Nyheter

Små organisasjoner ramlet ut av statsbudsjettet. Slik havner de i Vedums «ukjente» pengejakt

PENGEKAMP: Regjeringen har startet storstilt ryddejobb blant nær 900 aktører – mange av dem ideelle – med fast post på statsbudsjettet. Beløp for 13 milliarder kroner i sum gjennomgås. Flere aktører på rusfeltet er blant dem som må søke på nytt.

Budsjettdagen, 6. oktober: Utover dagen får en hel rekke ideelle organisasjoner, spesielt på helse- og behandlingsfeltet, en diger overraskelse. De sjekker summen for neste års arbeid – og sjokkeres over nå å måtte søke hele driftsstøtten på nytt.

De er mange – og hadde «sikker» plass i budsjettet. Eksempelvis fikk Frelsesarmeen Gatehospital i Oslo i fjor tildelt 50 millioner kroner fra Helsedepartementets post for frivillig arbeid. Det ideelle No Limitation AS fikk 6,5 millioner – Evangeliesenteret 35,7 millioner.

Også rusparaply-organisasjonen Actis og Kirkens SOS fikk samme melding: Bevilgningen flyttes «til de søkbare tilskuddsordningene». Altså må de søke seg tilbake til de viktige, offentlige støttemillionene.

Tiltakene er små hver for seg. Men i sum er de nå brikker i en storstilt omlegging i milliardklassen fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum og en hel rekke departementer, viser Vårt Lands dykk i budsjettforslaget.

Nå skal budsjettkroner bli mer navnløse

– Selvfølgelig vil flere enkeltorganisasjoner beholde tilskudd på statsbudsjettet. Men omfanget er blitt så stort at flere organisasjoner bør ha de samme mulighetene til å søke, sier finansminister Vedum til Vårt Land.

Det er nettopp i Vedums «Gul bok» i bunken av budsjettdokumenter man finner et varsel som ikke ga fete overskrifter budsjettdagen: Støttekroner til såkalte «navngitte mottakere» – eksempelvis ildsjeler på rusfeltet og kulturaktører – skal nå gjennomgås.

I praksis er det en diger reform – og det heter:

  • Navngiving av tilskuddsmottakere er et unntak som bør begrenses.
  • Ordningen kan «medføre mindre effektiv måloppnåelse fordi mottakeren unntas fra konkurranse og prioritering».
  • Der det er aktuelt vil tilskuddene innlemmes i nye eller eksisterende søkbare ordninger.

Satte statens eget kalkulator-direktorat på saken

En litt annerledes budsjetthistorie starter tidlig i 2022. Finansdepartementet ga da Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) oppdraget med det som i forvaltningsspråket kalles en «områdegjennomgang». Også Solberg-regjeringen brukte denne teknikken på ulike felt.

Samtlige departementer ble i vår «områdegjennomgått» av DFØ. Direktoratet skulle finkjemme alle støtteordninger som var øremerket – uten å være utlyst fra en tilskuddsordning.

Oslo 20221006. 
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum legger fram statsbudsjettet for 2023 på Stortinget  torsdag.
Foto: Terje Pedersen / NTB

891 tilskudd – totalt er det 12,8 milliarder

Vårt Land har gjennomgått konklusjoner i dette arbeidet, publisert i notatet fra DFØ fra oktober i år. Anbefalingen er å endre regelverket. Og store tall kommer frem:

  • At Finansdepartementet i februar i år fastslo at alle departementenes faste poster til ulike mottakere hadde stort omfang: 891 tilskudd. Og de beløper seg i sum til 12,8 milliarder kroner.
  • At det er Kunnskapsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet som skiller seg ut: Over 100 enkeltstående tilskudd på sine budsjettområder.

---

Inn i søknadskø

  • Før hadde de fast post eller ble omtalt i statsbudsjettet. Her er en del av aktørene som i budsjettet må over på søknadsbasert ordning:
  • Menneskeverd
  • Stiftelsen Kirkens Bymisjon Aksept
  • Frelsesarmeen Gatehospital i Oslo
  • Frelsesarmeens rusomsorg
  • Idretten skaper sjanser
  • IOGT Sammen om nøden
  • No Limitation AS
  • Stiftelsen Evangeliesenteret
  • Stiftelsen P22
  • Harry Benjamin Ressurssenter
  • Actis
  • Antidoping Norge
  • Skeiv Ungdom og FRI
  • Pårørendesenteret i Stavanger

---

Kan bidra til «lobbyvirksomhet». Kultur under lupen

DFØ fastslo at praksisen med øremerking på budsjettet ikke åpner for «konkurranse om midlene» og øremerkingen kan «gi insentiver til lobbyvirksomhet».

I kortene ligger det: Det er fare for at staten ikke får styrt kronene godt nok – og ikke får nok igjen for dem. Løsningen blir å snu måten statsstøtten bevilges på.

I Gul bok opplyses det at 100 navngitte tilskudd er ute i 2023-budsjettet. Men på enkelte departementers områder vil «det ta noe tid» å etablere nye søkbare ordninger.

