Det bekrefter SV-leder Audun Lysbakken overfor Vårt Land etter statsministerens redegjørelse om Ukraina-situasjonen torsdag.
Der varslet Jonas Gahr Støre (Ap) at regjeringen forslår en ettårig ekstrabevilgning til utviklingsland, som er særlig rammet av krigens globale ringvirkninger med sterkt økte priser på mat og energi.
Støres kunngjøring er i tråd med Vårt Lands avsløring om hovedtrekk i regjeringens skisse til Ukraina-pakke.
Skissen skal legges fram for de parlamentariske lederne i alle partiene på Stortinget på mandag 7. februar. Regjeringens mål er bredest mulig enighet.
Lysbakken: – Mål for oss i forhandlingene
Nå varsler altså Audun Lysbakken at det blir reelle forhandlinger om Ukraina-pakken – ikke bare «sandpåstrøing».
– Vi mener det må være en åpning for å bruke den ekstraordinære mekanismen i sør også utover 2023. Det er et mål for oss i forhandlingene, bekrefter Lysbakken på spørsmål fra Vårt Land.
Det var i budsjettavtalen mellom SV og regjeringspartiene i fjor høst, at en Ukraina-pakke først ble varslet.
Støre-regjeringens skisse skal ha to hovedkomponenter:
- Et flerårig program med militær støtte og sivil bistand til Ukraina.
- En ettårig ekstrabevilgning til land i Afrika og Midtøsten som er rammet av konsekvenser av krigen i Europa – økte priser på mat og energi.
– Så dere vil se disse to elementene mer i sammenheng, Lysbakken?
– Det er en tydelig sammenheng her, som går fram av budsjettavtalen. Det er rimelig at mest går til Ukraina, men avtalen sier at innenfor dette rammeverket, så skal også det globale sør prioriteres. Vi vil ikke begrense den støtten til 2023. Vi kan ha den samme desperate situasjonen i flere år, svarer Lysbakken.
Torsdag var signalene fra de parlamentariske lederne i alle partiene at det er vilje til å finne sammen om en Ukraina-pakke. Også Audun Lysbakken og SV har tro på enighet, sier han.
Støre: – Vil ikke lukke døren
Slik svarer statsminister Jonas Gahr Støre når Vårt Land spør ham om Lysbakkens mål:
– Jeg vil ikke lukke døren for hva som blir diskusjonen i årene som kommer. Men det er i regjeringens forslag et skille mellom en plan for et flerårig bidrag til Ukraina, og en innsats i 2023 for landene i sør. Så må vi vurdere inn mot 2024 hva som er behovene da.
Det var en alvorspreget statsminister som redegjorde om krigen i Ukraina og dens konsekvenser i Stortinget torsdag.
Snart ett år etter Russlands invasjon, mener Jonas Gahr Støre at «et jernteppe på nytt har senket seg over Europa».
Støre tror beløpet vil bli lagt merke til i utlandet
I 2022 ga Norge over ti milliarder kroner i sivil og militær støtte til Ukraina. Nå trappes støtten opp varslet Støre.
– Vil ikke bare lengden på Ukraina-programmet, men også totalbeløpet skille seg ut internasjonalt og bli lagt merke til?
– Det tror jeg at det vil, svarer Støre.
Vårt Land erfarte nylig at regjeringens skisse skal oppfylle det symboltunge og vedtatte målet om å bruke én prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) på bistand i 2023.
Bare for å nå det målet, kreves i skrivende stund anslagsvis 16 milliarder kroner, som følge av Norges økte gassinntekter under krigen.
Allianse avtegnet seg
Etter statsministerens redegjørelse, var det duket for en runde med kommentarer fra alle partiers parlamentariske ledere i stortingssalen.
Der avtegnet en allianse på fem mindre partier seg i diskusjonen om bistand – KrF, MDG, Rødt, SV og Venstre.
Deres budskap varslet press for at et ekstraordinært Ukraina-program over flere år ikke skal gå på bekostning av annen, tradisjonell bistand.
Fra blant annet MDG er budskapet at den ekstra Ukraina-bistanden må komme på toppen av én prosent av BNI til annen bistand i kommende år.
Audun Lysbakken er derimot mer forsiktig i sine uttalelser. Overfor Vårt Land viser han til at man verken vet hvordan Norges BNI eller situasjonen i sør vil utvikle seg fremover.
– Men det er avgjørende for oss at bistanden til Ukraina ikke skal gå utover vår innsats til land i sør. Tvert imot så trengs den også økt, sier Lysbakken.
