Mandag kveld ble det klart at Tyrkia åpnet opp for å godta svensk Nato-medlemskap. Det skjedde etter lange møter mellom president Recep Tayyip Erdogan og statsminister Ulf Kristersson.
Da nyheten ble kjent, delte de også Nato-avtalen bestående av seks punkter, som Sverige og Tyrkia ble enige om.
– Dette er en god dag for Sverige. Vi har tatt et stort steg mot Nato-medlemskap, sa Ulf Kristersson i en pressekonferanse etter nyheten ble kjent.
I avtalen står det blant annet at Sverige og Tyrkia skal styrke bilaterale handelsavtaler, Sverige erklærer det kurdiske arbeiderpartiet PKK som en terrororganisasjon og de skal også la være å støtte andre kurdiske grupper.
I tillegg ble Sverige enige om å aktivt støtte Tyrkias ønske om å bli medlem i EU.
– Først må veien åpnes for et tyrkisk EU-medlemskap, så kan vi åpne for å få Sverige inn i Nato, akkurat som vi gjorde for Finland, sa Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan i et TV-intervju mandag.
– Jeg støtter Tyrkias avgjørelse om å bli medlem i EU. På samme tid må vi huske hva vi ble enige om i Madrid, sa Stoltenberg.
Ikke særlig innhold i løftet
Tyrkia søkte først medlemskap i 1987. De ble kandidatland i 1999, og formelle forhandlinger starta allerede i 2005.
I 2016 stanset derimot forhandlingene opp. Dette som følge av EUs bekymringer om tyrkiske menneskerettighetsbrudd.
– Jeg tror ikke det er særlig innhold i det løftet, sier Janne Haaland Matlary, om avtalen mellom Sverige og Tyrkia.
Hun er professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo med særlig interesse for sikkerhets- og forsvarspolitikk og EU.
Tyrkias størrelse i seg selv, gjør at Matlary sliter med å se på det som et fremtidig EU-land. Landet har over 80 millioner innbyggere som ville fått tilgang til EUs fire friheter om Tyrkia skulle fått innvilget medlemskap.
Det ville skapt en enorm migrasjonsbølge, spår hun.
– De vil få fri tilgang på å kunne reise, jobbe og bo i alle andre land. Ingen europeiske land ønsker det, og det er nok med at et land er imot medlemskapet.
Ikke demokratiske nok
Matlary tror heller ikke Tyrkia når opp til EUs kulturelle krav, og viser til EUs syn på pluralisme, demokrati, friheter og menneskerettigheter.
Situasjonen i Tyrkia har forverret seg etter det mislykkede kuppforsøket i 2016, forklarer hun.
– Det er store mangler i Tyrkia. Der man både finner forfølgelse av journalister, kristne og lærere siden 2016.
– Er ikke Tyrkia demokratiske nok til å bli med i EU?
– Nei, det er de ikke. EU er veldig inngripende på krav til rettstastspolitikk og demokratisk prosedyre.
Presser sitronen
Erdogan har heller ikke tro på tyrkisk EU-medlemskap på kort sikt, forklarer Matlary. Hun sier at han presser sitronen så mye han får til mens han kan.
– Det aller viktigste er de konkrete punktene. Han vet de ikke kommer inn i EU.
– Jeg tenker at i det øyeblikket Sverige kommer inn, blir forholdet deres til Tyrkia ganske frossent igjen. Er man inne så er man inne, man kan ikke bli kasta ut av Nato.
[ Russland mener Tyrkia er i ferd med å bli et uvennlig land ]
