Vårt Land har tidligere meldt at Den norske kirke ble irettesatt av Datatilsynet for å ha hentet inn og lagret fødselsmeldinger for lenge. Det skapte reaksjoner i Human-Etisk Forbund (HEF). Nå har Datatilsynet konkludert: HEF har ikke fått medhold i klagen.
– Advokaten vår har sagt til oss at Datatilsynets reaksjon overfor Den norske kirke, er overraskende mild. Han har derfor anbefalt oss å klage på reaksjonsformen, sa Trond Enger, generalsekretær i HEF til Vårt Land i mars.
[ Alf Gjøsund: «Vi er i samme båt, Bjørnar og jeg» ]
I klagen hevder advokatfirmaet at kirken «behandles langt mildere enn for eksempel mindre bedrifter som ilegges sanksjoner for brudd personvernforordningen». At DNK «bare» får en irettesettelse, mener de er forskjellsbehandling og undergraver hensynet til rettssikkerhet.
På spørsmål om HEF klaget med en agenda om å «straffe» en konkurrent på livssynsfeltet, svarte de nei.
– Vår agenda er at alle tros- og livssynssamfunn i Norge må oppføre seg i henhold til norsk lov og ivareta barns personvern, svarte Enger.
Datatilsynet: HEF har ikke klagerett
Den Norske Kirke på sin side har beklaget feilen og bekrefter at de har slettet informasjonen.
– Jeg skal ikke spekulere i HEFs motiver, men bruker heller energien på kirkens eget personverns- og informasjonssikkerhetsarbeid videre, skrev assisterende direktør i kirkerådet, Jan Rune Fagermoen.
Datatilsynet på sin side hevdet at saken blant annet har enkelte formildende omstendigheter.
Nå har HEF fått avvist klagen. Vårt Land har fått innsyn i Datatilsynets svar, hvor det heter:
«Etter en samlet vurdering av aktualiteten og tilknytningen klagerne har til Datatilsynets valg av reaksjon overfor DNK i denne saken, og unnlatelsen av å ilegge et overtredelsesgebyr for de fastslåtte lovbruddene, har vi kommet til at klagerne ikke har «rettslig klageinteresse» i saken, jf. forvaltningsloven § 28 første ledd. Klagerne, HEF og individklagerne, har ikke klagerett etter forvaltningsloven § 28 første ledd, og klagen må dermed avvises.»
Det vil si at HEF ikke har klagerett, og at klagen derfor avvises.
[ Flere skal være med og bestemme i Frelsesarmeen ]
---
Dette er saken
- I Den norske kirke er det kun dåp som gir medlemsskap, men i flere år ble kirken pålagt av staten å føre register også over såkalte «tilhørige». Nyfødte som har minst én forelder med medlemskap i DNK, ble regnet som tilhørende kirken fram til fylte 18 år – med mindre de ble meldt ut.
- Gjennom tilgang til Folkeregisteret fikk DNK beskjed hver gang et medlem hadde fått barn. 1. oktober 2018 mistet kirken tilgangen til Folkeregisteret da ny folkeregisterlov trådte i kraft. Dermed kom tilhørighetsordningen under utfasing.
- I 2019 sto fortsatt om lag 119.000 barn født før 1. oktober 2018 i kirkens tilhørighetsregister, selv om de ikke er døpt.
- Registreringen av udøpte bryter med EUs personvernforordning, mente Human-Etisk Forbund. På vegne av åtte berørte personer klaget de derfor DNK inn til Datatilsynet i 2020.
- Samme år, før Datatilsynet hadde konkludert, varslet DNK at de ville endre på praksisen.
- I januar i år valgte Datatilsynet å irettesette DNK for å ha samlet inn fødselsmeldinger til medlemmers barn fra Folkeregisteret i én og en halv måned etter at tillatelsen deres til å motta disse folkeregisteropplysningene opphørte i 2018.
---
