Nyheter

Statsbudsjettet 2023: Her er lekkasjene

BUDSJETT: Torsdag klokka 10 blir statsbudsjettet for 2023 lagt frem for Stortinget. Det er varslet å bli stramt. Her er lekkasjene som har kommet på forhånd og hva regjeringen har sagt at vil komme.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Vårt Land har tidligere meldt at målet om å gi 1 prosent av nasjonalinntekten i bistand trolig vil ryke i statsbudsjettet for 2023 på grunn av store olje- og gassinntekter. I 2016 bestemte et flertall på Stortinget at 1 prosent av BNI skal avsettes til bistand i de årlige budsjettene, men regjeringen vil ventelig ikke legge opp til at potten til bistand økes for å holde tritt med økningen i BNI for 2023.

Skatter og avgifter:

  • Regjeringen foreslår å innføre grunnrenteskatt for havbruksnæringen og øke grunnrentebeskatningen samt innføre en høyprisavgift for kraftprodusenter. I alt vil dette øke skatteinntektene med 33 milliarder kroner årlig.
  • De omfattende grepene skal tette hullene i statsbudsjettet. Kostnader til strømstøtte og forsvar og stadig økende utgifter til folketrygden gjør det nødvendig å skaffe nye inntekter, var budskapet da Støre og Vedum la fram forslaget i forrige uke.
  • Det vil komme en sekspunktsplan for strømsparing, ifølge NRK. På listen er blant annet 1,1 milliarder kroner til Enova som skal brukes til strømsparing i norske hjem.
  • Satsen for formuesskatt kan bli økt, ifølge Dagbladet. I fjor ble satsen økt med 1,35 prosent for dem med formuer over 20 millioner kroner etter forhandlinger med SV om statsbudsjettet.
  • Regjeringen hever skattene på både aksjeutbytte, formue og inntekt for dem som tjener over 750.000 kroner, opplyser en kilde til Aftenposten.
  • Ifølge Dagbladet vil det komme endringer i inntektsskatten. Regjeringen har vært tydelig på at skatten skal ned for personer med «vanlige inntekter» på inntil 750.000 kroner, mens de som tjener mer, kan få økt skatt.
  • Regjeringen har lovet å øke fradraget for fagforeningskontingent i budsjettet for 2023, skriver Altinget. I fjorårets budsjett ble maksimalt fradrag for fagforeningskontingent økt med 50 prosent, til 5.500 kroner. For neste år blir fradraget på 7.700 kroner, skriver Dagbladet.
  • Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) opplyser til Dagbladet at regjeringen vil kutte dieselavgiften med i alt 1,3 milliarder kroner i statsbudsjettet. Ifølge avisa vil avgiftskuttet innebære en reduksjon på rundt 50 øre på pumpeprisen etter at en økning i CO2-avgiften og avgift på biodrivstoff er regnet inn.
  • Oljeskattepakken blir videreført i statsbudsjettet, men det kan bli justeringer for å hente mer penger direkte fra oljeselskapene. Disse beløpene kan bli i milliardklassen, opplyser kilder med innsikt i budsjettarbeidet til Dagbladet.

Barn og unge:

  • Ifølge VG har regjeringen har satt av 96 millioner kroner ekstra til sportsutstyr og fritidsaktiviteter for barn og unge.
  • Regjeringen vil bruke 900 millioner for å hjelpe unge som sliter, i det de kaller for «ungdomsløftet», skriver NRK. Tiltakene skal hjelpe unge inn i arbeid eller utdanning, og styrke tilbudet for psykisk helse.
  • Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å gi gratis barnehageplasser til alle som bor i Finnmark og Nord-Troms, opplyser flere kilder til NRK.
  • Regjeringen kutter maksprisen for barnehageplasser fra 3.050 kroner til til 3.000 kroner, opplyser kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) til Dagbladet. Kuttet gjelder fra 1. januar. I tillegg åpner regjeringen for at familiens tredje barn får gratis barnehageplass. Dersom du bor i den såkalte tiltakssonen i Finnmark eller Nord-Troms, blir barnehage helt gratis.

Forsvar:

  • Krigen i Ukraina har ført til den mest dramatiske sikkerhetspolitiske situasjonen Europa har sett på 60 år. Det har fått konsekvenser for det norske forsvaret.
  • Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) har lovt mer penger til Forsvaret i statsbudsjettet med en tydelig styrking av Forsvaret. Detaljene rundt dette er imidlertid ikke blitt kjent på forhånd.
  • I tillegg har regjeringen økt støtten til Ukraina med inntil 10 milliarder kroner i 2022 og 2023, hvorav 3 milliarder skal gis til neste år.
  • Det kommer «ganske mye mer» penger til Forsvaret, lover Vedum på vei til Stortinget for å legge fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023.

Strøm:

  • Regjeringen innfører en sekspunktsplan for strømsparing. På listen er blant annet 1,1 milliarder kroner til Enova som skal brukes til strømsparing i norske hjem, skriver NRK.

Helse:

  • 690 millioner kroner skal brukes til å styrke fastlegeordningen. 480 millioner skal styrke fastlegenes basisfinansiering fra 1. mai neste år, 200 millioner kroner skal sikre den såkalte alis-ordningen, og 10 millioner kroner går til infrastruktur for forskning på allmennmedisin, sier helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) til VG.
  • Folkehelseinstituttet (FHI) kan vente seg et kraftig kutt, ifølge Aftenposten. Det kommer på toppen av et solid kutt tidligere i år. Det er anslått at nærmere 250 stillinger kan forsvinne.

Samferdsel:

  • Flere veiprosjekter kan bli skjøvet på, blant dem E134 Oslofjordforbindelsen, E134 Røldal-Seljestad i Vestland, E6 Megården-Mørsvikbotn i Nordland og E16 Hylland-Slæen i Vestland. Påbegynte prosjekter vil ikke bli utsatt eller kuttet, deriblant den omstridte utbyggingen av E18 vestover (Vestkorridoren).
  • Dieselavgiften vil bli kuttet med 1,3 milliarder kroner, har Dagbladet skrevet. Avgiftskuttet innebære en reduksjon på rundt 50 øre på pumpeprisen etter at en økning i CO2-avgiften og avgift på biodrivstoff er regnet inn.

Utdanning:

  • Ifølge NRK legger regjeringen opp til at utenlandsstudenter heretter må betale for utdanningen i Norge. Ifølge tidligere anslag koster utenlandsstudentene om lag 3,5 milliarder kroner i året.
  • Økt utstyrsstipend og borteboerstipend er blant det regjeringen legger fram i sitt forslag til statsbudsjett for 2023. Borteboerstipendet foreslås økt med 6.600 kroner i året. Det betyr 660 kroner ekstra i måneden, skriver Adresseavisen.

Kultur og likestilling:

  • Kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) har varslet at mange av de konkrete løftene i Hurdalsplattformen på kulturfeltet blir satt på vent. I 2022 gikk cirka 0,9 prosent av statsbudsjettet til kultur. Andelen vil ikke bli høyere i 2023. Støtten til skeive organisasjoner foreslås imidlertid økt med 15 millioner kroner, nær en dobling fra 2022, skriver NRK.
Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter