Russisk-ortodokse kirker mistenkes for etterretning: – Ute av proposjoner

– At vi blir innblandet i de politiserte diskusjonene og artiklene om disse kirkebyggene, har tatt helt av og er ute av proporsjoner, sier fader Kliment.

Han har siden 1998 vært prest for den russisk-ortodokse menigheten Hellige Olga i Oslo, og har også hatt presteansvar for menighetene i Stavanger, Bergen, Trondheim, på Svalbard og nå også i Arendal.

Lørdag meldte NTB at kapellet som Den russisk-ortodokse kirken ønsket å bygge nær et anlegg med to etterretningsradarer i Vadsø, nå har blitt parkert. Ordfører Ørjan Jensen sier til Dagbladet, som først meldte saken, at det etter invasjonen av Ukraina er uaktuelt å få oppført et russisk-ortodoks kapell der i byen.

Kroneksempel

Ståle Ulriksen, forsker ved Sjøkrigsskolen, sier ifølge NTB at russerne klarte å utnytte åpenheten i Norge til å etablere seg i nærheten av viktig infrastruktur. Han viser til bedehuset på Søreide som «kroneksemplet». Den russisk-ortodokse menigheten Kristi åpenbaringsmenighet i Bergen kjøpte bedehuset i 2016. Det har utsikt til Sjøforsvarets hovedbase på Haakonsvern.

Men ortodokse fader Kliment mener Ulriksen tar mistanken for langt.

– Det hadde vært en fordel med mer granskende journalistikk, og mer granskende holdninger fra forskerne som skriver sine rapporter. Det er bare å besøke det bedehuset, og se hva som foregår der. Som kjent er også vår prest der meget pro-ukrainsk. At nettopp hans menighet skulle havne i denne typen søkelys, var uventet, sier fader Kliment.

Presten i Kristi åpenbaringsmenighet i Bergen er Dmytro Ostanin. Han er fra de østlige områdene i Ukraina, og har uttalt seg kritisk til Russlands krigføring i Ukraina.

[ Russere ville bygge kapell ved norsk radaranlegg ]

Fader Kliment har et koordinerende ansvar for de russisk-ortodokse menighetene tilknyttet Moskva-patriarkatet i Norge. Hver menighet er registrert som lokalt trossamfunn og eier sine kirkebygg selv. Juridisk er hver menighet selvstendig.

– Den russiske kirken sentralt har ikke kjøpt noe som helst. Dette handler om mennesker lokalt som har prøvd å skaffe seg gudstjenestesteder.

Fader Kliment understreker at ingen av prestene eller menighetene i Norge som har tilhørighet til Moskva-patriarkatet, har vært talerør for Russki mir-ideologien som patriark Kirill og president Putin begge fronter, og som brukes til å begrunne krigen mot Ukraina.

Vardø og Kirkenes

Planene om kapell i Vardø kjenner ikke fader Kliment til. Ifølge nettavisen BarentsObserver er det en biskop og erkeprest i det russisk-ortodokse bispedømmet i Arkhangelsk i Russland som siden 2017 har forsøkt å få bygget et kapell i Vardø. Byen ligger tre mil fra grensen til Russland. Kommunen var positiv, og tomten som ble utpekt som aktuell, ligger like ved en norsk etterretningsradar.

I Kirkenes er det en russisk-ortodoks menighet som er underlagt metropolitten i Murmansk. Ifølge fader Kliment var dette en løsning man kom fram til av praktiske årsaker.

– Murmansk er det nærmeste bispesetet der i nord. Tanken var at det ville være lettere å sende prester fra bispedømmet i Murmansk enn å skaffe det andre steder. Nå er også menigheten der liten, og har ikke økonomi til å forsørge sin egen prest, slik at prestene sendes fra Russland, sier fader Kliment.

Om dette gjør menigheten mer utsatt for å være en brikke i en form for russisk etterretning, er Kliment tvilende til. Menigheten i Kirkenes har 211 registrerte medlemmer, som gir 250.000-300.000 kroner i budsjett.

– Jeg kan ikke tenke meg at Murmansk bispedømme har mulighet til å yte noe annet enn å fristille en prest for noen dager og sende denne til Kirkenes av og til. Dette skjer etter forespørsel av menigheten – ikke som «sentralisert» tiltak. Senteret tenker nok mye mindre på periferi enn man kan få inntrykk av. Blir annet påvist, blir jeg meget overrasket, sier fader Kliment.

[ Cyril Hovorun var Kirills rådgiver og advarte mot farlig dreining: – Jeg ble ikke hørt ]

Ser dilemma

Ståle Ulriksen sier til Vårt Land at han ser dilemmaet i at det kan vekkes en generell mistanke til russisk-ortodokse menigheter. Han mener likevel menighetene må ta et ansvar selv når Moskva-patriarkatet ligger så tett på president Putin.

– Vi vil gjerne tro det beste om folk, men min rolle oppi alt dette er at jeg må være ekstra mistenksom og tenke på hva som er de verst tenkelige scenarioene og peke på risiko.

– Kunne det vært bedre å undersøke for eksempel Søreide bedehus nærmere, for at menigheter som eventuelt ikke har noen rolle i russisk etterretning, skal slippe å leve med mistanke hengende over seg?

– Kan vi stole på lojaliteten til den norske stat? Dette blir også et religiøst spørsmål. Er man lojal mot patriarken, paven eller staten der du bor? Det kan hende at det bikker over til litt for mye mistenksomhet nå, men før har vi vært for naive.

Opplever mer skepsis

Fader Kliment savner mer kunnskap i mediene som har skrevet om mulig etterretning i russisk-ortodokse kirkebygg i Norge. Han legger merke til at sakene har spredt seg videre med samme norske kilder, også til russiske og ukrainske medier.

For øyeblikket opplever fader Kliment at russisk-ortodokse menigheter stenges mer ute i det norske samfunnet.

– Vi opplever at vi ikke kan komme til sykehus når en av våre medlemmer er innlagt, med mindre det er en person som eksplisitt sier at jeg vil ha kontakt med en prest fra Den russisk-ortodokse kirken.

Selv opplever fader Kliment at ukrainere som har flyktet, kommer til menigheten.

– Det kan være noen av dem ikke ønsker det. Men oppi all denne elendigheten har det vært en hyggelig opplevelse at mange ukrainere kommer og tar kontakt, og finner et åndelig hjem i våre menigheter.