– Utviklingen i Myanmar er svært bekymringsfull. To år etter kuppet befinner landet seg i en dyp politisk, økonomisk og humanitær krise, sier Huitfeldt i en skriftlig uttalelse onsdag.
Hun skriver også at Norge har hatt et sterkt og langvarig engasjement for befolkningen i Myanmar, og at dette kommer til å fortsette.
– Vi vil jobbe strategisk for å bidra til et stabilt og demokratisk Myanmar i framtiden, skriver hun og nevner at både humanitær bistand og arbeidet for menneskerettigheter, demokrati, fred og forsoning står sentralt.
Menneskerettsminister Aung Myo Min i Myanmars eksilregjering (NUG) ba denne uken Norge om mer konkret støtte til demokratibevegelsen i Myanmar. Han kritiserer Norge for fortsatt å satse på dialog og forhandlinger – et spor han mener er urealistisk etter at juntaen kuppet makten 1. februar 2021 og stanset en flere år lang demokratiseringsprosess der Norge spilte en sentral rolle.
Vil at Norge følger USA
SV mener at den norske strategien, som i stor grad har vært basert på å skape fred via dialog, forsoning og økonomisk utvikling, er utdatert. Norges strategi ble sist oppdatert i januar 2021, kort tid før kuppet 1. februar.
– På toårsdagen for det brutale kuppet i Myanmar er det viktig å vise militærregimet at verden ikke aksepterer deres illegitime maktbruk, sier SVs utenrikspolitiske talsperson Ingrid Fiskaa i en skriftlig uttalelse til NTB.
---
Kuppet i Myanmar
- Militæret i Myanmar tok makten i et kupp 1. februar 2021 etter en demokratiseringsprosess som varte i cirka ti år.
- Siden har over 2.900 mennesker ifølge Human Rights Watch blitt drept av militæret, som har slått hardt ned på alle former for protester og all opposisjon.
- Nesten 17.000 personer blitt pågrepet, og over 13.000 er fortsatt fengslet, ifølge FNs menneskerettskontor.
- Blant dem er landets avsatte sivile leder Aung San Suu Kyi, som er dømt til 33 års fengsel.
- I store deler av landet pågår det et væpnet opprør mot juntaen. Ifølge opposisjonen mangler militæret helt eller delvis kontroll over 53 prosent av landet. Den siste tiden er det også meldt at juntaen har økt bruken av luftangrep.
---
Inspirert av USA
SV vil at Norge gjør det det samme som USA, der det i desember ble vedtatt en lov i Kongressen – US Burma Act 2022.
I SVs forslag står at Stortinget bør be regjeringen om å legge fram en ny Myanmar-strategi som har som mål «å støtte folk i Myanmar og kampen deres for demokrati, menneskerettigheter og rettferdighet etter inspirasjon fra US Burma Act of 2022».
Loven gir uttalt støtte til blant annet National Unity Goverment (NUG), som ble dannet av avsatte parlamentarikere og protestledere etter kuppet.
– Norge må støtte den bevegelsen som forsøker å bygge et nytt, demokratisk Myanmar. Det er viktig at vi bruker vår makt til å anerkjenne og legitimere de sivile motstandskreftene i landet, sier Fiskaa.
Standhaftig FN-ambassadør
Fiskaa har nominert både Myanmars FN-ambassadør Kyaw Moe Tun og Myanmars National Unity Consultative Council (NUCC) til Nobels fredspris.
– Våre nominasjoner til nobelprisen handler også om å anerkjenne og legitimere de sivile og demokratiske motstandskreftene i landet, sier hun.
Kyaw Moe Tun har tross militærkuppet beholdt plassen som Myanmars representant i FN. Han ble forsøkt avsatt av juntaen, men forsøket mislyktes. Fra FNs talerstol har han fordømt juntaen og bedt verdenssamfunnet gripe inn og iverksette en flyforbudssone over Myanmar. Han har også kritisert FNs sikkerhetsråd for manglende handling.
NUCC er en sammenslutning som består av motstandere av kuppet, deriblant NUG, protestledere, demokratiske partier og representanter for etniske minoriteter.
(©NTB)