Slipper overgrepsbombe - kommer med forslag til forsoning

– Vi jobber for å få fram den virkelige sannheten, sa Dagfinn Høybråten, lederen av Sannhets- og forsoningskommisjonen, i en nyttårsrefleksjon.

– Motstanden man har mobilisert mot å bli utrydda, er noe av det som har gjort sterkest inntrykk. Resultatet skulle være at det ikke fantes en eneste same og ikke en eneste kven igjen i det norske samfunnet, sa kommisjonsmedlem og biskop emeritus Per Oskar Kjølaas til Vårt Land onsdag.

Kommisjonen Stortinget etablerte i 2018 har ikke vist kortene. Klokka 12 torsdag blir alt kommisjonen har avdekket blir offentlig kjent. Da overleverer Høybråten den rundt 700 sider tykke rapporten til oppdragsgiveren, stortingspresident Masud Gharahkhani.

Se fremleggelsen direkte her.

[ Planla store støttekutt i det stille – overrumplet organisasjonene ]

Oppgjør med brutal fortid

Norge har liten erfaring med sannhetskommisjoner, selv om både Stortingets Lund-kommisjon fra 1996 og Stoltenberg-regjeringens tater-/romaniutvalg fra 2015 er blitt kalt sannhetskommisjoner.

Lundkommisjonen gransket hemmelige tjenestenes ulovlige overvåking av nordmenn mens tater-/romaniutvalget gransket storsamfunnets behandling av en minoritetsgruppe fra 1800-tallet og frem til i dag.

---

Kommisjonen

• I 1997 erkjente, og beklaget, kong Harald V fornorskningspolitikken, som den første på vegne av norske myndigheter. Kongen fastslo at den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk, nordmenn og samer.
• I 2016 fremmet stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø og Torgeir Knag Fylkesnes fra SV et forslag om en sannhetskommisjon for fornorskingspolitikk og urett begått mot det samiske og kvenske folk i Norge.
• Kommisjonen ble vedtatt i 2017, fikk mandatet i 2018 og fikk mandatet utvidet med skogfinner i 2019.

---

I andre land er sannhetskommisjoner brukt i forbindelse med avslutninger av konflikter, slik som etter borgerkrigene i Liberia og Colombia, og som oppgjør med brutal fortid, slik som i Sør-Afrika med apartheid og i Canada med internatskoler for urfolk.

Da Stortinget vedtok å opprette kommisjonen, i 2017, stemte Høyre og Fremskrittspartiet stemte mot, som de eneste partiene.

Tredelt oppdrag

Oppdraget Norges kommisjonen fikk i 2018 var tredelt:

• Granske fornorskningen og uretten mot samer, kvener og skogfinner.
• Kartlegge konsekvensene av fornorskningen har hatt for enkeltmenneske og grupper.
• Fremme forslag til tiltak som kan bidra til forsoning.

Før overleveringen finner sted og rapportens innhold blir offentlig, kan man likevel slå fast, ut fra samtaler Vårt Land har hatt med mange kilder:

Kommisjonen vil fortelle en skjult del av norsk historie, og den vil avdekke urett – i fortid og nåtid.

Ønsker økt selvstendighet

Punkt tre i mandatet blir viktig for institusjonene og organisasjonene til samer, kvener, skogfinner:

• Konkrete tiltak skal fremme forsoning mellom majoritetsbefolkningen og urfolket samene og de nasjonale minoritetene kvener og skogfinner/norskfinner.
• Da mandatet ble meislet ut i 2018, kom Sametinget med flere forslag. Ett av dem er svært viktig:
• Sametinget må få størst mulig grad av autonomi i budsjettsaker, for Sametinget er det samiske folks demokratisk valgte organ. Å styrke samisk selvbestemmelse vil være viktig en forsoningsprosess.

[ Kommisjonen vil fortelle en skjult del av norsk historie ]

Regjeringen må bevilge penger

Forsoningskapitlene i kommisjonsrapporten vil fremme mange konkrete tiltak, som i neste omgang må loses inn på budsjetter, som Støre-regjeringens kommende statsbudsjetter. Som i siste omgang skal vedtas av Stortinget.

Til sammenligning ble det etablert en erstatningsordning på grunnlag av Lund-kommisjonens rapport – som et forsonende tiltak.

13.000 nordmenn mente seg ulovlig overvåket. Til sammen ble det betalt ut 11 millioner kroner i erstatninger.

Tre utredninger

Rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen er den første, store samlede gjennomgangen av konsekvensene av fornorskningspolitikken.

Fra tidligere har det regjeringsoppnevnte Samerettsutvalget levert tre utredninger den norske stats forhold til samisk kultur og rettsstilling. Utvalget ble oppnevnt i 1980, som en direkte følge av striden om vannkraftutbyggingen i Alta-Kautokeino i 1979.

Første delutredning, Samenes rettsstilling, kom i 1984 og dannet grunnlaget for sameloven, sameparagrafen i Grunnloven og opprettelsen av Sametinget.

Andre delutredning, Naturgrunnlaget for samisk kultur, kom i 1997 og tok for seg bruk og forvaltning av grunn og natur i Finnmark og forslag til regler for vern mot inngrep i samiske bruksområder.

Samerettsutvalget ble gjenoppnevnt i 2001 og leverte i 2007 en utredning om rett til og bruk av land og vann i samiske områder sør for Finnmark fylke.