Barnetrygden faller i verdi. Men SV kan ikke love at de krever økte satser

Forslaget til statsbudsjett for 2023 ble utformet med en konsumprisvekst på 4,8 prosent i bakhodet. Septembertallene for konsumprisindeksen (KPI) viser imidlertid en langt høyere prisvekst.

Fra september i fjor til september i år økte prisene på varer og tjenester med 6,9 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.

I vår meldte SSB at 115.000 barn lever i en husholdning med vedvarende lavinntekter. En fersk rapport viser at forbruksgjelden nå øker blant dem som har minst.

Men til tross økte levekostnader, kan ikke SV love at prisveksten kompenseres med økt barnetrygd.

SV har ikke bestemt seg enda

SV foreslo i fjor å øke barnetrygdsatsene for barn mellom 6 og 18 år. Men partiets representant i familie- og kulturkomiteen på Stortinget, Kathy Lie (SV) vil ikke svare på hvorvidt høyere barnetrygd vil være et krav når SV skal forhandle om nytt statsbudsjett.

– Det er mange detaljer i dette budsjettet som vi må se på. Vi har ikke konkludert ennå hva som blir våre prioriteringer så vi vet ikke hva som blir handlingsrommet vårt, sier Lie.

– Vil SV godta et statsbudsjett som ikke hever barnetrygdsatsene?

– Det kommer an på totalen. Vi er bekymret for barnefamiliene. Vi mener at vi burde gjøre mer for de, men vi får og mange henvendelser fra enslige og pensjonister. Det er mange som sliter nå.

– Hvordan vurderer SV regjeringens andre prioriteringer for barnefamilier i statsbudsjettet. Er deres prioriteringer tilstrekkelige til å møte en prisvekst på 6,8 prosent?

– Jeg er litt usikker på om det er bra nok. Jeg kan ikke se at mange flere familier kommer ut av lavinntekt med dette budsjettet, sier hun.

---

Barnetrygd

• Da KrF gikk inn i regjering i januar 2019, lå den ordinære satsen for barnetrygd for alle barn på 970 kroner i måneden. Det hadde den gjort siden 1996.
• I mars 2019 økte barnetrygden for alle barn fra 970 til 1054 kroner i måneden.
• 1. september 2020 ble satsen igjen oppjustert, denne gangen til 1.354 kroner i måneden. Men bare for barn under 6 år.
• Fra 1. september 2021 økte barnetrygden for de mellom 0–6 år til 1.654 kroner i måneden.
• Fra 1. januar 2022 økte barnetrygden til 1.676 kroner for barn under 6 år. Barn over 6 år får 1.054 kroner i måneden.

Kilde: NAV

---

– Folk må få gå mette og varme til sengs

– Vi må tilbake til juni 1988 for å finne høyere tolvmånedersvekst, uttalte seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB til NTB mandag. Rødt mener denne prisveksten må møtes med høyere satser på barnetrygden.

– Barnetrygd er en av de mest effektive grepene, og man ser helt tydelig at økningen i barnetrygden har hatt effekt for de med små barn, sier Marie Sneve Martinussen (R). Hun er medlem av finanskomiteen på Stortinget og viser til at andelen lavinntektsfamilier flatet ut etter 2019.

Dette skjedde samtidig som barnetrygden økte. SSB uttalte til Vårt Land tidligere i høst at det er for tidlig å slå fast en sammenheng mellom disse to faktorene.

Martinussen synes mange av regjeringens forslag til barnefamilier i statsbudsjettet er «prisverdige», men hun synes ikke de holder i den dyrtiden vi lever i nå.

– Gratis barnehage for tredje barn i barnehage og gratis barnehage er vel og bra, men det hjelper ikke for dem som har barn over barnehagealder. Men vi ønsker oss en reell satsing på barnefamiliene, og da kan man ikke gi med den ene hånda og ta med den andre, sier Martinussen.

Hun ser med bekymring på effektene av de økte levekostnadene, og viser til Sifos rapport som blant annet viste at 200.000 nordmenn sier at de hopper over måltider.

– Rødt mener det er en skam at folk har det slik blant verdens rikeste. Vi politikere må gjøre den omfordelingen så folk går både mette og varme til sengs, sier Martinussen.

Rødt har regnet ut at staten sparer 500 millioner kroner på holde barnetrygden uendret.

– Det er et reelt kutt, og man må som minimum øke satsene i takt med inflasjonen, sier Martinussen. Hun lover at Rødt kommer tilbake med nye barnetrygdsatser i eget budsjett.

– Har gjort viktige grep

SSB forventer at konsumprisindeksen for 2022 vil ende på 5,7 prosent. I 2023 er den forventet å ligge på 3,5 prosent. Det er ca. én prosent høyere enn hva regjeringen har lagt til grunn i sine beregninger for statsbudsjettet.

Vårt Land har spurt barne- og familieminister, Kjersti Toppe (Sp) om hvorvidt de har planer om å oppjustere barnetrygdsatsene i takt med KPI-tallene.

– Regjeringen har nylig lagt frem budsjettforslaget for 2023 og har ikke planlagt å fremme forslag om endringer i barnetrygda for 2023 nå, svarer Toppe i en e-post via sin kommunikasjonsrådgiver.

– Vi vet fra blant annet Sifo-rapporten om økte levekostnader at 130.000 norske husholdninger nå sliter med å dekke alle utgifter. Er du som barne- og familieminister trygg på at disse familiene med regjeringens budsjett vil ha råd til å betale for mat og strøm?

– Høye strømpriser, dyrt drivstoff og økende rente, rammer alle, men hardest de som har lite fra før. Jeg er bekymret for de barnefamiliene som sliter. Men jeg mener at regjeringen har gjort viktige omfordelende grep i statsbudsjettet, og tiltak for barnefamiliene i den «dyrtida» vi nå opplever og for å redusere deres kostnader.

Barne- og familieministeren trekker frem en rekke tiltak hun mener kompenserer for å ikke øke barnetrygden:

• Redusert makspris i barnehage til 3 000 kroner per måned fra 1. januar 2023. (Det er ned 50 kroner fra den nåværende maksprisen journ.anm.)
• Gratis barnehage for tredje barn i barnehage fra 1. august 2023.
• Gratis barnehage i Finnmark og deler av Troms.
• Økning i utvidet barnetrygd på 11 544 kroner i året for enslige forsørgere, samtidig som særfradraget blir avviklet. De enslige med for lav inntekt til å motta fradrag, får en økning i offentlig trygd med regjeringsforslaget.

[ Enslige forsørgere får 24 kroner mer i året med regjeringens budsjettforslag ]

Videre nevner hun at de tildeler 96 millioner kroner til «tilskudd til å inkludere barn og unge». 20 av disse millionene skal gå til utstyrssentraler. Og skal gi barn og unge mulighet til å delta i gratis aktiviteter på fritiden.

– Med disse forslagene vil tilskuddsordninger for inkludering av barn og unge være på 664 millioner kroner, skriver statsråden.

Toppe trekker også frem lavere skatt til dem med inntekt under 750.000 kroner. Samt å øke personfradraget med 14.850 kroner.

– Det er en økning med 25 prosent fra 2022.

Til slutt nevner hun videreføring av strømstøtteordningen.