Nyheter

KrF og MDG refser at bistandsmål ryker : – Uverdig

STATSBUDSJETT: Kjell Ingolf Ropstad og Lan Marie Berg fordømmer at bistandsmål ikke nås i regjeringens forslag til statsbudsjett.

– Usolidarisk og skuffende.

– Uverdig og urettferdig.

Slik reagerer Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og Lan Marie Berg (MDG) på Vårt Lands avsløring om at målet om én prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) til bistand ryker i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023.

Det symboltunge målet har etablert seg i norsk politikk og vært gjenstand for tøffe budsjettkamper det siste tiåret. Nå seiler det opp til ny dramatikk om prosentmålet, som ble formalisert i et forlik mellom venstresiden, KrF og Venstre i 2016.

Først på torsdag presenterer finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) budsjettforslaget. Så skal regjeringspartiene Ap og Sp forhandle med SV i Stortinget.

Men allerede nå slår KrF og MDG alarm om konsekvensene av å ikke oppfylle bistandsmålet.

Ropstad: – Brutale ringvirkninger

– Ringvirkningene av at Norge ikke gir av sin overflod kan bli brutale. Nøden i verden er stor, skriver finanstalsmann Kjell Ingolf Ropstad i KrF til Vårt Land

– Europa står i en svært utfordrende situasjon, men verdens fattigste land rammes enda hardere enn oss. Ikke bare av klimakrisen, men også av de økte energi- og matvareprisene, skriver finanstalskvinne Lan Marie Berg i MDG til Vårt Land.

Hovedårsaken til at prosentmålet ryker i regjeringens budsjettforslag, er den store veksten i Norges nasjonalinntekt.

Russlands krig mot Ukraina og stans i gasseksport til Europa har økt energiprisene kraftig. Det har gitt Norge store ekstrainntekter fra olje- og gasseksport, og fra vannkraft her hjemme. Dermed skyter beløpet som én prosent av BNI utgjør i været.

MDG: – Hvilke land vil klare det hvis ikke Norge gjør det?

Den begrunnelsen stiller KrF og MDG seg uforstående til:

– Det er totalt uforståelig i en tid der ni av ti land opplever en tilbakegang i egen utvikling for andre år på rad og et menneske dør hvert fjerde sekund på grunn av sult, skriver Kjell Ingolf Ropstad.

– Om ikke Norge klarer å holde på bistandsmålet, hvilke land vil klare det da, spør Lan Marie Berg.

– MDG forventer at regjeringen opprettholder bistandsmålet, gir nødhjelp mot hunger og gir mer av de ekstraordinære inntektene i oljefondet til klimatilpasning i fattige land, fortsetter hun.

Regjeringen har varslet et historisk stramt budsjett og lav oljepengebruk for å dempe den sterke prisveksten og renteveksten.

Store ekstrakostnader til strømstøtte, beredskap og flyktninger som følge av Ukraina-krigen øker også behovet for å stramme inn. At folk lever lenger gir i tillegg økte utgifter til folketrygden.

KrF: – Ikke ansvarlig, bare uanstendig

KrF har forståelse for at statsbudsjettet må bli stramt, men synes bistandsbudsjettet bør skånes for sparekniven. For penger som ikke brukes i Norge, vil verken bidra til prisvekst eller rentevekst, mener Kjell Ingolf Ropstad.

– Å kutte i bistanden er ikke ansvarlig. Det er bare uanstendig, skriver KrFs talsmann.

Vårt Land kjenner ikke til hvor mange kroner som totalt vil brukes i bistandsbudsjettet.

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) ønsker ikke å kommentere saken nå. Men statsråden har allerede varslet at regjeringen vil øke bevilgningene til matsikkerhet, og komme med en egen strategi for matsikkerhet.

Det gjorde hun samtidig som Norad-sjef Bård Vegar Solhjell ropte varsko i Vårt Land om at verden risikerer at det produseres for lite mat til å fø alle neste år. I september var temaet blant de dominerende på FNs høynivåuke og generalforsamling i New York.

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) mener mener utspillet fra hjelpeorganisasjonene er urovekkende.
Foto: Javad Parsa / NTB

Ropstad avviser ulemper ved plutselig milliard-økning

Men kan det ikke snarere være uansvarlig å oppfylle prosentmålet når det vil innebære en økning på flerfoldige milliarder på kort varsel?

Slik svarer KrF når Vårt Land spør om det kan svekke kvaliteten på bistanden og dessuten gi en farlig økning av den totale oljepengebruken i statsbudsjettet i en tid med sterk utgifts-, pris- og rentevekst:

– Tvert imot. Å gi bistand påvirker ikke inflasjon her hjemme. Store, veldrevne organisasjoner som Flyktningehjelpen, Kirkens Nødhjelp eller Verdens Matvareprogram vil raskt sette disse pengene i arbeid for å redde liv på en god og ansvarlig måte, skriver Kjell Ingolf Ropstad.

Frykter Norge gir andre land unnskyldning til å kutte

Hvis Norge ikke oppfyller sitt eget bistandsmål, kan det svekke omdømmet vårt i utlandet, frykter MDG og KrF.

– Det vil bli lagt merke til internasjonalt, og jeg er bekymret for ringvirkningene det kan skape for bistandsbevilgningene globalt, skriver Land Marie Berg.

– Andre land ser til Norge og vår bistandspolitikk. Norges troverdighet er allerede svekket internasjonalt. Norge håver inn på ekstraordinære olje- og gasspriser, og har blitt beskyldt for å være krigsprofitør. Det er både rimelig og nødvendig at vi fortsatt holder et høyt bistandsnivå. Prosentmålet må ikke fravikes, skriver Kjell Ingolf Ropstad.

Det vakte sterke reaksjoner da regjeringen i vårens reviderte budsjett flyttet fire milliarder kroner fra bistand utenlands til mottak av ukrainske flyktninger her hjemme. FNs generalsekretær uttrykte uro for dette i en samtale med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Forhandlingspartner SV maktet til slutt å flytte 2,5 milliarder tilbake. Men til tross for omdisponeringene fra regjeringen, økte likevel det samlede bistandsbudsjettet for 2022 med 3,6 milliarder kroner til 44,9 milliarder. Det tilsvarte ifølge utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim et bistandsbudsjett med 1,09 prosent av BNI for 2022.

---

Prosent i endring

  • I 2020 var norsk bistand 1,11 prosent BNI.
  • Året etter sank bistanden ifølge OECD-tall til 0,93 prosent av BNI, selv om bistandsbudsjettet ble økt i statsbudsjettet for 2021. Grunnen: Store olje- og gassinntekter.
  • Internasjonalt har Norge lenge vært ett av seks land over FNs ønskede minimumsnivå på 0,7 prosent. I samme klasse er Sverige, Danmark, Luxemburg, Storbritannia og Tyskland.

---

FN-topp advarte Norge om stygg signaleffekt

Men det var i mai. Vårt Land kartla tidligere denne uken hvor SVs grenser vil gå i forhandlingene om budsjettet i høst. Partiet er fortsatt villig til å slåss for bistandsprofilen, men kommer trolig ikke til prioritere feltet over andre viktige SV-saker.

Nylig advarte sjefen i FNs utviklingsprogram (UNDP), Achim Steiner, Norge mot å kutte i bistandsbudsjettet sitt for 2023.

Når Norges BNI anslås å bli svært høy i år, vil signaleffekten bli stygg hvis ikke Norge opprettholder et høyt bistandsnivå, påpekte Steiner i et intervju med NTB.

Vårt Land spurte nylig utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) om hun kunne berolige UNDP-sjefen:

– Som statsministeren allerede har varslet: det blir et stramt budsjett, det må vi alle være forberedt på, svarte hun.

NB: Artikkelen er endret siden publisering. Kl. 17.15 ble svar fra UD lagt til. Også svar fra KrF på oppfølgingsspørsmål ble skrevet inn da.

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter