Nyheter

Krisetelefonar får statsstøtte – men må framleis kutta

PSYKISK HELSE: Mental Helse og Kirkens SOS er sikra pengar til krisetelefon. Det stoggar ikkje nedbemanning i Mental Helse. Begge organisasjonane seier dei no leiter etter ekstern finansiering.

Sist veke meldte Vårt Land at Mental Helse og Kirkens SOS driftar landets største krisetelefonar utan å vita om dei får statsstøtte for i år.

Som mange andre organisasjonar har dei blitt nulla på statsbudsjettet, og må heller søka om støtte.

Denne veka kom fasiten frå Helsedirektoratet: Mental Helse og Kirkens SOS får 27 millionar kroner kvar for 2023. I tillegg får Mental Helse Ungdom 2,5 millionar kroner. Seks andre organisasjonar får også støtte.

Me har alt kutta i stillingar, og ser for oss å kutta yttarlegare stillingar i næraste framtid

—  Linda Berg-Heggelund, generalsekretær i Mental Helse

Kirkens SOS: – I praksis er dette eit kutt

Meldinga utløyser ikkje jubel hjå dei to største krisetelefonane. Dei peiker på at løyvinga ikkje tek høgde for prisvekst.

– Det er mindre enn me hadde håpa på. Me får ein halv million kroner mindre enn i fjor, og det i ei tid med stor prisvekst. I vår kjem eit lønsoppgjer som er varsla å bli dyrt for arbeidsgjevarane, seier Linda Berg-Heggelund, generalsekretær Mental Helse.

– I praksis er dette eit kutt. Me får 1,3 millionar kroner mindre enn i fjor. I tillegg kjem høg pris- og lønsvekst, som for vår del er på 2–3 millionar kroner i året. Det vil bli meir krevande å driva krisetenester framover, seier Lasse Heimdal, generalsekretær i Kirkens SOS.

Må kutta i stillingar

Mental Helse sine svartenester hadde i fjor eit meirforbruk på over 6 millionar kroner. Det kom av ein auka pågang frå folk som treng hjelp, seier generalsekretær Linda Berg-Heggelund.

– Me vil få ein reduksjon i tilbodet framover. Me har alt kutta i stillingar, og ser for oss å kutta ytterlegare stillingar i næraste framtid, seier Berg-Heggelund.

Ho vil ikkje talfeste tal på stillingar som blir kutta, men anslår at det blir fleire enn to. Dette skjer samstundes som mange står i krise, peikar ho på.

– Fleire slit med økonomien, og det er mangel på fastlegar. Mange psykologar og psykiatrar viser til oss når det ordinære helsevesenet er stengt på kvelden eller i helgene.

Må leita etter nye inntektskjelder

Medan Mental Helses svartenester er bemanna av tilsette, bruker Kirkens SOS i stor grad frivillige.

Kirkens SOS har 47 årsverk fordelt på 60 tilsette, og rundt 1.100 frivillige. Mental Helse har rundt 40 årsverk totalt på hjelpetelefonar og chat-tenesta sidetmedord.no.

Lasse Heimdal i Kirkens SOS seier dei førebels vil halda oppe tilbodet.

Lasse Heimdal. Kirkens SOS.

– Men om me ikkje finn andre finansieringskjelder framover, vil me på sikt måtte kutta i tilbodet.

I dag kjem halvparten av inntektene til Kirkens SOS frå statstilskot. Heimdal ventar at denne delen vil gå ned i tida framover.

– No må me leita etter alternative inntektskjelder. Me vil trenga meir drahjelp frå fond, legat, private givarar og arvegåver. Det betyr at me må jobba meir med administrasjon for å få finansiering.

Også Mental Helse er i gang med eit arbeid for å finna andre inntektskjelder, seier generalsekretær Linda Berg-Heggelund.

Frå statsstøtte til søknad

Tidlegare har Kirkens SOS og Mental Helse fått øyremerkte pengar over statsbudsjettet for å driva hjelpetelefon og chat-tenester.

I fjor kutta regjeringa støtta, og innførte ei søknadsbasert ordning, formidla av Helsedirektoratet. Det kom inn 62 søknader frå 56 organisasjonar.

Denne veka vart det klart at berre åtte av desse organisasjonane kom gjennom nålauga. Dei deler på ein fellespott på 72 millionar kroner.

Svært mange av søknadane ber preg av at søkar ikkje har lese eller forstått regelverket.

—  Elise Husum i Helsedirektoratet

80 prosent fekk avslag

– Det har vore ekstremt stort trykk på tilskotsordninga, seier Elise Husum, avdelingsdirektør for tilskot i Helsedirektoratet.

Heile 47 av 56 organisasjonar fekk avslag. Det er over 80 prosent. Det store fleirtalet av dei som har fått avslag, er nye tilbod, opplyser Husum i Helsedirektoratet.

e

– Svært mange av søknadane ber preg av at søkar ikkje har lese eller forstått regelverket, seier Husum.

Ho fortel at det er fleire grunnar til at søknadar har fått avslag: Dårleg kvalitet, låg forventa måloppnåing, avgrensa geografisk utstrekning og lågt tal på brukarar.

Kirkens SOS og Mental Helse har vore kritiske til at dei må drifta i fleire månader utan å vite om dei får inntekter.

– Vil dei måtte vente til uti mars på å få svar neste år også?

– Denne gongen var det store endringar i statsbudsjettet som gjorde at me måtte få på plass eit nytt regelverk. Me tek sikte på ein tidlegare søknadsfrist for neste omgang, seier Husum i Helsedirektoratet.

---

Desse 47 organisasjonane fekk avslag:

---

Les mer om mer disse temaene:

Maria Lavik

Maria Lavik

Maria Lavik er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter