Nyheter

Dragkamp om bistand i kulissene

STATSBUDSJETT: Regjeringen arbeider med måter å gi ekstra penger til bistand. Internt er det dragkamp om mulige midler skal gis i eller uavhengig av forhandlinger med SV.

Diskusjonen om ekstra bistandspenger var ennå ikke avsluttet i regjeringen på oppløpssiden til helgens budsjettforhandlinger med SV, erfarer Vårt Land.

Det vakte reaksjoner i inn- og utland at regjeringen bare satt av 0,75 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) til bistand i sitt forslag til statsbudsjett tidligere i høst. Det er 14,6 milliarder unna det symboltunge målet om én prosent.

Fredag kommer SV med sitt alternative statsbudsjett, som marker starten på tøffe budsjettforhandlinger med Ap og Sp som kan vare helt til advent.

Nettopp bistand kan bli en vrien nøtt i forhandlingsrommet, som kompliserer SVs budsjettkamp for mer omfordeling og utslippskutt.

Stille drama kan få store følger

Vårt Land har snakket med aktører i og utenfor regjeringen om hvordan det arbeides med løsninger på bistandsfloken.

De skisserer et lite drama i kulissene som kan få store følger:

  • I regjeringen arbeides det med måter å gi ekstra penger til bistand og samtidig holde statsbudsjettet stramt. Men det er intern dragkamp om eventuelle penger skal gis i eller utenom forhandlingene med SV.
  • På utsiden har åtte store organisasjoner funnet sammen for å berge bistandsprosenten. I det stille har de møtt nøkkelfolk i partiene på Stortinget, deriblant SV-leder Audun Lysbakken, og jobbet for å slå tilbake en fortelling om at mer bistand er økonomisk uansvarlig.

Bistandsdebatten i regjeringen skal foregå på tvers av departement og på høyt nivå. Det er Utenriksdepartementet og utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim som har ansvar for bistandsbudsjettet.

Slik kan regjeringen ta grep

Ukraina-krigens konsekvenser for resten av verden i form av skyhøye energipriser og matmangel, seiler opp som en sentral begrunnelse for en eventuell ekstra bistandsbevilgning fra regjeringen, erfarer Vårt Land.

Norfund og Klimainvesteringsfondet fremstår som de mest aktuelle kanalene å sluse pengene gjennom. Årsaken er ikke bare at de kan investere for å møte mat- og energikrise.

Vel så viktig er at bare 25 prosent av pengene man bevilger hit, må regnes med i statsbudsjettet. De resterende 75 prosentene sier man gjerne at bevilges «under streken» – de regnes ikke med.

Også Dagbladet meldte allerede 10. oktober at regjeringen undersøkte måter å gi mer til bistand under streken, og at de to fondene var aktuelle kandidater.

Neppe aktuelt med én prosent

Mer enn tre uker senere pågår altså fortsatt diskusjonen i regjeringen – også om hvorvidt grepet skal brukes som forhandlingskort eller ei.

Etter det Vårt Land forstår er det ingen snakk i regjeringen om å nærme seg én prosent av BNI til bistand. Men en eventuell økning skal merkes.

Ved å bevilge penger «under streken» kan en forsiktig påplusning i statsbudsjettet i virkeligheten være en større økning av hva Norge gir i bistand.

Oslo 20221006. 
SV leder Audun Lysbakken i vandrehallen i Stortinget etter fremleggelsen av Statsbudsjettet for 2023.
Foto: Terje Pedersen / NTB

Allianse av tungvektere møtte SV-Lysbakken

Det var kraftige reaksjoner i Bistands-Norge da Støre-regjeringen la fram sitt budsjettforslag 6. oktober. Men etterpå har det vært sparsomt med harde utfall fra topper i de største organisasjonene.

Vårt Land kan nå fortelle at åtte store organisasjoner sammen har arbeidet i det stille for å snu bistandsbudsjettet.

I verktøykassen til den uformelle bistandsalliansen skal dette ha inngått:

  • Møter med nøkkelfolk i nesten alle partier på Stortinget – også i ungdomspartiene.
  • I SV har de møtt partileder Audun Lysbakken og fagpolitikerne Ingrid Fiskaa og Cato Ellingsen.

Ifølge enkelte Vårt Land har snakket med i bistandssektoren skal SV ha signalisert at bistandsprosenten er høyt prioritert for dem.

Organisasjonene som har samordnet seg, representerer en del av SVs politiske bakland og velgergrunnlag.

Da Vårt Land tidligere i høst kartla hvor SV vil trekke sine røde linjer, signaliserte ingen nøkkelfolk at berging av prosenten ville stå øverst på prioriteringslisten i budsjettforhandlingene.

SV har bare sendt tre budsjettspørsmål om bistand til Finansdepartementet. Hvilke og hvor mange faglige spørsmål et parti sender til ekspertene i byråkratiet før en forhandlingsrunde, kan gi et hint om hva det arbeider med.

---

Samordnet trykk

  • Åtte organisasjoner har samordnet seg for å arbeide for høyere bistandsbudsjett:
  • Flyktninghjelpen. Kirkens Nødhjelp, Det norske menneskerettighetsfond, Norsk Folkehjelp, Redd Barna, Røde kors, UNDP og Unicef.

---

Vil kontre fortelling om bistand som økonomisk uansvarlig

For bistandsorganisasjonene som nå jobber for å berge et bistandsnivå nærmest mulig én prosent av BNI, er også kamp om historien som fortelles i offentligheten en del av strategien, får Vårt Land opplyst.

Det springende punktet skal være å snu det de mener er en feilaktig fortelling om at mer penger til bistand vil være økonomisk uansvarlig for Norge nå. Målet er å gjøre det lettere for politikere å bevilge mer uten å bli anklaget for å være uansvarlige.

De har derfor vært opptatt av å løfte fram analyser som tilbakeviser det de mener er økonomiske «myter» om bistanden. Deriblant at mer i utviklingshjelp vil gi økt prisvekst (inflasjon) og økt rente for nordmenn.

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter