Brukar ti millionar på å utdanne papirlause

– Papirlause har humanitære rettar sjølv om dei ikkje har lovleg opphald i Norge. Vårt mål er også å presse regjering og Storting til å føre ein annan politikk.

Trude Brosvik forklarar ambisjonane til fleirtalet i Vestland fylkeskommune. Ho er gruppeleiar for KrF i fylkestinget.

I januar fortalde Vårt Land at Vestland lova meir hjelp til dei som Støre-regjeringa vil ha ut av landet: Ureturnerbare eller papirlause.

Regjeringa: Dei skal ut

– Norge bryt menneskerettane ved å ikkje tilby papirlause betre hjelp, sa Senterpartiets fylkesordførar Jon Askeland til Vårt Land – og talte regjeringa, partikollega og justisminister Emilie Mehl midt i mot.

Støre-regjeringa og Mehl er tydelege på kva dei meiner om ureturnerbare og papirlause:

«En asylsøker som har fått avslag på søknaden om beskyttelse og heller ikke fyller vilkårene for å få opphold på humanitært grunnlag i Norge, har en plikt til å forlate landet», skreiv Mehl i eit brev til Stortinget i mars.

[ Regjeringa krev at papirlause reiser heim. Vestland vil gje dei meir hjelp ]

Busskort og utdanning

Planen var at konkrete hjelpetiltak skulle bli klubba på fylkestinget i Vestland i mars. Men tidsskjemaet sprakk. Denne veka er fylkestinget atter samla. Fleirtalet av partia i Vestland er blitt samde om to tiltak:

• Ei ordning der frivillige og ideelle organisasjonar kan organisere og distribuere gratis busskort til papirlause.
• Gje barn og unge utan opphaldsløyve opplæringstilbod i klassar der det er ledig plass. Tilbodet på vidaregåande skule skal vere ei prøveordning for skuleåret 2023–2024.

Om det siste tiltaket seier fylkesdirektøren, i eit notat: «Dette er eit ansvar vi vil arbeide for at staten i det vidare skal gjere for å ivareta ei sårbar gruppe i samfunnet.»

Nesten ti millionar

Fylkesdirektøren har rekna ut at rundt 50 ureturnerbare er i målgruppa for vidaregåande opplæring i Vestland, mange av dei er barn av papirlause. Han melder at utdanningstilbodet vil koste Vestland kring ni-ti millionar kroner i året.

Då fylkesutvalet behandla saka sist veke, sa KrF, Ap, SV, MdG, Sp og V ja, medan Frp røysta mot. På fylkestingsmøtet denne veka blir tiltaka banka gjennom.

Ut over kollektivkort og utdanning, ønskjer Vestland å skipe eit samarbeidsforum med statsetatar, kommunar og frivillige organisasjonar for å «auke kunnskapen til aktørane på feltet, styrkje erfaringsdelinga og samordne innsatsen for papirlause migrantar».

Papirlause har humanitære rettar sjølv om dei ikkje har lovleg opphald i Norge

—  Trude Brosvik, gruppeleiar KrF, Vestland fylkesting

Ros til Vestland

Kristine Moskvil Thorsen, avdelingsleiar i Kirkens Bymisjon Bergen, arbeider med migrantar. Ho heiar på avgjerda til Vestland fylkeskommune.

– Vedtaka om kollektivkort og utdanning blir svært viktige for dei som får nyte godt av hjelpa, for livskvaliteten vil bli betre. Vedtaka er også viktige politiske signal. Vestland viser kva ein kan få til.

Både Thorsen i Bymisjonen og Brosvik i KrF fortel at andre fylke ser med interesse på kva Vestland får til. Dei nemner Trøndelag, Viken og Agder.

– Eg har arbeidd på dette feltet i fleire år. No ser eg stigande vilje i både kommunar og fylke til å betre levekåra til papirlause, seier Thorsen.

I Trøndelag og Viken kjem sakene opp for fylkestinget seinare i år.

[ Hadde 15 år og 360 dagar i Norge. Fekk ikkje opphald. Mangla fem dagar ]

Storbyar yter hjelp

Norges to største kommunar har betra kåra for papirlause. I år løyver Oslo ein million kroner til Helsesenter for papirlause migrantar og sikrar papirlause akutthjelp frå spesialisthelsetenesta, utan at helseføretaket sender faktura.

Bystyret i Bergen vedtok i februar at byrådet skal «utarbeide en sak som redegjør for hvordan de kommunale tjenestene til papirløse kan styrkes».

Bystyret i Trondheim vedtok onsdag å gje asylsøkjarar med endeleg avslag symbolsk innbyggjarstatus i byen – og dermed rett til bustad, heimeteneste og sjukeheimsplass, melder Adresseavisen.

Sidan 2012 har papirlause berre hatt rett til akutt helsehjelp – eller det som heiter «øyeblikkelig hjelp» – frå det offentlege. Dette er regulert i forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket, frå 2012, og inkluderer helsehjelp før og etter fødsel, svangerskapsavbrot og smittevernhjelp.