– Jeg er overrasket og skuffet over de andre partiene, sier Christian Tybring-Gjedde (Frp), som fremmet forslaget sammen med Sylvi Listhaug og Bård Hoksrud.
Europaparlamentet vedtok før jul å anerkjenne at utsultingen av ukrainiere i 1932-33, som også kalles Holodomor, var et folkemord. Det samme har også 26 land, inkludert USA, Tyskland, Estland, Irland, Tsjekkia, Polen og Vatikanet gjort, ifølge forskningsfellesskapet HREC som siden 2013 har jobbet spesielt med forskning og formidling om Holodomor.
– Jeg tror det ville vært veldig viktig om også Norge gjorde det. Dette er en hjertesak for ukrainere i Norge. I denne tiden trenger Ukraina mer enn noen gang støtten en slik anerkjennelse vil være. For to år siden ville vi kanskje sett på dette spørsmålet med stort gjesp. Nå ser vi hvor viktig det er at vi forstår deres historie, sier Tybring-Gjedde.
Venstre ville ha et bedre faglig grunnlag
Frp-representanten er særlig skuffet over at Venstre ikke støttet forslaget da det ble behandlet i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget tirsdag. Venstres partileder Guri Melby er saksordfører.
– Jeg støtter intensjonen Frp har med å fremme dette forslaget. Jeg mener at Holodomor møter kriteriene for folkemord i Folkemordkonvensjonen, men ønsker at Stortinget skal ha et bedre grunnlag å gjøre vedtak på, sier Melby, partileder for Venstre.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) har ifølge NTB uttalt til komiteen at slike anerkjennelser bør overlates til historikere eller domstoler. Hun har også pekt på at folkemord ble innført som folkerettslig begrep først i 1948, etter Holodomor.
Sammen med SV og Rødt har Venstre fremmet et forslag som Melby håpet kunne svare på Huitfeldts ønske og mer faglige vurderinger. Forslaget går ut å be regjeringen sette ned et eksternt utvalg som skal avklare om det er juridisk grunnlag for å slå fast at Sovjetunionens behandling av befolkningen i den daværende ukrainske sovjetiske sosialistrepublikken mellom 1932 og 1933, er et brudd på Folkemordkonvensjonen.
Venstre har i tillegg fremmet et representantforslag om at Kinas framferd overfor uigurene skal anerkjennes som folkemord.
– Å gi Stortinget et bedre grunnlag er den veien vi forsøker oss både i denne saken og uigurene. I denne saken har vi dessverre ikke fått med oss Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, som er avgjørende for å få flertall, sier Melby.
Hun håper på en god debatt når Stortinget skal debattere spørsmålet 30. mars.
Undervurderer hvordan historien brukes av autoritære regimer
Historiker Bård Larsen understreker at hvordan historien bedømmes, er viktig. Mange har merket seg hvor aktivt Russlands president Putin har brukt egen framstilling av historien for å underbygge krigen mot Ukraina.
– Vi undervurderer hvor viktig historie og historieformidling er og hvor mye det brukes av autoritære regimer, sier Larsen.
Å anerkjenne Holodomor som folkemord, er en måte å møte slik bruk av historien på, mener Larsen.
– Dette vil først og fremst være et signal man sender til Russland og ukrainerne. Det går en rød tråd gjennom historien. Det Putin driver med, er en slags revansje for det tapte Sovjetunionen der han vil ha Ukraina inn i folden igjen. Holodomor hadde litt av samme rasjonale, å kue ukrainerne til lydighet.
Larsen mener at spørsmålet ikke må overlates til bare historikere og forskere.
– Man må erkjenne at folkemord er politikk. Det er ikke sånn at man politiserer det ved å vedta resolusjoner. I stedet for å la seg hundse av autoritære regimer, kan vi forholde oss til det som er skjedd og si hva vi mener dette var.
Blant forskere er det delte meninger om hvor sterk intensjonen om å utslette en folkegruppe var for utsultingen av ukrainere i 1932-33. Noen mener hugnersnøden kom av feilslått sovjetisk kollektivisering av jordbruket. Andre, som historikerne Timothy Snyder og Anne Applebaum, mener dokumentasjon tyder på at at Stalin bevisst forverret katastrofen.
– Den faglige uenigheten er likevel av en sånn karakter at det ikke er faglig uforsvarlig å lage et sånt vedtak om å anerkjenne Holodomor som folkemord, sier Larsen.
