Kunnskapsminister Tonje Brennas høringsforslag om endringer i privatskoleloven, får alarmen til å gå i Kristne Friskolers Forbund (KFF). At lokale folkevalgte skulle få sterkere grep om ja eller nei til nye skoler var ventet. Men konsekvensene kan ifølge KFFs seniorrådgiver Jan Erik Sundby på noen vis bli dramatiske.
– Vi kan få en situasjon der privatskoleloven blir håndhevet på kommunalt nivå og man ikke lenger har noen nasjonal politikk på feltet, sier han til Vårt Land.
KFF-profilen har også merket seg et annet varsel i notatet Brenna onsdag sendte ut: Utredning av «ytterligere forslag til lovendringer» for å sikre lokale folkevalgte innflytelse over «fremtidig dimensjonering av private skoler som er i drift».
– Dette kan gi rom for å nedskalere eksisterende skoler, påpeker Sundby.
Ny privatskole? Da skal kommunens syn ha «vesentlig vekt»
I høringsutkastet følger kunnskapsminister Brenna opp ønsker Ap/Sp-regjeringen har om en strammere privatskolelov. Hun begrunnet forslaget sitt i et intervju med Vårt Land.
- I den foreslåtte lovendringen skal det nå legges «vesentlig» vekt på hva kommuner mener når søknader om nye privatskoler avgjøres i Utdanningsdirektoratet.
- Det fremgår også ganske klart at det skal ha «særlig betydning» om kommunen er negativ til søknaden.
Kommuner får ikke noe veto mot nye livssynsskoler eller skoler basert på alternativ pedagogikk. Men hvis de vil avslå eller stramme inn, skal dette veie tungt nasjonalt.
– Hvis man skal følge et kommunalt flertalls innstilling om en ny etablering, vil det mange steder helt klart bli vanskelig å få til en ny skole, sier Sundby, som var KFFs generalsekretær i en årrekke.
«Halve Norge kan antakeligvis bli et «nei-område»
Skal man starte en ny livssynsbasert skole, kan man bli avhengig av hva slags politisk flertall det er i kommunen eller fylket, tror Sundby. Har disse samme politiske farge som dagens regjering, kan holdningen bli mer negativ.
– Mer enn halve Norge kan antakeligvis bli et «nei-område» for friskoler. Det vil være en trist utvikling, sier Sundby.
– Er det sannsynlig?
– Det kan man regne ut om man ser på partipolitisk sammensetning av kommunestyrer og fylkesting. Da kan det ligge an til det, svarer han.
---
Nye paragrafer kommer
- Kunnskapsminister Tonje Brenna sendte onsdag denne uken forslag til endringer i privatskoleloven ut på høring.
- Fristen instanser har til å uttale seg er 25. januar neste år.
- Deretter vil et lovforslag blir ferdiggjort og oversendt Stortinget. Der har ikke Ap/Sp-regjeringen flertall og må hente støtte fra andre.
---
Frykter varslet utredning. Kan «skru ned volumet»
KFF-profilen betegner dagens privatskolelov som en slags «kompromisslov»: Balansert den menneskerettslige rettigheter til – mot kommunale hensyn.
– Nå vris det betydelig mer over på kommunale hensyn, sier han.
Det er et dramatisk forslag, og kan innebære at friskoler skal leve under usikkerhet
— Jan Erik Sundby, Kristne Friskolers forbund
Og det kan altså komme enda et lovfremstøt. Kunnskapsdepartementet vil nemlig utrede enda mer myndighet til kommuner: Innflytelse over livssynsskoler eller andre alternative tilbud som alt er i drift. Det kan tolkes som et rom til å begrense privat skoledrift.
– Det er et dramatisk forslag, og kan innebære at friskoler skal leve under usikkerhet. Dersom politikere kan «skru ned volumet» på skolen etter noen år, blir det vanskelig å drive skoler langsiktig.
[ Strammer inn rundt private livssynsskoler. Her er Brennas nye lovgrep ]
Brenna ser fare for potensielle parallellsamfunn
I Vårt Land-intervjuet gjør Brenna det klart at muligheten til å etablerte en ny privat livssyns- eller alternativ skole skal bestå. Det sikrer privatskoleforliket fra 2007.
Kunnskapsministeren er kritisk til at det opprettes flere religiøse skoler i en kommune. Det kan innebære at barn nærmest får to ulike oppvekster, avhengig av hvilken skole de går i. Brennas varsko er at det potensielt kan bidra til parallellsamfunn.
Rommer barn fra alle samfunnslag
Den argumentasjonen har Sundby lite til overs for:
– De største sosiologiske forskjellene har man i dag mellom offentlige skoler i Oslo øst og Oslo vest. Friskolene rommer vanlige barn fra alle samfunnslag – og med ulikt trostilhørighet, bemerker han.
Heller burde Brenna omtalt skoleslaget som en del av fellesskolen, mener han. Undervisning skjer ut fra et annet verdigrunnlag, men barn og unge deltar ellers i samfunnet.
– De blir ikke fremmede for det som skjer rundt dem, sier Sundby.
[ Dette tjente kristen-toppene ]
Mener Brenna ikke har dekning for «parallellsamfunn»
Han reagerer på beskrivelsen av at livssynsskoler potensielt kan gi «parallellsamfunn».
– Den analysen finnes det ingen dekning for. Barn går jo i forskjellige klasserom, selv om de går i offentlig skole. Og det er forskjeller mellom offentlige skoler. Også barn fra friskoler deltar i helt vanlige fritidsaktiviteter der de møter alle andre, sier Sundby.
