Statsbudsjettet 2023: Her er lekkasjene

Vårt Land har tidligere meldt at målet om å gi 1 prosent av nasjonalinntekten i bistand trolig vil ryke i statsbudsjettet for 2023 på grunn av store olje- og gassinntekter. I 2016 bestemte et flertall på Stortinget at 1 prosent av BNI skal avsettes til bistand i de årlige budsjettene, men regjeringen vil ventelig ikke legge opp til at potten til bistand økes for å holde tritt med økningen i BNI for 2023.

Skatter og avgifter:

• Regjeringen foreslår å innføre grunnrenteskatt for havbruksnæringen og øke grunnrentebeskatningen samt innføre en høyprisavgift for kraftprodusenter. I alt vil dette øke skatteinntektene med 33 milliarder kroner årlig.
• De omfattende grepene skal tette hullene i statsbudsjettet. Kostnader til strømstøtte og forsvar og stadig økende utgifter til folketrygden gjør det nødvendig å skaffe nye inntekter, var budskapet da Støre og Vedum la fram forslaget i forrige uke.
• Det vil komme en sekspunktsplan for strømsparing, ifølge NRK. På listen er blant annet 1,1 milliarder kroner til Enova som skal brukes til strømsparing i norske hjem.
• Satsen for formuesskatt kan bli økt, ifølge Dagbladet. I fjor ble satsen økt med 1,35 prosent for dem med formuer over 20 millioner kroner etter forhandlinger med SV om statsbudsjettet.
• Regjeringen hever skattene på både aksjeutbytte, formue og inntekt for dem som tjener over 750.000 kroner, opplyser en kilde til Aftenposten.
• Ifølge Dagbladet vil det komme endringer i inntektsskatten. Regjeringen har vært tydelig på at skatten skal ned for personer med «vanlige inntekter» på inntil 750.000 kroner, mens de som tjener mer, kan få økt skatt.
• Regjeringen har lovet å øke fradraget for fagforeningskontingent i budsjettet for 2023, skriver Altinget. I fjorårets budsjett ble maksimalt fradrag for fagforeningskontingent økt med 50 prosent, til 5.500 kroner. For neste år blir fradraget på 7.700 kroner, skriver Dagbladet.
• Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) opplyser til Dagbladet at regjeringen vil kutte dieselavgiften med i alt 1,3 milliarder kroner i statsbudsjettet. Ifølge avisa vil avgiftskuttet innebære en reduksjon på rundt 50 øre på pumpeprisen etter at en økning i CO2-avgiften og avgift på biodrivstoff er regnet inn.
• Oljeskattepakken blir videreført i statsbudsjettet, men det kan bli justeringer for å hente mer penger direkte fra oljeselskapene. Disse beløpene kan bli i milliardklassen, opplyser kilder med innsikt i budsjettarbeidet til Dagbladet.

[ Noen selger bilen, andre tømmer bufferkonto. Dette forventer de i statsbudsjettet ]

Barn og unge:

• Ifølge VG har regjeringen har satt av 96 millioner kroner ekstra til sportsutstyr og fritidsaktiviteter for barn og unge.
• Regjeringen vil bruke 900 millioner for å hjelpe unge som sliter, i det de kaller for «ungdomsløftet», skriver NRK. Tiltakene skal hjelpe unge inn i arbeid eller utdanning, og styrke tilbudet for psykisk helse.
• Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å gi gratis barnehageplasser til alle som bor i Finnmark og Nord-Troms, opplyser flere kilder til NRK.
• Regjeringen kutter maksprisen for barnehageplasser fra 3.050 kroner til til 3.000 kroner, opplyser kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) til Dagbladet. Kuttet gjelder fra 1. januar. I tillegg åpner regjeringen for at familiens tredje barn får gratis barnehageplass. Dersom du bor i den såkalte tiltakssonen i Finnmark eller Nord-Troms, blir barnehage helt gratis.

[ Slår alarm om prisvekst: Folk tapar 1,7 milliardar i stønader ]

Forsvar:

• Krigen i Ukraina har ført til den mest dramatiske sikkerhetspolitiske situasjonen Europa har sett på 60 år. Det har fått konsekvenser for det norske forsvaret.
• Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) har lovt mer penger til Forsvaret i statsbudsjettet med en tydelig styrking av Forsvaret. Detaljene rundt dette er imidlertid ikke blitt kjent på forhånd.
• I tillegg har regjeringen økt støtten til Ukraina med inntil 10 milliarder kroner i 2022 og 2023, hvorav 3 milliarder skal gis til neste år.
• Det kommer «ganske mye mer» penger til Forsvaret, lover Vedum på vei til Stortinget for å legge fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023.

Strøm:

• Regjeringen innfører en sekspunktsplan for strømsparing. På listen er blant annet 1,1 milliarder kroner til Enova som skal brukes til strømsparing i norske hjem, skriver NRK.

Helse:

• 690 millioner kroner skal brukes til å styrke fastlegeordningen. 480 millioner skal styrke fastlegenes basisfinansiering fra 1. mai neste år, 200 millioner kroner skal sikre den såkalte alis-ordningen, og 10 millioner kroner går til infrastruktur for forskning på allmennmedisin, sier helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) til VG.
• Folkehelseinstituttet (FHI) kan vente seg et kraftig kutt, ifølge Aftenposten. Det kommer på toppen av et solid kutt tidligere i år. Det er anslått at nærmere 250 stillinger kan forsvinne.

[ https://www.vl.no/kultur/2022/10/05/en-levende-deltaker-i-det-amerikanske-andslivet/ ]

Samferdsel:

• Flere veiprosjekter kan bli skjøvet på, blant dem E134 Oslofjordforbindelsen, E134 Røldal-Seljestad i Vestland, E6 Megården-Mørsvikbotn i Nordland og E16 Hylland-Slæen i Vestland. Påbegynte prosjekter vil ikke bli utsatt eller kuttet, deriblant den omstridte utbyggingen av E18 vestover (Vestkorridoren).
• Dieselavgiften vil bli kuttet med 1,3 milliarder kroner, har Dagbladet skrevet. Avgiftskuttet innebære en reduksjon på rundt 50 øre på pumpeprisen etter at en økning i CO2-avgiften og avgift på biodrivstoff er regnet inn.

Utdanning:

• Ifølge NRK legger regjeringen opp til at utenlandsstudenter heretter må betale for utdanningen i Norge. Ifølge tidligere anslag koster utenlandsstudentene om lag 3,5 milliarder kroner i året.
• Økt utstyrsstipend og borteboerstipend er blant det regjeringen legger fram i sitt forslag til statsbudsjett for 2023. Borteboerstipendet foreslås økt med 6.600 kroner i året. Det betyr 660 kroner ekstra i måneden, skriver Adresseavisen.

[ Ekskludert fra Jehovas vitner – nå kan hun miste boligen sin ]

Kultur og likestilling:

• Kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) har varslet at mange av de konkrete løftene i Hurdalsplattformen på kulturfeltet blir satt på vent. I 2022 gikk cirka 0,9 prosent av statsbudsjettet til kultur. Andelen vil ikke bli høyere i 2023. Støtten til skeive organisasjoner foreslås imidlertid økt med 15 millioner kroner, nær en dobling fra 2022, skriver NRK.