Gudstjenesten startet lørdag kveld og varte langt utover natt til søndag. Prester i hvite kjoler sirkulerte gjennom kirken med røkelseskar, mens et kor sang. Vestlige kirker feiret påske 9. april, men den russisk-ortodokse kirken følger en annen kalender.
I et budskap som ble sendt på statlig TV før gudstjenesten, beklaget Kirill «de alvorlige hendelsene som finner sted i vårt historiske russiske land», med henvisning til Ukraina.
Det er samme påstand som Putin og hans regime står for, nemlig at et uavhengig Ukraina er en fiksjon, og at området egentlig er russisk fra gammelt av. Denne påstanden brukes til å rettferdiggjøre krigen.
Kirill, som støtter krigen, ba de troende be for at folkene som en gang hørte sammen i et forent Russland, igjen kan komme sammen. Putin sto blant de troende med et tynt, rødt stearinlys i hendene.
[ Hvem skulle trodd at Vladimir Putin fant sin sterkeste forbundsfelle i patriark Kirill? ]
Ukrainas ortodokse kirke har vært en del av den russisk-ortodokse siden det 17. århundre, men i 2019 brøt deler av den med Moskva på grunn av den russiske annekteringen av Krym og støtten til separatistene i Donbas.
Patriark Kirill skapte overskrifter da han i oktober sa at president Vladimir Putin var utpekt av Gud til å styre Russland.
---
Kirkene i Ukraina
- Fram til 1990 var alle ortodokse i Ukraina underlagt Moskva-patriarkatet (MP). Da Sovjetunionen ble oppløst, fikk Den ukrainske ortodokse kirke stor grad av indre selvstyre, men beholdt båndene til Moskva.
- Krefter i Ukraina har siden 1991 ønsket å opprette en selvstendig ortodoks kirke uten bånd til patriarken i Moskva.
- Ukrainas ortodokse kirke ble stiftet i 2018 av to utbryterkirker, og ble raskt anerkjent som autokefal (uavhengig) av Det økumeniske patriarkatet i Konstantinopel.
- Dette førte til brudd mellom den russiske kirken og de ortodokse kirkene som tok nykommeren inn i varmen.
- I mai 2022 holdt den MP-tilknyttede kirken i Ukraina et kirkemøte, der det var knyttet spenning til om den ville bryte båndene til patriarken i Moskva.
- Kirkemøtet fordømte krigen, men unnlot å legge ansvaret på Russland. Noen entydig løsrivelse ble ikke utfallet. Kirkemøtets vedtak var kritisk i omtalen av rivalen Ukrainas ortodokse kirke.
---