Advarte mot Kirills farlige prosjekt: – Jeg ble ikke lyttet til

Cyril Hovorun var i de innerste sirklene i den russisk-ortodokse kirke. I flere år var han teologisk rådgiver for patriark Kirill. Men i 2012 sa han opp i protest, etter å ha slått alarm om hva den såkalte «Russkii mir»-ideologien til patriark Kirill kunne føre til.

– Jeg begynte å se at dette var en farlig idé. Jeg var en tidlig varsler, kanskje den eneste – og dessverre fikk jeg rett, sier Hovorun over videolink til Vårt Land.

Kirill er ingen stor leser (...) I sin essens er det Samuel Huntingtons «Clash of Civilizations» som ligger bak

—  Cyril Hovorun

---

Troen og krigen

• I en serie artikler ser Vårt Land på hvordan krig begrunnes religiøst.
• 25.4.22: Henrik Syse frykter vi i dag er mentalt uforberedt på å bruke våpen – Rettferdig krig-tradisjonen bunner i tenkningen til Augustin og Thomas Aquinas.
• 26.4.22: Cyril Hovorun var en av patriark Kirills nærmeste rådgivere. Nå advarer han mot at patriarkens ideologi brukes til å forsvare krigen.
• 28.4.22 – Pasifismen er alvorlig truet. Bjørn Haugen forsvarer noen av landets mest brutale kriminelle – og er urokkelig pasifist.
• 29.4.22: I denne kirken forherliges Russlands kriger.

---

Frykter nye putiner

Han er en ettertraktet mann idet krigen raser i Ukraina. Han spiller en nøkkelrolle når ortodokse prester og teologer, gjennom en serie av ulike opprop, erklæringer og underskriftskampanjer, har tatt avstand fra krigen. Det gjelder ikke minst oppropet mot den såkalte «Russkii mir»-ideologien, som frontes av Kirill.

Uttrykket betyr «Den russiske verden», og er kort fortalt en type politisk-religiøs tenkning som fremhever Russland og Ukraina som en hellig enhet.

Det stopper ikke der: Ideologien fremstiller den russiske verden som en slags verdensfrelser, som motsatsen til et korrupt vestlig samfunn, preget av liberalisme, globalisering, «homoparader» og «militant sekularisme».

– Vi må forstå hvor farlig dette verdensbildet er, og hvor viktig det er å dekonstruere det. Krigen i Ukraina er igangsatt gjennom ideen om «Russkii mir». Selv om krigen skulle ta slutt og Putin skulle blir veltet, vil det bare komme nye «putiner» hvis det ikke skjer noe med det mentale rammeverket, sier Hovorun til Vårt Land.

Han mener oppslutningen rundt politikere som Marine Le Pen, som nylig stilte som fransk presidentkandidat, vitner om at en slik måte å se verden på også har oppslutning utenfor Russland:

– Dette tankesettet virker også tiltrekkende på mange konservative katolikker og sekularister på ytre høyre.

Denne krigen har mange religiøse røtter, og den tvinger oss til å lete etter de giftige røttene, for å rive dem opp

—  Cyril Hovorun

– Jeg ble ikke lyttet til

Tittelen arkimandritt betyr at han er prest og munk. Han ble født i Ukraina, studerte i Kyiv og Athen, før han tok sin doktorgrad i England, med den kjente teologen Andrew Louth som veileder.

Den toppskolerte ukraineren begynte dermed som rådgiver for Kirill, og ble en betrodd skikkelse i Moskvapatriarkatet. Han var en leder i det økumeniske arbeidet, og hadde ansvar for reformen av kirkens presteutdanning. Han observerte hvordan Kirill gradvis begynte å utvikle «Russkii mir»-ideologien – allerede før han ble patriark i 2009.

I 2012 var det stopp. Hovorun sa opp jobben, fordi han opplevde at han ikke ble lyttet til. Vårt Land har sett teksten han sendte Kirill da han sluttet, og som forteller at Hovorun i gjentatte samtaler advarte mot følgene av denne ideologien, både for russere og ukrainere, og for Kirill selv.

– Jeg mente at dette prosjektet måtte forkastet, at det ville drepe folket både mentalt og psykologisk, men også ødelegge kirkens rykte og integritet, forteller Hovorun.

[ Henrik Syse vil ha debatt om militæretikk – Frykter at vi er mentalt uforberedt på maktbruk ]

Leste Huntington

– Hva opplevde du at Kirill ville med prosjektet?

– For det første ville han tette gapet som hadde oppstått da Sovjets falt. Mange opplevde at samfunnet var fragmentert, og at det trengtes noen ideer som holdt folket sammen. Kirills tanke var å skape en slags sosialt lim, og samtidig håpet han å reevangelisere det russiske folket – at de skulle bli inspirert av disse ideene, og finne tilbake til kirken.

– Hvilke kilder dro han veksler på?

– Han er ingen stor leser, men han plukket opp noen ideer her og der, og i sin essens er det Samuel Huntingtons «Clash of Civilizations» som ligger bak. Boken kom ut i 1996 og inspirerte Kirill enormt. Den hjalp ham til å tenke på Russland som en sivilisasjon, en som var dømt til sammenstøt med andre sivilisasjoner.

Også en eldre idé i russisk religiøsitet preger «Russkii mir»-ideologien, hevder Hovorun.

