Torsdag etter pinse vedtar Stortinget ny opplæringslov. Men i innstilling fra Utdannings- og forskningskomiteen viser partiene kortene om religionsfag og livssyn i norske skoler:
- Kunnskapsminister Tonje Brenna møter null motstand mot at forbudet mot forkynning skal gjelde alle fag.
- Men KRLE-faget mister nå egen paragraf i Opplæringsloven – et lovvern forrige regjering ville beholde.
- Venstre hadde da kunnskapsministeren – men snur og vil ha KRLE-paragrafen bort.
Dermed er det sprik blant gamle Solberg-partnere. Høyre-talsmann Jan Tore Sanner kom for en måned siden med kraftig varsko mot å fjerne en egen lovparagraf om KRLE-fagets plass.
KRLE skal reguleres som alle andre fag
– Konsekvensen kan bli at regjeringer til venstre kan svekke KRLE-faget, uten at dette er forankret i Stortinget, sa Sanner, som er tidligere kunnskapsminister, til Vårt Land.
Men Venstre, Ap, Sp, SV og Rødt stiller seg bak kunnskapsminister Tonje Brennas forslag: Ta bort den egne lovparagrafen KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) har og sidestille dette med andre skolefag.
– Siden KRLE-faget er et ordinært skolefag, bør det reguleres likt med alle andre fag. Regler om mål og innhold defineres av læreplanene, skriver stortingsflertallet.
Hvorfor snur Venstre?
KrF er ikke representert i Utdannings- og forskningskomiteen. Duoen Høyre og Frp sørger likevel for avstemning om å beholde lovforankringen. Begrunnelsen deres er at man bør lovregulere temaer «med stort politisk engasjement og uenighet» og at endringer i rammene for KRLE-faget bør behandles direkte av Stortinget.
Etter høringen så vi ikke grunn til å gjøre unntak for KRLE.
— Abid Q. Raja, Venstre-talsmann
Men hvorfor snur Venstre og dropper dette punktet i høringsforslaget fra statsråd Guri Melby?
Abid Q. Raja er partiets talsperson. I en melding til Vårt Land svarer han:
– I den nye opplæringsloven er det ingen fag som er særlig regulert i lov lenger, og etter høringen så vi ikke grunn til å gjøre unntak for KRLE. Både innholdet og omfanget av KRLE er regulert gjennom læreplanene og fag- og timefordelingen.
---
Omfattende skolelov
- Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen (Opplæringsloven) kom i juli 1998. Den revideres nå av Støre-regjeringen.
- Solberg-regjeringen rakk å sende sin versjon av loven på høring kort tid før regjeringen gikk av.
- En ny-gjennomgått lov skal tre i kraft fra skolestart i 2024.
- Forskriftene til loven blir sendt på høring senere i 2023.
---
Forkynnelse forbudt – overalt
Etter stortingsbehandlingen i neste uke, utvides forbudet mot forkynnelse til å gjelde all opplæring. Ingen partier motsetter seg dette, viser innstillingen fra Utdannings- og forskningskomiteen. Endringen får knapt omtale av stortingspolitikerne.
Etter dagens lov gjelder forkynningsforbudet bare for KRLE-faget og bare for grunnskolen. Men nå skal forbudet altså gjelde videregående opplæring, samt andre fag.
Regjeringen presiserte i etterkant at det utvidede forkynnelsesforbudet ikke var ment å endre rammene for skolegudstjenester.
[ Kommunemåling: Rødt får bank av velgerne. KrF bykser over fire-tallet ]
Frps ensomme kamp for skolegudstjenester
Ap, Sp og Høyre bekrefter i innstillingen at dagens praksis rundt skolegudstjenester står ved lag. Men Frp vi nå sikre skolegudstjenestens plass i en egen lovparagraf.
Frp påpeker at denne typen tradisjon har «en inkluderende side og bidrar til økt kunnskap og forståelse om norsk kultur og tradisjoner».
Derfor fremmer partiet forslag til avstemning om at «muligheten til markering av slike tradisjoner, deriblant avholdelse av skolegudstjenester, bør forankres i opplæringsloven».
