Nyheter

Forbruksgjelden øker blant dem som har minst

PRIVATØKONOMI: Nå kjøper nordmenn mat med kredittkort. – De fleste klarer aldri å betale ned denne gjelden, sier privatøkonom Endre Jo Reite.

En av ti husholdninger i Norge har mer lån i 2022 enn i 2021 kommer det frem i en fersk rapport fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO.

– Dette er primært forbrukslån og kredittkortgjeld, sier hovedforfatter av rapporten, forsker Christian Poppe.

FLERE SLITER: Tidligere var andelen som hadde betalingsproblemer så liten at undersøkelsene ikke klarte å fange de opp. Det er urovekkende at den andelen nå er så tydelig i statistikkene, mener Sifo-forsker, Christian Poppe.

Av de om lag 4.000 spurte svarer 14 prosent at de har brukt kredittkort til mat og nødvendig de siste 4 ukene.

Privatøkonom bekrefter at flere av dem som har lite å rutte med nå tyr til forbrukslån eller drar kredittkortet.

– Forbrukslånene øker mest i lavinntektsfamiliene. De som gjerne leier og ikke kan refinansiere lånene gjennom huslån, forklarer Endre Jo Reite. Han er privatøkonom og direktør personmarked i BN Bank

– Vi er bekymret når vi går inn i en periode hvor prisene kommer til å øke ytterligere, og vi ser at økte kostnader gjør at de med minst finansierer med usikrede lån, sier Reite.

---

Rapport om husholdningenes økonomiske trygghet i 2022

  • Sifo-rapporten som bygger på to datainnsamlinger i 2022.
  • Den viser at rundt 5 prosent av husstandene i Norge er i alvorlige økonomiske vanskeligheter.
  • Ytterligere 11 prosent sliter økonomisk.
  • Det siste året har nesten sju av ti husholdninger måttet gjøre tiltak for å få endene til å møtes.
  • En av tolv husstander oppgir at de enten står over måltider, oppsøker matstasjoner eller kontakter Nav for å få hjelp til å betale for mat.
  • I august 2022 befinner 130.000 husholdninger (5 prosent) seg i alvorlige økonomiske vanskeligheter. Ytterligere 280.000 (11 prosent) sliter økonomisk. Dette er en dobling fra året før.

Kilde: NTB

---

Mange klarer aldri å nedbetale

Reite har gjennomført en studie ved NTNU som blant annet viser at en økende andel nordmenn låner over evne. Så mye som tre fjerdedeler av de som har hatt forbruksgjeld greier aldri å kvitte seg helt med den.

IKKE BEKYMRET FOR DE MED BOLIGLÅN: Det er alle de kundene Endre Jo Reite og hans bankkolleger har måttet avslå, han er mest bekymret for. De som ikke har råd til å eie, og har lite ekstra kapital å gå på.

– De nedbetaler med et nytt lån, forklarer Reite.

Økonomen er redd den andelen kan øke nå.

– Vi vil ikke se det verste av dette før om noen måneder, når kostnadene de har skjøvet foran seg skal betales med høye renter. Og det er ingen umiddelbare utsikter til at rentene skal falle raskt, sier Reite.

En gjennomsnittlig rente på forbrukslån ligger ifølge Reite på 13–14 prosent. Men desto lavere inntekt man har, desto høyere setter banken renten.

Velger mellom mat og strøm

Christian Poppe bak Sifo-rapporten synes det er urovekkende med den høye andelen som nå svarer at de har måttet velge mellom å betale for strøm og mat.

– 16 prosent svarer at de sparer på strøm for å få råd til mat, eller omvendt. De har hoppet over måltider for å få råd til å betale for strøm, forteller Poppe.

– Tidligere var andelene som svarte i disse kategoriene så lave at de ikke ble fanget opp. Nå har disse andelene økt så mye at de fanges opp, det er bekymringsverdig, sier Poppe.

Lett å være fordomsfull

Endre Jo Reite i BN bank mener det «har gått en sport i hvordan man kan spare og kutte.» For de med trangt budsjett kan det hende at det ikke er flere muligheter til å spare. Da kan det være fristende å ta opp et forbrukslån.

– Det er en del husholdninger som låner for å få hverdagen til å fremstå som vanlig. De vil typisk ta opp forbrukslån for å unne barna noe til bursdagen og heller betale ned på det etterpå.

En tankegang det ifølge Reite er lett å være fordomsfull til.

– Hvis man føler på knapphet hver eneste dag, skal man ikke undervurdere hvor sterkt presset for å henge med på det folk rundt seg unner seg, er, sier Reite. Han viser til små barn som «vaser rundt med mobil til 10.000 kroner» og dyre klær og vesker som har funnet veien ned i ungdomsskolen.

– Alle de som har råd til disse tingene er med på å skape den relative følelsen av å føle seg alene når man ikke strekker til økonomisk. Der har foreldre og skole et ansvar.

– Hvordan da?

– Hvis det er sykkeldag på skolen må alle ha sykkel. Det er lett å undervurdere hvor vanskelig slike dager kan være for mange, sier han, og oppfordrer de som har råd til å kjøpe dyre symbolting til å tenke over at alt kan være med på å skape press.


Les mer om mer disse temaene:

Inger Lise Hammerstrøm

Inger Lise Hammerstrøm

Inger Lise Hammerstrøm er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter