For en drøy uke siden kom jordraset i Vistdalen i Molde kommune, som førte til evakuering og ødeleggelser. Kommunedirektør i Molde, Marianne Stokkereite Aasen, mener at kommunen totalt sett er forholdsvis godt forberedt, men at det er utfordrende.
– Vi er aldri godt nok forberedt på ekstremvær eller ekstreme forhold, fordi vi bor tett på og i naturen, og har bygd hus alle steder uten kanskje å tenke så mye på skredfare eller naturkrefter. Når klimaet blir mer ekstremt, skjer det flere ting.
Jordskredet i Vistdalen kom da det brått regnet veldig lokalt og intensivt.
– Det er vi egentlig ikke vant til på Vestlandet. Vi er vant til at det kommer mindre og over lengre tid. I antall millimeter nedbør var det mye mer regn i fjor sommer, sier Aasen.
Vi er aldri godt nok forberedt på ekstremvær
— Marianne Stokkereite Aasen, kommunedirektør
Riksrevisjonen kom med «alvorlig kritikk»
Riksrevisjonen kom i mars 2022 med til dels «alvorlig kritikk» av myndighetenes arbeid med å tilpasse infrastruktur og bebyggelse til et klima i endring. Den mente at myndighetene ikke har tilstrekkelig oversikt og ikke har iverksatt nødvendige tiltak for å sikre bebyggelse og infrastruktur.
En spørreundersøkelse blant kommunene viste at under halvparten har vurdert faren for naturhendelse og sårbarheten til bebyggelse og infrastruktur på lengre sikt enn 12 år. Det mener Riksrevisjonen betyr at kommunene både i planer og i beredskapsarbeid er for lite oppmerksomme på hvordan framtidige klimaforhold vil slå inn i dag og på det som planlegges utbygd.
[ Slik skal Norge bli beredt på flere hetebølger, overvann og skogbrann ]
KS: Kommunene jobber seriøst
Kommunene jobber godt med dette, understreker Torild Fagerbekk, avdelingsdirektør i KS, kommunesektorens interesseorganisasjon.
– Klimatilpasning er satt høyt på dagsorden hos våre medlemmer. Det har KS fått verifisert i flere spørreundersøkelser. Kommunene er godt kjent med egne fareområder. Det er kartlagt nok til å vite hvor det er viktig å følge med og ha høy beredskap, sier Fagerbekk.
Hun mener Riksrevisjonen har rett i at det trengs bedre samordning på tvers mellom departementer og sektorer, og gjennom alle forvaltningsnivåene lokalt, regionalt og nasjonalt.
Et aktuelt problem mange kommuner støter på, er overvann.
– Der er regelverket uklart om hvem som har ansvaret når og hvor. Kommunene kan ikke ta alt, og grenseoppgangen er ikke gjort. Det samme gjelder finansiering. Når er det kommunene, grunneier eller riktig og viktig at staten betaler? Det er foreløpig uklart, sier Fagerbekk.
Vanskelige prioriteringer
– Er det vanskelig for kommunene å prioritere klimatilpasning?
– Det er vanskelig ikke bare for kommunene, men også staten. NVE har hovedansvar for å sikre vassdragene, men må også vurdere hvor man skal bruke midlene først. Det skal prosjekteres, planlegges og bygges, og så kommer uværet gjerne et annet sted, sier Fagerbekk.
Hun viser til at det samfunnet unngår av skader ved å forebygge, er vanskelig å måle og telle økonomisk.
Vanskelig å se langt fram
Molde kommune har skredvurderinger, flomvurdering for de store vassdragene, og kvikkleireregistreringer for de største risikoområdene.
Da kommunen fikk melding om ekstremværet Hans, flyttet kommunen mannskap, etablerte krisestab, opprettet telefonnumre folk kan ringe, meldte hendelser, opprettet døgndrift med maskinelt utstyr og planlegging.
– Dette er basert på de tidligere hendelsene vi har hatt, som Gyda, da vi lærte mye og laget gode rutiner, sier Marianne Stokkereite Aasen.
Å se langt fram i tid mener hun er vanskelig.
– Vi prøver å lære av den kunnskapen vi har og erfaringene fra de som har bodd i de mest utsatte områdene i en årrekke, og samarbeide tett med Meteorologisk institutt og NVE, sier Aasen.
NVE stilte på minuttet
– Hva skal til for å få til bedre samordning?
– Det handler om ressurser hos alle parter. I situasjonen vi nå har vært i, har NVE stilt opp nesten på minuttet da vi sa at det har gått skred og trenger hjelp til å vurdere om det fortsatt er skredfare. Men NVE er ikke en beredskapsorganisasjon. Når det skjer så mye som det gjør i Norge akkurat nå, har de ikke kapasitet til å bistå alle. Det må vi tenke på framover, hvordan vi som nasjon skal være forberedt på det som kommer, hvilken kapasitet og kompetanse vi skal sitte på og hva NVE kan bistå med, sier Aasen.
– Er det behov for å avklare bedre hvem som har ansvar for forebygging og oppretting av skader?
– Grunneier håper alltid at kommunen skal ta ansvar. Å få avklart ansvar i forbindelse med overvann er kjempeviktig. Mange kommuner vil heller ikke ha økonomi til å gjennomføre det ansvaret man har. Er det da noen finansieringsmulighet når det faktisk skjer en hendelse? Det er viktig å få avklart. Overvann er det største problemet vårt når det blir store nedbørsmengder og ekstremvær, sier Aasen.
---
Fra Riksrevisjonens rapport
- I 2021 anslo NVE at det vil koste 85 milliarder kroner å sikre bygg som er utsatt for skred, flom, erosjon og kvikkleireskred mot klimaendringene etter kravene i dagens byggtekniske forskrift.
- Bare 29 prosent av kommunene hadde i sin helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse vurdert naturfare med tanke på klimaet 50 år fram i tid. 19 prosent hadde vurdert sårbarheten til infrastruktur og bebyggelse ut fra et klima 50 år fram i tid
- Rundt 191.000 bygninger ligger innenfor kartlagte fareområder for flom, skred, kvikkleire og stormflo. Fram mot 2100 kan det i noen fylker være opptil 50 prosent flere bygninger som blir utsatt for flom.
Kilde: Myndighetenes arbeid med å tilpasse infrastruktur og bebyggelse til et klima i endring, Riksrevisjonen 3. mars 2022
---
