– Det har snudd fra en generasjon med fremgang til tilbakegang, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell til Vårt Land.
Etter tre år med pandemi og snart et år med krig i Ukraina, er situasjonen i mange utviklingsland verre enn på lenge. Flere blir fattige, færre går på skole, og som en konsekvens har man også sett en økning i barneekteskap og barnearbeid.
Også Unicef er bekymret for situasjonen. Allerede i fjor slo de fast at pandemien var den verste krisen for barn i organisasjonens 75 år lange historie. Selv om alt skulle gått på skinner etter det, ville det fortsatt tatt 7–8 år å komme tilbake til nivået av barnefattigdom som var før pandemien.
Men i stedet har 2022 ført med seg nye utfordringer med ekstrem hete, tørke og flom, prisøkning og politisk uro.
– Situasjonen er svært alvorlig. Ikke siden 2. verdenskrig har behovet for humanitær hjelp vært større, sier Kristin Oudmayer, direktør for barns rettigheter i Unicef Norge.
En munn mindre å mette
Etiopia er et av landene hvor de fattigste har vært hardest rammet av omstendighetene i år. I tillegg til effektene av pandemien og krigseffekten på matprisene, har landet også en pågående krig i Tigray og en tørkekrise på toppen av det hele.
Tørken har rammet flere land på Afrikas horn, og ført til en tredobling i antallet barn som risikerer å falle ut av skolen, ifølge en analyse fra Unicef.
Og når barna faller ut av skolen, risikerer langt flere av dem å bli giftet bort eller satt i arbeid. I regionene i Etiopia som er hardest rammet av tørken, ble over dobbelt så mange barneekteskap inngått i løpet av de fire første månedene av 2022 sammenliknet med samme periode året før, ifølge etiopiske myndigheter.
– Det er en skummel utvikling som Unicef jobber hardt for å snu til det bedre, blant annet gjennom støtte til skolekomitéer som bidrar til å øke bevisstheten om farene ved barneekteskap, sier Oudmayer.
For familier som sliter med høye priser og mangel på mat, er fordelene ved å gifte bort jentebarna åpenbar: Giftermål betyr en munn mindre å mette og medgift fra brudgommens familie. Men «løsningen» har en høy pris.
– Jenter som gifter seg før de er 18 år er mer utsatt for vold i hjemmet. Barnebruder blir ofte gravide tidlig, og risikoen for komplikasjoner under graviditeten og fødselen er stor, både for mødrene og barna. Å bli giftet bort som barn, gjør også at mange blir isolert fra familie og venner, sier Oudmayer.
Selv før tørken var Etiopia et av landene i verden med mest barneekteskap: Hele 40 prosent av etiopiske pikebarn blir giftet bort før de er 18 år, ifølge Unicef. Derfor jobber organisasjonen med regionale myndigheter for å få slutt på at barn blir giftet bort, blant annet gjennom økonomisk og teknisk støtte.
---
Slik har pandemien og Ukraina-krigen påvirket verden
Fattigdom: Verdensbanken anslår at antallet ekstremfattige økte fra 648 millioner i 2019 til 719 millioner i 2020. Siden da har antallet begynt å synke igjen, men fremdeles anslås det å være 86 millioner flere ekstremfattige enn det ville ha vært uten pandemi og krig.
Barnefattigdom: I løpet av pandemien har 100 millioner barn falt inn i fattigdom, en 10 prosents økning siden 2019, ifølge Unicef.
Skolegang: På det meste var 1,5 milliarder elever ute av skolen under pandemien, ifølge Unicef. Lavinntektsland har i gjennomsnitt hatt mer inngripende skolenedstenging enn høyinntektsland.
Læring: I 2019 lå andelen barn som ikke er i stand til å lese en enkel tekst når de er 10 år, på 57 prosent i utviklingsland. Nå anslår Verdensbanken at tallet har økt til 70 prosent i utviklingsland samlet, og 90 prosent i Afrika sør for Sahara.
