Nyheter

Vil tette smutthull som sender bistandspenger til rike Norge

BISTAND: Regjeringen legger på ny opp til å finansiere asylmottak med bistandskroner. Nå tar Venstres Ola Elvestuen til orde for å vrake den omstridte budsjett-teknikken.

Det vakte rabalder i Bistands-Norge da Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 ikke nådde det symboltunge målet om å bruke én prosent av BNI på bistand.

Men i skyggen av ordkrig om nivået på bistanden, fortsetter regjeringen å sluse bistandspenger til å finansiere mottak av ukrainske flyktninger her hjemme i Norge.

Teknikken har blitt brukt av vekslende regjeringer ved ulike flyktningkriser. Men i spissen for redaksjonskomiteen på Venstres landsmøte fremmet Elvestuen forslag om fjern smutthullet i regelverket for hva som kan regnes som bistand – «Official Development Assistance» (ODA).

Spilte inn forslaget: Mottak av flyktninger er ikke bistand

Foran behandlingen på landsmøtet foreslo redaksjonskomiteen at «utgifter knyttet til flyktning- og asylmottak [ …] ikke skal regnes som bistand».

Men partiets finanspolitiske talsmann og nestleder, Sveinung Rotevatn, ønsket ikke slike bindinger nå. Og fikk til slutt landsmøtesalen med seg.

Foran stortingsrunder om budsjettet denne høsten gjentar Venstre-landsmøtet at målet om én prosent av BNI til bistand bør gjelde. Og Venstres landsmøte uttrykker klart at norsk bistand i høst må øke.

Ola Elvestuen: – Vi må se på måten vi teller på

Men i Venstre-rekkene er det uro over måten vekslende regjeringer har brukt de internasjonale reglene til å sluse bistandspenger til mottak av flyktinger i Norge. Og fylkeslag ønsker endring.

– Jeg mener vi må se på måten vi teller i bistandsbudsjettene. Innsatsen for flyktninger i Norge bør ikke regnes med, sier stortingsrepresentant Ola Elvestuen til Vårt Land.

Den tidligere statsråden og nestlederen ledet redaksjonskomiteen på landsmøtet. Forslaget om slutt på å bruke bistandskroner til hjemlig flyktninghjelp kom fra Oslo Venstre.

Oslo 20200124. 
Nøkkeloverrekkelse i Klima- og miljødepartementet. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (t.h)overlater ministerposten til Sveinung Rotevatn.
Foto: Terje Pedersen / NTB

Den nye tanken: Koble oss fra internasjonalt regelverk

At Norge igjen blir største mottaker av egen bistand, provoserer hos flere bistandsorganisasjoner og i flyktningvennlige partier på Stortinget.

Regjeringen foreslo alt i vår å bruke fire milliarder bistandskroner på å ta imot ukrainske flyktninger.

Det skapte strid. SV kjempet tilbake deler av beløpet i forhandlingene med regjeringen om revidert nasjonalbudsjett.

– Så grepet bør være å koble hele flyktningfinansieringen fra ODA-regelverket?

– Ja, det er grepet, bekrefter Ola Elvestuen.

Vi må se på en endring av det internasjonale regelverket.

—  Ola Elvestuen

Vil tette smutthull og endre egen budsjettpraksis

Oslo Venstres forslag ville før landsmøtet innby til kamp for å endre det internasjonale regelverket som definerer mottak av flyktninger i eget land som offisiell utviklingshjelp – ODA.

– Vi må se på en endring av det internasjonale regelverket, men det vil jo ta tid før man får til, sier Elvestuen.

Her hjemme bør også en slik tankegang få følger for Venstres arbeid med alternative budsjetter, mener Elvestuen.

Gardermoen 20221014. 
Nestleder Sveinung Rotevatn under landsmøtet til Venstre på Gardermoen.
Foto: Javad Parsa / NTB

Men Rotevatn ville si stopp - og vant

Men nestleder Sveinung Rotevatn fikk i denne omgang satt stopp for at Venstre skal gå så langt.

– Jeg synes ikke vi skal bruke våre egne definisjoner på dette i Norge. Vi må bruke internasjonale standarder. Det er helt naturlig at en liten del av bistandsbudjettet brukes i Norge, sa Rotevatn i debatt da fremstøtet var oppe til foreløpig behandling.

Også Rotevatn mener målet om én prosent av BNI til bistand må følges:

– Men fordi jeg er for forutsigbarhet, må ikke et slikt mål følges slavisk. Og ikke når man får vanvittige hopp i BNI - eller motsatt. Følger vi én prosent nå i år, må vi øke bistandsbudsjettet med 16 milliarder. Ved en tilsvarende nedgang, må vi kutte med 16 milliarder, sa han.

Siden krigen i Ukraina brøt ut i februar, har over 28.300 flyktninger blitt bosatt, eller er på vei til å bli bosatt, ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Refser kutt til fattige mens Norge tjener på krig

Venstre går i sin ene internasjonale uttalelse under landsmøtet kraftig ut mot regjeringens bistandsbudsjett.

«Mens krigen i Ukraina rammer verdens fattige, tjener Norge enorme summer på krigen som følge av økte olje- og gasspriser. Vi har vært heldige, men det betyr også at vi har en plikt til å hjelpe de som ikke har vært like heldige som oss», heter det i uttalelsen Venstre vedtok søndag ettermiddag.

At Norge i en slik situasjon senker bistandsambisjonen og bare vil bruke 0,75 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) på bistand, «svekker vårt internasjonale omdømme», ifølge Venstre.

I gjeldende stortingsprogram heter det at Venstre vil «opprettholde dagens mål om at minst én prosent av BNI skal gå til bistand».

---

Fremstøt fra Oslo

  • Denne formuleringen fra Oslo Venstre ønsket partiet å gjøre til Venstres nye vei i flyktningdebatten:
  • «Official Development Assistance» (ODA) er penger som er godkjent regnskapsført som bistand til fattige land. For øyeblikket karakteriserer Norge utgifter knyttet til flyktning- og asylmottak slik. Det er misvisende at disse utgiftene karakteriseres som ODA-midler det første året, og Venstre vil at disse ikke skal regnes som bistand.

---

Om klimabistand: – Norge må følge opp løfte om dobling

Venstre går i resolusjonen inn for å doble klimabistanden og at «Norge lever opp til forpliktelsen om å øke støtten til tilpasning til klimaendringer i fattige land».

– Norge har tidligere sagt at vi skal doble vår klimabistand. Vi må gjøre det vi sier. Dette var sentrale tema under forhandlingene om Parisavtalen og vil være det i forhandlingen fram mot klimatoppmøtet i november i Egypt.

NB: Artikkelen ble oppdatert i 16.15-tiden og klokken 17.45 lørdag 15. oktober. Avstemning og debatt var da innarbeidet i teksten.

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Nyheter