. Den langsiktige effekten vil også være avhengig av kvotemarkedet og hvordan politikken utvikler seg og responderer på endringer. Men utgangspunktet i rapporten er at elektrifisering generelt vil gi en positiv stimulans og føre til at utslippene reduseres, sier Tennbakk.

Til Torvangers poeng om bruk av vannkraft som kunne blitt solgt til Europa, sier Tennbakk at all etterspørselsøkning etter kraft i Norge vil gjøre at vi eksporterer mindre. Men blir det bygd ut mer kraft, vil det motvirke at vi eksporterer mindre.

– Det er riktig at i timer der det ikke er nok vindkraft til behovet på Melkøya, vil anlegget måtte bruke vannkraft. Men da kan vi også spare vannkraft i andre timer der det blåser mer, sier Tennbakk.

Etterlyser karbonfangst

Flere partier på Stortinget ønsker å få klarhet i om karbonfangst og -lagring (CCS) kan være en god løsning i stedet for elektrifisering. SV og Frp er ifølge NTB blant partiene som krever å få se vurderingene på CCS. Hvis regjeringen ikke legger fram disse vurderingene, vil Frp støtte SV i å åpne kontrollsak mot regjeringen.

Equinor har avskrevet CCS som for dyrt. Flere forskere og leverandører sa i mars til E24 at Equinors prisanslag på CCS var altfor høye, og heller i nærheten av prisen for elektrifisering. Equinor har vist til at CCS vil kreve stans i produksjonen på Melkøya i 170 dager. Elektrifisering skal forlenge levetiden til gassanlegget med 10 år.

Tennbakk understreker at Thema i sin rapport ikke har regnet på CCS, men mener at det er interessant å avklare.

– I en samfunnsøkonomisk resonnement skal alle alternativer vurderes. Ingenting er samfunnsøkonomisk lønnsomt hvis du har et billigere eller bedre alternativ, sier Tennbakk.

Kritisk til mantra om å bygge ut mer energi

Torvanger er kritisk til at regjeringen sier at det må bygges ut mer energi.

– Vi må ha mer effektiv og forutsigbar produksjon av den kraften vi har, ikke lage mer. Å utvide produksjonen koster mye, i kroner, natur og klimautslipp.

Noe som kan gjøres er ifølge Torvanger å oppruste vannkraftverk.

– Kraftbransjen og oljebransjen er veldig gira på mer business. De ser mer fortjeneste i å bygge ut enn å gjøre eksisterende energiproduksjon mer effektiv, sier Torvanger.

---

Melkøya-anlegget

  • Melkøya ligger to kilometer utenfor Hammerfest i Finnmark, og er Europas første eksportanlegg for flytende naturgass – Liquified Natural Gas (LNG).
  • Gass fra feltene Snøhvit, Albatross og Askeladd blir ført i land til Melkøya gjennom en 143 kilometer lang rørledning.
  • På Melkøya blir gassen kjølt ned for å gjøre den flytende. Den flytende gassen blir transportert til utlandet med spesialbygde tankskip.
  • Anlegget er drevet av et gasskraftverk, som slipper ut 900.000 tonn karbondioksid årlig, som er Norges tredje største enkeltutslipp.

---

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter