Vil gjøre Norge til kjønnspionér

Torsdag morgen, dagen før Pride-feiringen starter i Oslo, ble utredningen overlevert til kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap).

– Dette er viktig, fordi ikke-binære er en minoritet som ofte opplever dårligere levekår enn alle andre, sier Trettebergstuen til Vårt Land.

Uttrykket «ikke-binære» viser til mennesker som verken identifiserer seg som mann eller kvinne, eller som identifiserer seg som begge deler.

Regjeringen ga oppdraget om å utrede en tredje juridisk kjønnskategori til Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) i november 2021.

Anette Trettebergstuen har uttalt at formålet er å bedre ikke-binæres livskvalitet og levekår, samt å avklare om rettighetene deres ivaretas.

[ «Mens kirkene behandler 'homofilispørsmålet', risikerer menneskene det handler om å dø mens de venter» ]

Dette foreslår Bufdir

Bufdir konkluderer med at opprettelse av en tredje juridisk kjønnskategori i folkeregisteret fra 2032 er det beste blant alternativene de har vurdert.

Det vil kreve en gjennomgang av relevant lovgivning, mener Bufdir. Særlig av lovgivning som benytter «kjønnsspesifikk terminologi».

«Dette er det eneste tiltaket som vil innebære en fullverdig, rettslig anerkjennelse av ikke-binær kjønnsidentitet», oppsummerer Bufdir.

– Vil gjøre Norge til pioner

Bufdir-direktør Hege Nilssen sier på spørsmål fra Vårt Land at utredningen har preg av nybrottsarbeid:

– Ja, hvis man velger å gå for et tredje juridisk kjønn, da blir vi pionerer internasjonalt, sier hun.

– Men en del andre land har en variant av tredje juridisk kjønnskategori?

– Flere andre land har mulighet til å velge en X i passet, altså en reservasjonsmulighet mot å stå som mann eller kvinne der. Men en lovfesting av et tredje juridisk kjønn, det finnes det ikke eksempel på, svarer Nilssen.

Dette blir konsekvenser

Hvis regjeringen og Stortinget vedtar dette alternativet, vil det ha konsekvenser, ifølge Bufdir:

• Noen lover må endres innen en tredje juridisk kjønnskategori trer i kraft for å unngå alvorlig svekkede rettigheter for ikke-binære, deriblant Ekteskapsloven.
• En rekke offentlige datasystemer må tilpasses tre kjønnskategorier, men må uansett tilpasses vedtatte endringer i hvordan kjønn registreres i pass og folkeregister innen 2032.
• Prislappen anslås til mellom 56 og 172 millioner kroner.

Kunnskapsgrunnlaget som utredningen bygger på, viser at rettslig anerkjennelse fører både til mer trygghet i egen identitet og bedrede levekår og livskvalitet, skriver Bufdir.

En juridisk delrapport Vårt Land omtalte i februar konkluderte med at det ikke vil bryte med våre menneskerettslige forpliktelser å innføre et tredje juridisk kjønn. Ei heller med Kvinnekonvensjonen.

Uavklart politisk skjebne: Sp er X-faktor

Det er knyttet spenning til om Støre-regjeringen faktisk vil fremme forslag i Stortinget om å innføre en tredje juridisk kjønnskategori.

Regjeringsplattformen omtaler ikke temaet. Mens Arbeiderpartiet antas å være positive til å innføre en variant av et tredje juridisk kjønn, regnes regjeringspartner Senterpartiet tradisjonelt som mer konservative. Men også i Sp er det delte meninger.

Vårt Lands samtaler med regjeringskilder og nøkkelfolk tidligere i vår tydet på Sp neppe vil blokkere at Anette Trettebergstuen sender et forslag til Stortinget.

Spørsmålet blir trolig om Sp vil godta Bufdir sin anbefaling om hvordan en tredje juridisk kjønnskategori kan innføres. Det er uklart og kan tenkes å skape politisk dramatikk.

– Dette har ikke regjeringen tatt stilling til ennå, så det kan ikke jeg forskuttere, sier Trettebergstuen til Vårt Land.

Har utredet flere tiltak også

Bufdir har også utredet to andre tiltak, som ikke innebærer å lovfeste et tredje juridisk kjønn, men som også kan bidra til at ikke-binære «opplever anerkjennelse av sin kjønnsidentitet», ifølge direktør Hege Nilssen:

• Reservasjon mot å oppgi kjønn i offentlige identifikasjonsdokumenter.
• En nasjonal veileder for å anerkjenne kjønnsmangfold.

Bufdir har i tillegg utredet enkelte tiltak for å avklare rettighetsspørsmål som er aktuelle uavhengig av politisk utfall om tredje kjønnskategori.

Direktoratet understreker at de «ikke har foreslått regelendringer som vil svekke likestilling mellom kvinner og menn».

Likestillingsminister Trettebergstuen bemerker at Bufdir også trekker fram tiltak som kan iverksettes på kort sikt, men sier regjeringen må komme tilbake til oppfølging.