Men helseminister Ingvild Kjerkols departement er alt i gang. Og Kulturdepartementet ligger rett bak i løypa. Kulturminister Anette Trettebergstuen varslet i sitt budsjett at hun vil «sette i gang en prosess for å se på mulighetene for å redusere antall navngitte tilskuddsmottakere … og innlemme disse i søkbare tilskuddsordninger».

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap). Foto: Javad Parsa / NTB

Vedum: – Fikk inn slike poster selv

Praksisen med at en rekke organisasjoner, kulturtiltak og spesielle lokale initiativer har fått fast plass i budsjettet, har tiltatt over år. Tiltak eller organisasjoner har havnet der gjennom partiers «gevinster» i budsjettavtaler eller ønske fra enkeltstatsråder selv.

Når Vårt Land treffer «budsjettsjefen» selv, Trygve Slagsvold Vedum, i Stortinget, erkjenner han at han selv er blant dem som har fått en rekke nye tiltak inn som faste, egne budsjettposter. Noen av dem har vært diakonale feltet, påpeker han.

– Men tankegangen nå er at vi må kunne sikre bedre likebehandling. Det er litt tilfeldig hvem som får plass i budsjettet, og man spør: Hvorfor fikk dette tiltaket – og ikke andre? Ved omlegginger er det slik at enkeltsaker alltid vil skape debatt, sier han.

Ved omlegginger er det slik at enkeltsaker alltid vil skape debatt.

—  Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Alvor på rusfeltet – rammes av usikkerhet

Tidlig denne uken var det mønstringen av berørte aktører i høringssalen hos helse- og omsorgskomiteen. På talerlisten sto eksempelvis Blå Kors Norge. Frelsesarmeen. Kirkens SOS. AKAN. Juvente. Actis, Lukas Stiftelsen, No Limitation – «køen» for å få de tilmålte tre minuttene til å legge frem egen sak de to dagene var unormalt lang.

Generalsekretær Lasse Heimdal i Kirkens SOS. Her under budsjetthøring. Marie G. Rolandsen fra Veteranforbundet SIOPS til venstre.

Nettopp flyttingen fra fast plass og øremerking til det å søke selv var hovedtema. Men hovedbudskapet fra fra aktørene var ikke protest mot at dette skjer. Poenget var at de ble tatt på senga uten forhåndsvarsel.

  • Organisasjonene får nå ikke oversikt hvordan de skal budsjettere de ideelle tiltakene for neste år før året starter.
  • Statens apparat for å håndtere søknadene er heller ikke på plass. Men organisasjoner har fått innkalling til et «webinar» om hvordan de kan søke.
  • Og er det helt sikkert at de faktisk får støtte?

Kirkens SOS: – Vi halter oss inn i 2023

Generalsekretær Lasse Heimdal i Kirkens SOS setter ord på hvordan den tradisjonsrike tjenesten har det akkurat nå:

– Det er full brems i alle nye tiltak. Vi avventer ansettelser. Vi må sjekke muligheten for å begrense kostnader, også om personal. Vi halter oss inn i 2023 – og inn i et år der folk i livskriser hadde fortjent en bedre innsats. Det blir nå mer papirarbeid og mindre innsats for de som trenger oss mest.

For flere aktører på rusfeltet kommer det også et kutt på 40 millioner i den tilskuddsposten de sluses til å søke fra. Dermed blir usikkerheten større

– Forslaget skaper stor usikkerhet rundt finansieringen. Vi er bekymret for å få svekket fagmiljøer, sa rådgiver Benjamin Brekke-Nærstad i Frelsesarmeens rusomsorg under høringen.

Gardermoen 20221014. 
Kjartan Lunde under landsmøtet til Venstre på Gardermoen.
Foto: Javad Parsa / NTB

Før valget var det løfter – nå oppleves noe annet

Også ferskere aktører på rusfeltet står foran utfordringer. Det ideelle selskapet No-Limitation i Rogaland med 20 ansatte i hjelpearbeid mot rusbruk, møter stor usikkerhet om satsinger neste år. Fylkesleder Kjartan Alexander Lunde i Rogaland Venstre reagerer på hva No Limitation opplever:

– Senterpartiet og Ap lovet forutsigbarhet for ideelle før valget. Men nå etterpå sprer de stor usikkerhet. Mange av de ideelle aktørene har visst hvilke beløp de får, men møter nå en søknadsordning som ikke engang er på plass, sier Lunde.

Ideologiske briller, Kjerkol?

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol forklarer støtteendringen med en utvikling der stadig større summer av helsekroner bindes til navngitte mottakere.

– Det har vi ønsket å rydde i. Det er slik man må lese omleggingen. Åpne løsninger sikrer mer likebehandling, sier hun til Vårt Land.

– Hva vil du si til ideelle aktører som frykter at regjeringens ideologiske grunnsyn kan gjøre at de nå behandles annerledes?

– Vi prøver ikke å la ideologi ligge bak dette. Endringene berettiger ikke noen mistanke om dette. Med ansvar for helsekronene er det viktige for meg at pengene vi bruker bidrar til å nå mål for helsepolitikken, svarer Kjerkol.

Oppdatert mandag 24. oktober klokken 9:13 med eksakt tall på tilskudd som er ute i 2023-budsjettet.

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

Mer fra: Nyheter