Mandag mottok Norad årets tildelingsbrev fra Utenriksdepartementet (UD).
Her kommer det frem at midlene satt av til «sivilt samfunn» – den bistandspotten som skal kanaliseres gjennom norske sivilsamfunnsorganisasjoner – er 240 millioner lavere enn det det vedtatte statsbudsjettet tilsier. Ane Jørem, pressetalsperson for Utenriksdepartementet, bekrefter overfor Vårt Land at regjeringen vil avvente bruken på grunn av en usikker flyktningsituasjon her hjemme.
Det synes Erik Lunde, generalsekretær i Strømmestiftelsen, lite om.
– Dette er et signal om at det kan bli mindre penger til å bekjempe fattigdom i sør fordi man heller vil kanalisere bruken av midlene til Norge. Vi er for at flyktninger skal tas imot på en god måte, og det er positivt at Norge tar ansvar, men det er veldig betenkelig at det skal gå utover fattigdomsbekjempelse i sør.
Hvis dette blir sluttresultatet, vil det få store konsekvenser for hvordan norske sivilsamfunnsorganisasjoner kan bekjempe fattigdom
— Erik Lunde, generalsekretær i Strømmestiftelsen
Utviklingsministeren inviterer til møte
Norad er Utenriksdepartementets direktorat for utviklingssamarbeid. Tildelingsbrevet viser de økonomiske rammene UD legger for 2023. I brevet slås det fast at det er «utarbeidet på bakgrunn av Stortingets endelige budsjettvedtak» fra i fjor.
Regjeringens foreslo opprinnelig 2.480 millioner kroner til posten «sivilt samfunn», som altså definerer den bistanden som kanaliseres gjennom norske sivilsamfunnsorganisasjoner. Flyktninghjelpen, Strømmestiftelsen, Røde Kors og Kirken Nødhjelp er eksempler på sånne.
Etter høstens forhandlinger fikk SV gjennomslag for flere økte bistandsposter, deriblant «sivilt samfunn». 90 millioner ble lagt på regjeringens utgangsforslag, og 2.570 millioner var med det satt av i vedtatt statsbudsjett.
Men UDs ferske tildelingsbrev viser altså et annet tall. 2.330 millioner er tildelt sivilsamfunnsorganisasjonen. Ane Jørem i UD skriver følgende i en e-post til Vårt Land:
«Det er usikkert hvor mange flyktninger som ankommer Norge i 2023. For å bidra til at det er inndekning på budsjettene for å ta imot disse i norske vertssamfunn på en god måte, avventer regjeringen bruk av enkelte bistandsmidler på årets budsjett»
Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) har kalt inn sivilsamfunnet til et møte i morgen tirsdag.
«Vi vil komme med mer informasjon etter at denne informasjonsutvekslingen har funnet sted», skriver Jørem.
[ UD letter på sløret: Her går Ukraina-milliardene til det globale sør ]
– Store konsekvenser
Erik Lunde i Strømmestiftelsen forventer litt mer kjøtt på beinet under tirsdagens møte, men er klar på at regjeringen må vente seg «ganske kraftige reaksjoner dersom de reduserer tilskuddet til bistandsorganisasjonene».
– Hvis dette blir sluttresultatet, vil det få store konsekvenser for hvordan norske sivilsamfunnsorganisasjoner kan bekjempe fattigdom, sier generalsekretæren.
Han understreker at mange norske organisasjoner som driver arbeidet i det globale sør, opplever at krona er svekket og at inflasjon lokalt er høy. Lunde har tidligere kritisert Tvinnereim og regjeringen for å la verdens fattigste betale prisen for Ukraina-krigen.
Lunde anslår at Strømmestiftelsen hadde et sted mellom 10 og 20 millioner kroner mindre å rutte med i året de siste årene på grunn av svak krone.
– I alle landene vi jobber, er inflasjonen høy. Selv med dagens budsjetter, vil ikke våre midler rekke like langt som før, sier Lunde.
[ Norge gir 2 milliarder til velferdstjenester i Ukraina ]
– Veldig skuffende
Hjalmar Bø i Digni – en paraplyorganisasjon for 19 kristne organisasjoner som jobber mot fattigdom – har heller ikke mye positivt å si om den økonomiske situasjonen. Han bemerker at summen regjeringen opprinnelige satt av for 2023, var lik som i 2022.
– Reelt sett var det dermed en nedgang med tanke på prisøkning og valutakurser. Etter SVs forhandlinger ble det lagt på 90 millioner. At det nå er lagt opp til 240 millioner mindre enn forespeilet, er veldig skuffende.
I likhet med Lunde minner Bø om at inflasjonen er høy i landene der deres samarbeidsorganisasjoner forsøker å gjøre en forskjell. Han er klar på at dette vil få følger for feltet.
– Det vil medføre en dramatisk redusering av arbeidet der ute. Jeg har forståelse for at det er tøffe prioriteringer opp mot Ukraina, men dette går ut over de fattigste områdene i verden.
