Arbeidet med regjeringen og SVs varslede Ukraina-pakke, er nå på oppløpssiden.
Regjeringen vil etter det Vårt Land erfarer legge fram en detaljert skisse for de parlamentariske lederne på Stortinget i et møte på mandag 7. februar. Dette skal være hovedtrekk i denne, etter det Vårt Land kjenner til:
- Regjeringen foreslår å forplikte seg til å gi et stort milliardbeløp til Ukraina over fem år gjennom et eget program.
- I 2023 vil halvparten av pengene som bevilges gjennom Ukraina-programmet, gå til militær støtte og halvparten til sivil bistand. – gjenoppbygging og humanitær hjelp.
- I tillegg foreslås en bevilgning for å bøte på krigens konsekvenser for det globale sør i 2023. Denne skal særlig bøte på økte mat- og energipriser.
- Vårt Land kjenner ikke til størrelsen på beløpet til det globale sør. Det er uklart om regjeringen ønsker å forplikte seg i flere år.
Hva det endelige utfallet vil bli, blir først klart etter sonderinger og forhandlinger med de andre partiene i Stortinget.
Regjeringen håper å fremme en proposisjon innen årsdagen for Russlands invasjon – 24. februar. Målet er at den da skal være sikret bredt flertall i Stortinget.
Det var i budsjettavtalen mellom SV og regjeringspartiene i fjor høst, at en Ukraina-pakke først ble varslet.
Totalbeløp ukjent – Ønsker å skille seg ut internasjonalt
Torsdag 2. februar skal Jonas Gahr Støre redegjøre i Stortinget om krigen i Ukraina og dens konsekvenser. Der er det ventet at han vil snakke om pakken.
Vårt Land kjenner ikke til det totale beløpet som regjeringen foreslår at Norge skal forplikte seg til gjennom et Ukraina-program.
Men etter det Vårt Land forstår er holdningen i regjeringen at Ukraina-programmet den foreslår vil skille seg ut internasjonalt i størrelsesorden og lengde på forpliktelsen.
Tanken er altså å annonsere beløp, men at innretningen i årene som kommer må kunne tilpasses fra år til år etter situasjonen i og rundt Ukraina.
Både gjenoppbygging og humanitær hjelp skal inngå i den sivile bistanden gjennom Ukraina-programmet.
Det betyr at prosentmålet nås
Totalen i Ukraina-pakken ligger an til å sikre at det symboltunge målet om å bruke én prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) på bistand nås i 2023, erfarer Vårt Land fra både politisk og bistandshold.
Det innebærer i så fall en økning i bistanden på minst 16 milliarder kroner sammenlignet med gjeldende budsjett for 2023. Dette er med forbehold om at BNI kan endre seg i løpet av året.
Vårt Land kjenner ikke innretningen på beløpet som er tenkt øremerket det globale sør i 2023, men erfarer fra både politisk og bistandshold at det settes av et eget beløp.
Det skal ligge i kortene at matsikkerhet vil bli en viktig del av Ukraina-bevilgningen til det globale sør.
Arbeid i kulisser for å sikre avtale forbi stortingsvalg
Regjeringspartiene og SV har som uttalt mål å samle bredest mulig støtte for den samlede Ukraina-pakken.
Skissen skal altså legge opp til at det store Ukraina-programmet skal strekke seg forbi stortingsvalget i 2025 – og dermed forbi et eventuelt regjeringsskifte.
Vårt Land er kjent med at det har vært uformelle samtaler mellom nøkkelfolk i regjeringen og parlamentariske ledere på Stortinget. Men ennå er ikke alle partier konferert med uformelt.
[ I skyggen av våpen til Ukraina: Nå står slaget om norsk bistand i flere år fremover ]
Grunnen til at bred samling på Stortinget er viktig for regjeringen, skal blant annet være å:
- Sikre at Norge står ved de flerårige milliard-løftene, som den ønsker at Norge skal gå ut med internasjonalt.
- Sikre at rammeverket blir ansvarlig når Norge nå skal bruke av sine ekstraordinære petroleumsinntekter for å avhjelpe den ekstraordinære situasjonen med krig i Ukraina.
Etter det Vårt Land forstår, vil regjeringen presentere ulike modeller for hvordan de mer tekniske, finansielle sidene av et flerårige Ukraina-program kan løses i møtet med de parlamentariske lederne mandag.