– Alle leser Dostojevskij, men ikke alle tenker over at han hadde noen svært mørke sider. Han var en antisemitt, han var antivestlig, og han støttet en russisk åndelig eksepsjonalisme. Den innebærer en tro på at Russland har en spesiell oppgave i verden. Det er det samme vi finner i retorikken til Kirill så vel som Putin, når de fremstiller det som at det pågår en kulturkrig der Russland spiller en rolle som en global åndelig leder.

Alle leser Dostojevskij, men ikke alle tenker over at han hadde noen svært mørke sider

—  Cyril Hovorun

– Frihet gjør ondskap mulig

I en ny serie ser Vårt Land på hvordan det å bruke våpen begrunnes religiøst. Hovorun er sjokkert når han hører prestekolleger bruke ord som «en hellig spesialoperasjon» om krigen i Ukraina. I latinsk kristendom finnes en lang rettferdig krig-tradisjon, preget av tenkeren Augustin av Hippo sitt syn på mennesket som fallent. Det betyr at konflikter må anses som uunngåelige.

– Vil ortodoksien støtte Augustin, eller derimot tro at vi kan oppnå varig fred i denne verden?

– Det er et godt spørsmål. Hos Augustin ser du hintene av det verdenssynet som han hadde i sine yngre år, som var et dualistisk syn. Han tilhørte manikeismen, en religiøs retning som delte verden inn i god og ond, og mente at ondskap lå dypt i menneskets natur. Ondskapen var altså inkarnert, konsentrert i materien – særlig i kjøttet, hvorpå var de vegetarianere, forklarer Hovorun, som har patristikken – forskning på kirkefedrene og antikkens teologi – som et spesialfelt.

Han fortsetter:

– Selv om Augustin ble kristen, forble han pessimistisk når det gjaldt menneskets natur. Jeg vil si at den ortodokse tradisjonen står for et mer optimistiske syn. Men nettopp Putin forfekter et manikeisk verdenssyn, en metafysisk kamp mellom den kosmiske ondskapen i vest, og den kosmiske godheten i Russland.

– Hvis vi ikke skal følge Augustin, hvordan kan vi forklare ondskap?

– Jeg vil si at ondskap ikke hører til bestemte ting, det er ikke en del av en substans. Et slikt syn ble avvist allerede på 200-tallet, da tenkere som Ireneus av Lyon sa at ondskap ikke er noe som ligger utenfor menneskets frihet. Derimot er det vår frihet som gjør ondskap mulig. Men det behøver ikke å forbli slik, det finnes alltid en mulighet til å ta andre valg. Dette gir håp, og det er en måte å motsi Putins manikeiske mentalitet nettopp med utgangspunkt ortodoks teologi.

Det finnes alltid en mulighet til å ta andre valg. Dette gir håp

—  Cyril Hovorun

Deputinisering

Da Hovorun forlot Moskva, gikk han tilbake til akademia. Etter et opphold ved Yale i USA, bosatte han seg i Sverige, der han ble professor ved Teologiska Högskolan i Stockholm. De siste månedene har han vært en av arkitektene bak det teologiske opprøret mot «Russki mir»-ideologien. Opprøret er inspirert av kirkekampen mot nazismen, kjent som Barmenerklæringen. Til nå har over 1.300 akademikere signert.

– Religion spiller en klar rolle i denne krigen, men vi tror at religiøse perspektiver også kan bidra til å stanse den, mener Hovorun.

Sammen med Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo planlegger han nå et prosjekt, som handler om å spre kunnskap om ideene som legitimerer krigen, og å formidle andre tankemåter. Prosjektet skal også samle ortodokse teologer til runde bord-samtaler.

– Vi kan ikke si at det russiske folket har skylden, men vi må se hvordan vi kan spre sunne ideer som alternativ. Det russiske folket trenger å bli deputinisert, sier Hovorun.

Han avviser at dette har paralleller til russernes påståtte mål for å «denazifisere» Ukraina med våpen i hånd.

– Vi skal samle de beste teologiske hodene, samarbeide med fornuftige krefter i Russland, og produsere tenkemåter og fortellinger som kan nøytralisere det verdensbildet som satte denne krigen i gang.

Det russiske folket trenger å bli deputinisert

—  Cyril Hovorun

Giftige røtter

– Hva er det ved ortodoks teologi som har ført til så tette bånd mellom kirke og sekulære myndigheter?

– Det har mest å gjøre med historien, at kirken levde under imperiene i mange århundrer. Alliansen ble omtalt som en symfoni, noe som impliserer at det finnes en harmoni, men sannheten er at det alltid har vært et vanskelig ekteskap. I dagens Russland er kirken skilt fra staten, og i stedet har den en kjæreste – en ganske voldelig kjæreste. Derfor vil jeg si at dette ikke er noe kjærlighetsforhold, men heller en fornuftsaffære, der Kirken legitimerer Kreml åndelig, mens Kreml gir makt og penger til kirken.

– Etter ditt syn: Hva slags politisk teologi burde følge av et ortodoks menneskesyn og frelsestanke?

– Det er det vi prøver å finne ut i dag, blant annet gjennom prosjektet ved UiO. Denne krigen har mange religiøse røtter, og den tvinger oss til å lete etter de giftige røttene, for å rive dem opp, men også å finne fram til en ortodoks politisk teologi som kan forhindre gjentatte kriger.

[ Tror fredsoptimismen revner ]