Det har aldri blitt født færre barn per norske kvinne enn nå. Førstegangsforeldre har heller aldri vært eldre. Samtidig kommer budskapet om at vi må få fart på reproduksjonen hyppigere og hyppigere.
«Lag flere barn», sa daværende statsminister Erna Solberg (H) i nyttårstalen i 2020.
I mai fulgte Støre-regjeringen opp. Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) åpnet for store endringer i familiepolitikken for å gjøre det mer attraktivt å få barn.
– Nordmenn bør få barn tidligere og flere enn to, sa hun til VG.
Men tall fra Tromsøunderskelsen viser at tallet på både ufrivillig og frivillig barnløse kvinner øker.
Barnløshet øker
Funnene i undersøkelsen forteller at:
- Blant kvinner født mellom 1916 og 1955 var rundt fire prosent ufrivillig barnløse.
- Blant kvinner født mellom 1956 og 1975 hadde andelen økt til seks prosent.
- Blant kvinner født mellom 1916 og 1955 er mellom fem og seks prosent frivillig barnløse.
- Andelen frivillige barnløse blant kvinner født mellom 1956 og 1975 er enda høyere med mellom ni og ti prosent.
- Sekundær ufrivillighet, det vil si i tilfeller der kvinnen har fått barn, men ikke flere selv om hun har ønsket det, er enda høyere.
[ Mener Menigheten Samfundet leverte feilaktig informasjon til Statsforvalteren ]
Urealistisk med fødselsrate på 2,1
Blant tiltakene statsråd Toppe vil bruke for å øke fødselstallene, er å øke den økonomiske støtten til studenter og andre unge som bår barn, få flere familier inn på boligmarked i byene og utvide rett til barnehageplass.
I 2022 var fruktbarhetstallet rekordlave. Tallet ligger på 1,41 barn per kvinne, mens Toppe vil opp på 2,1 barn per kvinne. Det er et tall Norge ikke har sett siden 1970-tallet.
– Det er urealistisk å få fødselsraten opp på 2,1. Bevisstheten rundt prevensjon har aldri vært så høy som nå, så blant tenåringer og unge voksne går antallet fødsler drastisk ned, sier Finn Egil Skjeldestad, forsker ved institutt ved samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø.
– Nordmenn er fruktbare, men de velger å ikke få barn, fortsetter han.
I en forskningsartikkel har Skjeldestad sett på utviklingen i graviditet og barnefødsler i Tromsø, der dataene er basert på Tromsøundersøkelsen – en unik undersøkelse som er gjort på befolkningen i Tromsø i over 50 år, skriver Forskning.no.
---
Forslag Kjersti Toppe (Sp) åpner opp for
- Å styrke den økonomiske støtten til studenter og andre unge som får barn.
- Å gi skattelette eller økonomiske overføringer til familier som får mer enn to barn.
- Å slette studiegjeld for de som får barn i studietiden.
- Å øke barnetrygden for barn mellom seks og 18 år.
- Å utvide retten til barnehageplass for desemberbarna eller innføre løpende barnehageopptak.
- Å bruke boligpolitikken for å få bedre plass til familier i byene.
---
- Ufrivillige barnløse får hjelp men må betale for det, så behandlingen bør bli gratis
— Finn Egil Skjeldestad
Har ikke tid til barn
– Hvilke tiltak kan man gjøre for å opp fødselstallene?
– Man må se på hvilke tiltak man kan gjøre for at de som får ett barn heller får to og de som får to heller får tre. Antall barn i familier blir redusert, og nå har vi flere som velger å ikke få barn, både frivillig og ufrivillig. Alt dette gjør at fødselstallene synker både i Norge, Norden og internasjonalt, sier han.
Videre sier han at alle tiltakene er viktige, men at det handler om omfanget i dem. Blant annet peker han på at studenter ofte har begrensa økonomi.
– Mange studenter jobber opp mot 20 timer i uka, og har man ikke tid til barn. Da sier det seg selv at det å gi økonomiske støtte til de som får barn i studietida kan være nyttig, sier han.
Å få folk inn på boligmarkedet vil også være viktig, sier Skjeldestad men peker på at det er mange ting som spiller inn og som påvirker utsettelsen av barn. Familier med mange barn tror han ikke man kommer til å se mange av i fremtiden. Han mener man heller bør fokusere på å få ettbarnsfamilier til å bli tobarnsfamilier og tobarnsfamilier til å bli trebarnsfamilier.
[ Jan Hanvold har fått hjerteinfarkt – lagt i kunstig koma ]
Gratis assistert befruktning
Assistert befruktning tilbys både gjennom private og offentlige helsetjenester. I det offentlige betaler man en egenandel på 19.419 kroner, ifølge Helfo. Skjeldestad peker heller på gratis fertilitetsbehandling som mulig løsning.
– Antall barn født etter fertilitetsbehandling er viktige nye borgere i Norge, og utgjør nå fem prosent av de årlige fødslene, sier han.
– Ufrivillige barnløse får hjelp men må betale for det, så behandlingen bør bli gratis, mener Skjeldestad.