Barnearbeid: For første gang på flere tiår har den prosentvise nedgangen i barnearbeid globalt stoppet opp. ILO estimerer at nær 9 millioner barn står i fare for å bli barnearbeidere innen utgangen av 2022.
Barneekteskap: 10 millioner jenter vil bli barnebruder som følge av pandemien globalt, ifølge Unicef.
Kilder: Norad, Unicef, Verdensbanken og ILO
---
Lokkes fra landsbygda
Mens jentebarn fra fattige familier gjerne blir barnebruder og satt til hjemmearbeid, havner guttebarn i arbeid når familienes økonomi ikke strekker til. For første gang på over 20 år har antallet barn i arbeid verden over, begynt å gå opp, ifølge Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO).
– Ofte er det hardt kroppsarbeid med fravær av sikkerhetstiltak, og risiko for å bli utsatt for vold og seksuelle overgrep. Mange blir også offer for salg av seksuelle tjenester, sier Oudmayer.
160 millioner barn i alderen 5–17 lever som barnearbeidere, ifølge ILO. Halvparten av disse utfører farlig arbeid der de utsettes for helseskadelige kjemikalier, ekstrem varme, tungt arbeid eller farlige redskaper.
De siste tallene for Etiopia er fra 2015, og viste at nesten 16 millioner barn mellom 5 og 17 år var i arbeid. Verst står det til på landsbygda, hvor mellommenn ofte lokker familier til å sende barna for å jobbe i byen med løfter om at de også skal gå på skole, samtidig som de kan sende penger hjem.
Barna jobber med alt fra gatearbeid til jordbruk og fiskeri, tekstilproduksjon, gruvearbeid og arbeid som hushjelper eller lommetyver. I mange av yrkene er barna utsatt for vold fra kunder eller arbeidsgivere. Mange er også utsatt for tvangsprostitusjon.
[ Strid om patriark delte eritreisk kyrkje i to ]
Prisgitt omstendighetene
Rike land som Norge har hatt muligheten til å bruke penger på å stimulere økonomien for å først komme raskere tilbake etter pandemien, og deretter for å dempe effekten av krigen. Mange utviklingsland har derimot høy gjeld, slik at det lille handlingsrommet de kunne hatt forsvinner i å betjene renter og avdrag.
Dermed blir de fattigere landene prisgitt at omstendighetene spiller seg ut.
– Mye tyder på at dette kommer til å vare en stund, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.
Han er spesielt bekymret for tallene som viser en kraftig forverring i læringsutbyttet i løpet av pandemien. I 2019 var det 57 prosent av barna i utviklingsland som ikke kunne lese en enkel tekst når de var 10 år. Nå estimeres tallet å ligge på 70 prosent.
– Det blir vanskelig å ta igjen. Og det vil både ramme landene og følge disse barna inn i voksenlivet, sier han.
Det at tallene for barneekteskap, barnearbeid og vold mot barn er på vei i feil retning, viser viktigheten av å holde barna på skolen, sier Solhjell.
– Gjennomgående går det mye bedre med barn som går på skole. Når man faller ut, så blir flere tøft rammet.
Lyspunktet: – Bistand virker
Ifølge Oudmayer haster det å få på plass mer hjelp til barna i de landene som er hardest rammet.
– Alle former for barnearbeid og barneekteskap representerer en fare for barna, og Unicef er svært bekymret for utviklingen vi har sett de siste fire årene. Barns viktigste jobb er å være barn – leke, lære og realisere sitt potensial. Denne muligheten mister stadig flere.
Også Solhjell mener at bistand blir viktigere når tilstanden i verden er slik den er nå.
– Når det virkelig går dårlig i de fattigste landene, så er bistand veldig effektivt. Bistand er fleksible midler som ofte når dit private investeringer ikke går. Og det går mest til de aller fattigste.
– Enkelte har et bilde av at bistand bare skaper avhengighet og er bortkastet. Stemmer det?
– Det er omfattende internasjonal forskning som dokumenterer at bistand virker. Den skaper økonomisk vekst, og har effekt på helse, barnedødelighet, skolegang og en rekke andre ting.
