Blir 2023 året da klimakrisen løses? Nei, mener forsker. Men det er noen gode nyheter.

Vladimir Putin var den største pådriveren for grønn omstilling i 2022. I alle fall ifølge det amerikanske mediet, Politico. Begrunnelsen var at krigen i Ukraina har satt ren energi høyt på dagsorden.

Politicos kåring har møtt kritikk. Og eksperter vi har snakket med er heller ikke enige i rangeringen.

Det kan hende krigen har framskyndet det grønne skiftet, men går det raskt nok? Og tåler klimakampen konsekvensene av krigen?

En statsviter, en klimaforsker og en forskningsleder innen klima og energi, svarer.

Frykter opprør

Covid, energikrise og krig har byttet på spille hovedrollene de siste årene. Elin Lerum Boasson er overrasket over at klimasaken tross alt har klart å holde seg så høyt på agendaen. Hun er professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

– Noen av disse krisene har til og med styrket arbeidet med å begrense klimaendringene, sier hun og forklarer:

– Krigen har gjort at Europa har fått opp tempoet i å omstille seg vekk fra fra fossil energi for å frigjøre seg fra Putin.

Hun mener likevel ikke at Putin fortjener å trone Politicos liste over personer som bidrar til et grønt skifte.

– Klimaomstillingen tjener ikke på en sånn usikkerhet. Vi trenger en omstillingsprosess. Ideelt sett burde den vært mer stabil, sier Boasson.

Hun frykter konsekvensene av de høye energiprisene.

– Det som virkelig er bekymringsfullt er om det fører til opprør. Det er grunn til å være litt bekymret for at det skjer. Ikke i Norge, men i land der folk rammes enda hardere av de høye energiprisene.

– Hva er det ved et opprør du frykter?

– De høye energiprisene rammer mange hardt, og det kan bli en stor utfordring å få folkelig omstilling og klimaomstilling under slike forhold.

[  Landet hennes er i full oppløsning: – Som kristen ser jeg til Gud ]

---

Klimaendringer

• Klima er et gjennomsnitt av været målt over lang tid. Det er forskjell på vær og klima. Været er det du kan se ut av vinduet hver dag. Klima er endringer målt over år og tiår.
• Gjennomsnittstemperaturen på jorda har allerede økt med 1,1 grader siden tiden rundt år 1750, og temperaturen stiger raskere enn forskerne noen gang har observert.
• Oppvarmingen skyldes ifølge FNs klimapanel menneskeskapte klimagassutslipp. Det er en stor majoritet av verdens fagfolk på området enige om.

KILDE: FN

---

[ Leiar: Det nyttar å kjempe ]

Etterlyser krisestemning

Klimaforsker, Bjørn Samset, har sånn passe forhåpninger til 2023. Han er forsker ved CICERO. Senter for klimaforskning.

– Det er en sterk bevissthet om at vi er i en veldig viktig og vidtgripende omstilling, men krisefølelsen er ikke her. Heldigvis sies de riktige ordene.

– Hva er de riktige ordene?

– At utslippene skal ned raskt. Halvering innen en gang på 30-tallet, og videre ned deretter. Og vi skal begrense oppvarmingen til så nært 1,5 grader som overhodet mulig. Det innebærer å gå bort fra fossil brensel.

Han mener det er for stor tillit til at markedet skal ordne opp. At hvis det blir dyrt nok med fossile brensler så klarer markedet å snu.

– Men det går ikke raskt nok, sier Samset.

Han etterlyser en krisestemning.

– Jeg og mange etterlyser en mye sterkere krisefølelse. Slik vi hadde med pandemien. Det går litt treigere med klimatiltak, ikke så mye, men det er behov for en raskere omstilling enn det vi ser nå.

Ingen tjener på krigen i Ukraina. Heller ikke klimasaken, mener Samset. Men krigen har avdekket en stor sårbarhet i dagens energisystem. Han mener vi må satse på mange forskjellige energikilder.

– Om det for eksempel skulle skje et vulkanutbrudd, må man ha andre energikilder enn solceller å lene seg på, forklarer han.

Samset tror 2023 blir et vanskelig år. Basert fra det han har hørt fra kolleger, vil ikke utslippene gå ned. Men det er lyspunkter. Naturavtalen i Montreal på tampen av året var for eksempel et løft.

– Men 2023 blir ikke året der vi løser klimakrisene, fastslår han.

[ Det er i mørket vi ser lengst ]

I en voldsom akselerasjon

Indra Øverland tror den grønne omstillingen vil akselerere i 2023. Han leder forskningsgruppen for klima og energi ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

– De planlagte solkraftinstallasjonene er i en voldsom akselerasjon, fastslår han.

Han mener byråkrati er det som står i veien for å rulle ut de nødvendige grønne løsningene raskt.

– Når man skal bygge ut solkraft, kraftledninger, internt og mellom land krever det en ny infrastruktur. Administrativt er dette vanskelig og tidkrevende å få til

Han mener byråkratiet er et problem spesielt for den fornybare energien fordi det er mye nytt som skal bygges fra grunnen av.

– Fritt frem kan det vel ikke være?

– Nei, men man må finne en balanse mellom det systemet skal beskytte mot, samtidig som man legger til rette for den utviklingen det er behov for.

Han er positiv med tanke på 2023.

– Krigen i Ukraina har fremhevet hvor upålitelig fossil energi er. Den har vist at prisen på fossil energi er veldig uforutsigbar, og at forsyningssikkerheten dårlig. For oss i Norge har dette medført overraskende store inntekter, men i andre land har det ført til uventet store utgifter og kutt i forbruk, sier han.