42 nye skogområder blir vernet: – Endelig

Tirsdag vedtok regjeringen vern av 42 skogområder.

Det skjer etter at SV i revidert nasjonalbudsjett fikk plusset på 100 millioner kroner til ordningen med frivillig skogvern, slik at den for 2023 blir på 524 millioner kroner.

Under Solberg-regjeringen var den 467 millioner kroner på sitt høyeste.

– Skogvernet har endelig satt fart, og mye verdifull skog blir nå vernet. Likevel må vi være ærlige på at det fortsatt er svært mye verdifull natur og skog i Norge som ikke er vernet og som trues av utbygginger, sier Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant for SV, i en e-post.

Han legger til at regjeringen samtidig krymper verneområder for å bygge motorveier, med henvisning til vedtaket samme dag om å oppheve deler av Lågendeltaet naturreservat ved Lillehammer for å bygge ny E6.

– Vi er fortsatt langt fra å nå målene fra naturavtalen som kom i desember, sier Haltbrekken.

---

Disse 42 skogområdene vernes

• Osøyra i Kinn kommune, Skitnebufjellet og Kopslandåsen i Notodden kommune, Vassfaret i Flå, Nesbyen og Sør-Aurdal, Kjøremslia i Nord-Fron kommune er noen av skogene som blir naturreservat nå.
• Se Miljødirektoratets kart over de 42 områdene, med bilder og omtale.
• Regjeringens vernevedtak 21. juni omfatter 71,8 km2 nytt verneareal, og bygger på hvilke områder Miljødirektoratet vurderer som mest verneverdig av skogområder som er meldt inn som aktuelle av skogeiere.
• Før jul vernet regjeringen 54 skogområder.
• Ordningen med frivillig vern av skog startet i 2003, etter store konflikter om skogvern. Til nå er 860 skogområder vernet i ordningen.

---

Skoger blir hogd

WWF Verdens naturfond har i lang tid etterlyst mer penger til skogvern og mener at det trengs minst én milliard kroner årlig for å oppfylle Stortingets mål om 10 prosent skogvern.

Men denne uka vil WWF besøke SV med kake for å feire.

– Er det grunn til å feire, eller er det med modifikasjoner?

– Hvert eneste nye skogreservat er verdt å feire, der skogen kan få stå i fred, leve sitt eget liv og være trygt hjem for alle de truede artene som er avhengig av gamle og døde trær for å overleve. Nå har SV akkurat sørget for 100 millioner ekstra til skogvern i år. Det utgjør mange kvadratmeter med vernet skog, og det er virkelig verdt å feire, svarer Jon Bjartnes, politikkansvarlig for WWF, i en e-post.

WWF hadde ønsket at budsjettet var høyere og at flere områder kunne vernes.

– Det frivillige skogvernet er fullstendig avhengig av bevilgninger over statsbudsjettet. Nå går det altfor sakte, og det betyr at skoger som burde ha vært vernet i stedet blir hogd. Mange skogeiere får avslag på sine søknader om å verne skogene sine som naturreservat. Totalt trengs det rundt 15 milliarder for å nå målet om 10 prosent skogvern slik Stortinget har vedtatt, så budsjettet må økes til minimum én årlig skogvernmilliard fra neste år, sier Bjartnes.

Fem på topp skogønsker til regjeringen

Bjartnes nevner følgende fem tiltak på topp som ønsker til regjeringen for å ta vare på den mest verdifulle skogen i Norge:

1. Øke skogvernbudsjettet.
2. Kartfeste den gamle naturskogen og innføre hogststopp der.
3. Droppe subsidier til skogsbilveier og hogst i vanskelig terreng, disse subsidiene treffer ofte rett inn i den gamle naturskogen.
4. Gi flere verdifulle skogtyper – som ravineskoger og den nordlige kystregnskogen – status som utvalgte naturtyper, og flere truede arter status som prioriterte.
5. Samle trådene i en målrettet opptrappingsplan for skogvernet, som sikrer at vi også verner skogtyper vi har vernet lite av til nå.

[ Venter på gull for grøne skogar ]

Lover mer vern

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) sier i en kommentar på regjeringens nettsider at han er glad for at regjeringen viderefører framdriften i skogvernet.

– Vi vernet 54 skogområder i desember, og vi planlegger vern av enda flere viktige skogområder allerede til høsten, sier Barth Eide.

Statsråden har tidligere uttalt at ordningen med frivillig vern ikke er treffsikker nok og ikke verner de mest verdifulle skogene.

Hvert år forsvinner skog tilsvarende 8.400 fotballbaner i Norge, 60.000 dekar, meldte Landbruksdirektoratet tidligere i år. Det gir et klimagassutslipp på 2,6 millioner tonn CO2 per år, tilsvarende fem prosent av Norges samlede utslipp, ifølge Landbruksdirektoratet. Fra 1990 til 2021 er det avskoget 1.800.000 dekar.

[ – Som å bygge bilvei gjennom Slottsparken ]