Nyheter

KRLE-faget mister vernet - ramler ut av lovverket

OPPLÆRINGSLOV: Kunnskapsminister Tonje Brenna foreslår å skrote den særegne plassen dagens religionsfag har i Opplæringsloven. Høyre frykter regjeringen nå på egen hånd kan svekke faget.

Stortinget er alt i gang med behandle endringene regjeringen gjør i Opplæringsloven. Spørsmålet om å utvide forbudet mot forkynnelse i skolen har alt skapt overskrifter. Men et annet av Brennas grep har gått under radaren:

Ap/Sp-regjeringen vil nemlig ta ut KRLE-fagets plass i en egen paragraf i lovverket. En slik særstilling har nettopp religions- og livssynsfaget hatt.

– Konsekvensen kan bli at regjeringer til venstre kan svekke KRLE-faget, uten at dette er forankret i Stortinget, sier Høyre-talsmann og tidligere kunnskapsminister, Jan Tore Sanner.

For endringen kan gi regjeringen og fagetater større makt over innhold og læreplaner. Alt nå kommer det et varsel i Brennas lovforslag om at endringer i KRLE kan komme: «Endringa kan innebere ei justering av læreplanen», heter det.

Alt 1. juni bankes endringer i Opplæringsloven. Høyre med varsko

Endringene i «Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa» ble forberedt og sendt på høring av Solberg-regjeringen. Før påske gjorde Brenna løpet komplett med å fremme ferdig lovforslag. Og dette byr på politiske endringer av Solberg-regjeringens versjon.

1. juni er løpet ferdig. Da skal Stortinget etter planen vedta loven – og flertallet vil Ap/Sp-regjeringen ventelig få fra SV.

Men behandlingen i Stortinget blir neppe fredfull. Høyre-talsmann Sanner er saksordfører – og har svært lite til overs for at regjeringen vil droppe egen lovpassus om mål og opplegg for KRLE-faget.

– Dersom KRLE-faget ikke lenger er lovforankret, betyr det at den til enhver tid sittende regjering og statsråd kan gjøre endringer i forskriftene som læreplanverket er forankret i, sier Sanner.

– Mange opplever at ungdomsskolen er for teoretisk og innrettet mot studiespesialisering, sier utdanningspolitisk talsperson Jan Tore Sanner (H). Tirsdag legger han fram forslag til en reform av ungdomsskolen sammen med partileder Erna Solberg. Arkivfoto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Sanner: Overrasket over at Sp lar dette skje

Høyre vil derfor kjempe for fortsatt lovregulering av målene for faget. Fra Solberg-regjeringen lå ett prinsipp i bunn: At et tema det ofte er politisk strid og engasjement rundt, bør være forankret i lovverk som Stortinget skal skjøtte.

– Rundt faget som nå heter KRLE, har det i alle tider vært strid. Dette har vært begrunnelsen for å forankre nettopp KRLE-faget, i motsetning til alle de andre, sier Sanner.

Konsekvensen kan bli at regjeringer til venstre kan svekke KRLE-faget.

—  Høyre-talsmann Jan Tore Sanner

– Er du overrasket over at Brenna nå vil endre forankringen?

– Ja, men ikke over at det blir debatt om hvorfor bare ett skolefag er nevnt i loven. Likevel hadde jeg håpet at en regjering som også Sp er en del av, ville stått fast ved dagens ordning.

Da formuleringene om faget KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) var på høring, anbefalte blant annet Utdanningsforbundet og Human-Etisk Forbund å løfte faget ut av loven. Bibelselskapet og Norges Kristne Råd ba om at dagens paragraf ble ført videre.

Nå skal beskrivelser av målet med KRLE heller «overflyttes» til den generelle paragrafen som beskriver formål med dagens opplæring.

---

Paragraf for fall

  • Dette er dagens formuleringer om KRLE-faget i Opplæringsloven:
  • «Kristendom, religion, livssyn og etikk er eit ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevar. Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande.
  • Undervisninga … skal gi kjennskap til kristendommen, andre verdsreligionar og livssyn, kjennskap til kva kristendommen har å seie som kulturarv og til etiske og filosofiske emne».
  • Undervisninga … skal bidra til forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske med ulik oppfatning av trudoms- og livssynsspørsmål.
  • Undervisninga … skal presentere ulike verdsreligionar og livssyn på ein objektiv, kritisk og pluralistisk måte. Dei same pedagogiske prinsippa skal leggjast til grunn for undervisninga i dei ulike emna».

---

Regjeringens forklaring: KRLE er som alle andre fag

Slik forklarer departementer hvorfor endringen kommer:

«Departementet meiner at ettersom KRLE- faget er eit ordinært skolefag, skal det behandlast på same måte som dei andre faga. Det vil seie at reglar om målet og innhaldet i faget skal definerast i læreplanen».

Da blir praksisen at Kunnskapsdepartementet gir Utdanningsdirektoratet et oppdrag med å formulere hva elevene skal lære i det enkelte fag.

Dessuten varsler altså regjeringen at det kan bli en justering av KRLE-læreplanen. Eventuelle endringer vil da bli sendt på høring, opplyses det.

Kunnskapsminister Tonje Brenna.


– Rydder i opplæringsloven

Regjeringen har ingen planer om å endre KRLE-faget nå, poengterer statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Kjetil Vevle, overfor Vårt Land.

– Denne endringen gjøres fordi opplæringsloven ryddes opp i på første gang på 25 år.

På spørsmål om endringen gir regjeringen større mulighet til å styre faget etter sine ønsker, svarer statssekretæren:

– Læreplanverket legger rammer for innholdet i skolen. Og så skal skoler og lærere ha handlingsrom til å bruke faglig og pedagogisk skjønn i undervisningen så elevene lærer det de skal.

I proposisjonen varsles det at «endringa kan innebere ei justering av læreplanen», og at dette i så fall skal ut på høring.

– Har regjeringen planer om å endre i KRLE-faget?

– Det nye lovforslaget innebærer ikke en endring av KRLE-fagets innhold. Regjeringen har heller ingen planer om å endre KRLE-faget nå, svarer Vevle.


---

Et fag i strid

  • Gjennom tidene har det vært flere stridsrunder om skolens religionsfag: Om fritaksrett og om faget var for forkynnende.
  • Kristendoms-, religions- og livssynsfaget ble i 2008 dømt for å være i strid med menneskerettigheter. Etterpå ble det erstattet av et fag med navnet RLE.
  • Men da KrF inngikk en samarbeidsavtale med Solberg-regjeringen i 2013, kom K for kristendom tilbake i fagets navn. Som da ble til dagens KRLE.

---


Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter