Nyheter

Bosnia vakler videre - serberne kjemper for uavhengighet

BOSNIA-HERCEGOVINA: Europas svakeste stat vakler vider etter valget. Utbryterivrige serbere velger for første gang en kvinne til president. Zeljka Cvijanovic er sterkt prorussisk.

Bosnia-Hercegovina står overfor skarpere etniske skillelinjer enn ved tidligere valg, mener analytikere etter søndagens valg.

– De etniske skillelinjene er så dype at de nå er en reell trussel for Bosnias integritet og overlevelse som stat, sier den politiske kommentatoren Ranko Mavrak til nyhetsbyrået AFP.

Landet rives av motsetninger mellom de tre største etniske grupperingene i landet, noe som gjør det svært ustabilt politisk.

Ortodokse serbere og katolske kroater ønsker å løsrive seg, mens muslimske bosniere ønsker seg en mer egalitær stat.

De bosniske muslimene utgjør 50 prosent av befolkningen, de ortodokse serberne 30,8 prosent og de katolske kroatene 15,4 prosent av befolkningen.

Er tre land

I dag styres Bosnia-Hercegovina av en svært kompleks statsforfatning: 3,2 millioner innbyggere styres av tre presidenter, 14 statsministre, 180 ministre og 700 parlamentsmedlemmer som sitter i 14 ulike parlamenter.

Forfatningen ble unnfanget da krigen i Bosnia ble bragt til opphør som følge av Dayton-avtalen fra 1995 – og skal hindre at én etnisk gruppe overstyrer de andre.

Resultat: Bosnia-Hercegovina er i praksis tre land.

Sterkt prorussisk

Landet ledes av tre presidenter, som skifter på å være sjefspresident.

Etter søndagens valg ligger de moderate kandidatene, bosniske Denis Becirovic og kroatiske Zeljko Komsic an til å få selskap av Zeljka Cvijanovic i Bosnia-Hercegovinas tredelte presidentskap, melder NTB.

Hun kommer fra det bosnisk-serbiske partiet, prorussiske SNSD, og er utvalgt til å etterfølge serbernes sterke mann, separatisten Milorad Dodik.

Under vilkårene i Dayton-avtalen ble Bosnia-Hercegovina delt inn i to uavhengige enheter – den ene drevet av serbere og den andre delt av bosniaker og kroater – som har omfattende selvstyre, men er knyttet sammen av felles, multietniske institusjoner.

De etniske skillelinjene er så dype at de nå er en reell trussel for Bosnias integritet og overlevelse som stat

—  Ranko Mavrak, politisk kommentator

Sterke etniske skiller

Bosnia er ett av de fattigste landene i Europa, og flere hundretusener har dratt utenlands for å søke bedre muligheter der. De tre etniske hovedgruppene har lite omgang med hverandre. Det åpner for at etniske politiske partier kan gjøre etniske skiller til hovedsak i sin kamp for makt.

Serbernes sterke mann i Bosnia-Hercegovina, Milorad Dodik, går inn for en løsrivelse for det serbiske området i Bosnia.

Mens Bosnia har søkt om medlemskap i EU og forsøker å tilpasse økonomien og styrke rettsstaten for å kunne bli medlem, har de bosniske serberne i Republika Srpska ambisjon om å bryte ut og danne sin egen stat med russisk støtte.

---

Bosnia-Hercegovina

  • Var en del av Jugoslavia fram til Balkan-krigene demonterte landet.
  • Rundt 100.000 mistet livet i løpet av krigene i 1992–1995, hvorav i underkant 40.000 sivile.
  • Etter fredsavtalen fra 1995 består landet av to enheter, kalt entiteter: Føderasjonen Bosnia-Hercegovina og Republika Srpska. Distriktet Brčko nord i Bosnia utgjør en egen administrativ enhet.
  • Innbyggertall: 3,3 mill. (2021).

---

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhendeavdelinga i Vårt Land. Han har arbeidd i Vårt Land sidan 1992 og har tidlegare vore deskjournalist, vaktsjef, nyhendeleiar og samfunnsredaktør (nyhenderedaktør) i avisa. Han skriv særleg om asyl-, flyktning- og integreringspolitikk, oppvekst og utanriks – og konsekvensar av vedtak i regjeringa og Stortinget. Tips gjerne på: bjbj@vl.no

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter