Nyheter

Lan Marie Berg og MDG vil gi 1.900 oljemilliarder til solidaritet

BISTAND: Høye olje- og gasspriser gjør Norge til en krigsprofitør, mener Lan Marie Berg. Nå tar MDG igjen til orde for å gi bort alt vi har tjent ekstra siden Russlands invasjon av Ukraina til bistand.

– Vi må tørre å tenke nytt for å møte de store behovene i vår tid. Behovene ute i verden er enorme, sier Lan Marie Nguyen Berg.

Vårt Land treffer Miljøpartiet De Grønnes stortingsrepresentant i et november-mørkt Oslo. Fra kontoret på Stortinget risser hun opp en dramatisk kontrast mellom Norge og resten av verden:

– På Afrikas horn har vi en voldsom sultkatastrofe og nylig havnet store deler av Pakistan under vann. Vi er i krig i Europa, der Ukraina bombes sønder og sammen mens våre europeiske naboer sliter tungt som følge av energikrisen, sier Berg.

Her hjemme har derimot 900 ekstra milliarder strømmet inn i Oljefondet som følge av Russlands invasjon.

Neste år anslår regjeringen at Norge vil tjene 1.000 milliarder kroner mer enn i et normalt år som følge av krigen.

Samtidig strever SV for å berge den tradisjonelle prosenten av brutto nasjonalinntekt (BNI) til bistand i forhandlinger med regjeringspartiene Ap og Sp om budsjettet neste år (se faktaboks nederst i saken).

I EU har statsledere bedt Norge bære en større del av Europas økonomiske byrde som følge av krigen i Ukraina, men fått nei. I medier har Norge blitt hengt ut som krigsprofitør.

– Det vil ikke stå seg historisk om Norge beholder alle disse inntektene selv. Nå må regjeringen ta innover seg at vi lever i en ny tid og møte utfordringene vi har, sier Lan Marie Nguyen Berg.

MDG relanserer idé: Gi bort alle 1.900 milliardene

Nå lanserer MDG-toppen sitt svar: Gi bort alt Norge tjener ekstra på olje og gass som følge av krigen i år og neste år – 1.900 milliarder kroner.

Pengene skal plasseres i et solidaritetsfond for å gjenoppbygge Ukraina, avlaste Europa og hjelpe fattige land som rammes av økte matvare- og energipriser. Også fornybar energi skal fondet bruke penger på.

Allerede i vår fremmet MDG forslag om et slikt fond, men ble nedstemt. Bare KrF og Venstre stemte for.

I tiden etter har presset mot Norge og statsminister Jonas Gahr Støre økt i takt med inntektene våre, påpeker Berg. Derfor har partiet nå fremmet forslaget på nytt i Stortinget.

Hun viser til at EU nå selv har foreslått et solidaritetsfond og å ta inn mer penger fra olje- og gasselskapene. DN har dessuten omtalt at regjeringen har jobbet med å bli kvitt stempelet som krigsprofitør gjennom en slags Marshall-plan.

– Så får vi se hva det egentlig innebærer. I mine øyne bør det være en stor gest med litt vyer over seg. Jeg tror det forventes også der ute i verden. Det er et helt annet «ball game» de sliter med i Europa enn i Norge, sier Berg.

– Mener du at Norge er en krigsprofitør?

– Ja, jeg mener Norge er en krigsprofitør. Det er et veldig sterkt ord, men jeg mener det er en beskrivelse heller enn et skjellsord. Vi kan ikke noe for at vi tjener store penger på krigen i Ukraina, men vi kan gjøre noe med hva vi gjør med de pengene.

Mener alvor og viser til Marshall-hjelpen fra USA

– 1.900 milliarder er veldig mye penger?

– Det er penger som ikke tilhører oss alene og som vi ikke regnet med å få. De tilhører også Ukraina, Europa og verdens fattige.

– Også i Norge er det dyrtid. Hva vil du si til de som ikke kjenner seg som krigsprofitører og spør hvorfor vi skal vi gi bort pensjonspengene våre?

– Vi må ikke sette dette opp mot hjelp til de som sliter mest i Norge. Om regjeringen velger å snu ryggen til verden, bryter vi med en del av den norske folkesjelen, nemlig ønsket om å bidra til fred og global solidaritet ute i verden, svarer Berg.

– Beløpet du snakker om er jo i en helt annen galakse enn vanlig norsk politikk. Prøver MDG å gjøre et poeng, eller er det alvor for hver krone?

– Ja, det er alvor, men det er trist at den politiske debatten er lagt et sted hvor vi må kjempe bare for å komme opp til bistandsprosenten i en tid hvor behovene i verden er så mye mer enorme. Det tiden egentlig krever av oss er store grep som dette og at vi ser vår rolle i verden.

Akkurat nå er Norges rolle at vi tjener store penger mens resten av verden sliter økonomisk, eller er rammet av krig, sult og klimakrise, ifølge Berg.

– Vi bør dele, slik USA bidro med Marshall-hjelpen etter 2. verdenskrig. Det var også et helt vanvittig stort program, sikkert også helt uhørt i amerikansk politikk på den tiden, men de gjorde det fordi det var i deres interesse også. Og det er også i vår interesse å bidra ute i verden, sier hun med henvisning til at Europa er vår viktigste handelspartner.

MDG mener det ekstraordinære fondet på 1.900 milliarder må komme i tillegg til den vanlige bistandsprosenten.

Lan Marie Berg

Ber Norge lansere klimaprosent i Egypt

Denne måneden utfordres Norges internasjonale solidaritet også på annet vis. Søndag begynte nemlig det 27. klimatoppmøtet i Egypt.

Der står «tap og skade» øverst på dagsorden. Kort fortalt står debatten om Vestens økonomiske ansvar for konsekvensene av sine historiske utslipp av klimagasser, som nå rammer utviklingsland i Afrika hardest i form av klimaendringer.

Spørsmålet er eksplosivt og har voldt vansker i mange år, ifølge Berg, som mener Norge nå bør gå foran for å løse floken.

– Norge bør komme til klimatoppmøtet med et prinsipp om at vi skal sette av én prosent av BNI til klimabistand i året. Vi har hatt en tradisjon for å møte på klimatoppmøter med store gester, som bidrar positivt i forhandlingene, sier MDG-profilen.

«Klimaprosenten» må komme i tillegg til, ikke i stedet for, den vanlige bistanden, understreker Berg.

– Slik sikrer vi at klimafinansiering til fattige land ikke bare er grønnvasket bistand. Dessverre ser vi nå at de fleste land bare tar av bistandspengene. Det gjør vi også i Norge. Nettopp det har fattige land vært bekymret for. At de rike landene ikke skal bidra med det de faktisk skylder, sier hun.

---

Bistand i statsbudsjettet

  • Ap/Sp-regjeringen vil bruke 0,75 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) på bistand i sitt forslag til statsbudsjett for 2023.
  • De siste ti årene har derimot de vedtatte bistandsbudsjettene ligget på om lag én prosent BNI hvert år.
  • I desember 2016 ble målet formalisert i et historisk forlik mellom venstresiden og KrF og Venstre.
  • Regjeringspartiene forhandler nå med SV for å skaffe flertall for budsjettet sitt. SV har varslet kamp for bistandsprosenten.
  • Skal Norge gi én prosent til bistand i 2023, trengs 14,6 milliarder kroner til. Årsaken er at BNI har skutt i været som følge av skyhøye gassinntekter.
  • Kilde: Vårt Land.

---

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Nyheter