Uklart hvorfor forbud mot forkynnelse i skolen skjerpes

For en uke siden la Kunnskapsdepartementet fram forslag til ny opplæringslov. Der foreslår de at forbudet mot forkynning skal bli skilt ut som en egen paragraf i den nye loven, for å gjøre det tydelig at forbudet skal gjelde i all opplæring.

Hvorfor de gjør det, sliter Kristelig Folkepartis Kjell Ingolf Ropstad med å forstå.

– Jeg reagerer egentlig med et spørsmål. Jeg skjønner ikke hvilket problem som skal løses, sier stortingsrepresentanten til Vårt Land.

Ropstad stiller seg undrende til hva lovendringen vil gjøre i praksis, og tror og håper det ikke har noen konsekvenser for skolegudstjenester.

– I januar i fjor sa departementet at dette ikke ville ramme skolegudstjenestene, det er viktig for oss at det ikke gjør. Slike tilbud skal stå fast. Barn og unge bør ha kjennskap til den kristne kulturarven, og det får de gjennom undervisninga på skolen.

[ «Ikke vær redd for kunnskapen skal skade de unge» ]

Kontrast

Det er en bred politisk enighet om at skolen ikke skal være en arena for forkynnelse, en enighet som KrF er en del av, sier Ropstad.

Likevel vedkjenner han at det nye forslaget står i kontrast til det livsynssåpne samfunnet. Han er redd for hvilke signaler det kan sende.

– Det er viktig at samfunnet legger til rette for tro, og man må være forsiktig med alt som legger begrensinger på enkeltmenneskets mulighet til å utøve tro.

– I verste fall kan dette ramme skolegudstjenester, skolelag og mer. Man så senest denne uka muslimske ungdommer i skolen som opplevde motstand mot å be under ramadan.

SV: Ikke problematisk

Freddy André Øvstegård i Sosialistisk Venstreparti (SV) er ikke enig i Kjell Ingolf Ropstad. For ham er dette en prinsipiell sak.

– For meg bør det aldri være forkynning på skolen. Det kan være bra å tydeliggjøre forbudet for hele skolen, det er mulig å se et forbedringspotensial der.

Det nye forslaget til utvida forbud mot forkynnelse i skolen står ikke i noen kontrast til det livssynsåpne samfunnet, mener Øvstegaard.

– Jeg mener det er stor forskjell på å ha åpenhet for tro og forskjellige livssyn på skolen på den ene siden, og at forkynning skal være del av undervisningen på den andre siden. Det er et skille der for meg.

– Prinsipielt skal vi søke etter en skole som gjør det åpent for elever å oppleve forskjellige trossamfunn, men som ikke aktivt forkynner mot elever.

---

Dette er foreslått endret i opplæringsloven

• Regjeringen foreslår å sette forbud mot forkynnelse i skolen inn i en egen paragraf.
• Tidligere har forbudet mot forkynnelse kun vært i grunnskolen, nå vil regjeringen også inkludere videregående opplæring og hjemmeundervisning.
• Opplysningssenteret for hjemmeundervisning og en rekke privatpersoner støtter ikke det siste leddet i forslaget i deres høringssvar.
• Fra før har forbudet vært spesielt retta mot KRLE-faget. Regjeringen foreslår at det skal gjelde i alle fag.
• Loven er sendt til Stortinget for behandling, og skal tre i kraft fra skolestart 2024.

---

Departementet ikke enig i Ropstads bekymringer

Statssekretær Kjetil Vevle (Ap) i Kunnskapsdepartementet forklarer til Vårt Land at formålet med utvidelsen av forbudet er å tydeliggjøre at forkynnelse ikke skal være en del av undervisningen i grunnskolen og på videregående.

– Ropstad sier han stiller seg spørrende til forslaget om å utvide forbudet mot forkynnelse, og lurer på hvilket problem som er ment å løses. Hvilket problem er ment å løses?

– Dette er den første helhetlige gjennomgangen av opplæringsloven på 25 år. I løpet av de 25 årene har samfunnet og skolen endra seg mye. Vi er et samfunn med mange trosretninger, men også mange som ikke tror på noe. Vi ønsker å bedre tilpasse skolen til samfunnet vi lever i.

Vevle forklarer også at departementet håper at å sette loven i egen paragraf, vil bevisstgjøre lærere og skoleeiere om at forbudet gjelder all opplæring – i tillegg til at elever i større grad skal oppleve at skolen har plass til dem.

Han deler ikke Ropstads bekymringer for skolelag, muslimer som ber under ramadan eller annen religionsutøvelse på skolen.

– Jeg tror absolutt ikke forslaget er farlig for dem. Derimot gir forslaget et enda tydeligere rom for alle mulige trosutøvelser, men ikke i selve opplæringen.

Den første utgaven av ny opplæringslov ble sendt på høring under Erna Solbergs regjering, også da med det utvidede forkynnelsesforbudet. Guri Melby (V) var kunnskapsminister den gangen, men viser nå til skolepolitisk talsperson i Venstre, Abid Raja. Raja har ikke besvart Vårt Lands henvendelser om denne saken.

[ Første intervju med ny generalsekretær i KrF: – Jeg liker motbakker ]