Tyrkia har kalt inn Norges ambassadør på teppet

Utenriksdepartementet har bekreftet at den norske ambassadøren er blitt kalt inn til en samtale i det tyrkiske utenriksdepartementet.

– Vår ambassadør viste til at ytringsfriheten er grunnlovsfestet i Norge, og at norske myndigheter verken støtter eller står bak den varslede demonstrasjonen, sier pressevakt Mathias Rongved til NTB.

Ifølge det tyrkiske statlige nyhetsbyrået Anadolu handler det om en demonstrasjon som skal skje fredag. VG skriver at Stopp islamiseringen av Norge (Sian) har søkt om og fått tillatelse til å brenne en koran foran Tyrkias ambassade den dagen, men det er ikke bekreftet at det er snakk om dette arrangementet.

Torsdag ettermiddag skriver nettsiden Document.no at politiet forbyr Sian å brenne koranen i Oslo på grunn av et «uoversiktlig trusselbilde».

Paludan

Etter at den dansk-svenske høyreekstremisten Rasmus Paludan brente en koran foran Tyrkias ambassade i Sverige i januar, stengte Tyrkia døren for å slippe Sverige inn i Nato. Paludan har siden lovet å brenne en koran foran den tyrkiske ambassaden i Danmark hver fredag fram til Sveriges Nato-søknad blir godkjent.

Reuters erfarer fra en kilde i tyrkisk UD at departementet har bedt om at den norske demonstrasjonen stanses.

– Det må tolkes i retning av at fordi det er kontroverser rundt situasjonen med Sverige, er det mer fokus på koranbrenning nå. Vi så det med karikaturtegningene, det tok tid før det begynte å blusse opp, sier kommentator Morten Myksvoll i Bergens Tidende. Han har tidligere drevet et nyhetssted for tyrkisk politikk, og kjenner landet svært godt.

Valgkamp

Han mener at en koranbrenning i Norge også kan brukes mot Sverige, og skape fornyet kraft for president Recep Tayyip Erdogans agitasjon mot Sverige. Det skal også holdes valg i Tyrkia i mai, og det er blitt spekulert på at Tyrkias reaksjoner mot koranbrenning kan være et ledd i presidentens valgkamp.

– Ja, det er nok valgkamp, men også mer enn det. Tyrkiske velgere er i stor grad nasjonalistiske, og Erdogan har basert seg mer og mer på disse velgerne de siste årene. De er glade i konflikter mot Europa og USA, mange er religiøse selv om de ikke er konservative, og koranbrenning vil gjøre mange forbanna, sier Myksvoll.

Samtidig påpeker han at konflikten med Sverige begynte med Kurdistans arbeiderparti PKK, som Tyrkia anser som en terrororganisasjon. Tyrkia har blant annet krevd at Sverige skal utlevere en rekke angivelige medlemmer av PKK.

Jødiske samfunn i Norden fordømmer koranbrenninger

De jødiske trossamfunnene i Danmark, Norge og Sverige er dypt bekymret over koranbrenningene den siste tiden, og kaller det normalisering av hat mot muslimer.

Det skriver de i en felles, engelskspråklig uttalelse.

– Vi er dypt bekymret over den siste tidens utvikling i våre land. Antallet angrep på minoriteter som jøder og muslimer har steget og blitt normalisert gjennom de siste årene, skriver de.

Uttalelsen er undertegnet av Det mosaiske trossamfunn i Norge, Det jødiske samfund i Danmark, Judiska centralrådet i Sverige, samt av det jødisk-muslimske partnerskapet Amanah i Sverige.

De mener demokratiet og ytringsfriheten blir misbrukt til å normalisere hat mot muslimer ved å brenne koranen.

– Vår tragiske europeiske historie har lært oss at bokbrenninger ofte signaliserer begynnelsen på en normalisering av hat mot en samfunnsgruppe. Historisk sett imot jøder, og i øyeblikket mot muslimer. Enhver handling eller tegn på fordommer og hat er uakseptabelt, og alle individer i demokratiske samfunn har rett til å føle seg sikker og verdsatt, skriver samfunnene i uttalelsen.

Dette kommer kort tid etter at den dansk-svenske høyreekstremisten Rasmus Paludan brente en koran foran Tyrkias ambassade i Sverige i januar. Paludan har siden lovet å brenne en koran foran den tyrkiske ambassaden i Danmark hver fredag fram til Sveriges Nato-søknad blir godkjent. Fredag skal også Stopp islamiseringen av Norge (Sian) brenne en koran utenfor Tyrkias ambassade i Oslo.

Artikkelen oppdateres