Nyheter

Støre vil hente inn milliarder med ekstraskatt på laks og kraft

SKATT: Regjeringen foreslår stor skattepakke for naturressurser og vil hente anslagsvis 33 milliarder kroner ekstra i grunnrenteskatt fra vannkraft og fiskeoppdrett.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

– Fellesskapet trenger større inntekter i årene fremover for at vi sammen skal kunne verne om god velferd til alle. Etter mange år med økt ulikhet er det helt nødvendig at de som har mest, og i mange tilfeller har fått betydelig mer de siste årene, bidrar mer, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

– En viktig del av dette blir å sikre at verdiene som kommer fra naturressursene våre, må fordeles mer rettferdig enn i dag, sier han videre.

Regjeringen foreslår blant annet en effektiv sats på 40 prosent grunnrenteskatt når det gjelder produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Disse skatteinntektene anslås til opp mot 4 milliarder kroner årlig.

Grunnrenteskatten på vannkraft økes fra 37 til 45 prosent. Skatteinntektene anslås til 11,2 milliarder kroner årlig. Grunnrenteskatt er en form for eiendomsskatt til staten for det som kalles knappe, nasjonale naturressurser.

I tillegg kommer en ny høyprisavgift for kraftselskapene som skal hente inn 16 milliarder årlig. Vann- og vindkraftverk må betale 23 prosent av den delen av prisen som overstiger 70 øre per kilowattimer.

Totalt regner regjeringen med å hente inn 33 milliarder kroner årlig i økte skatteinntekter.

Vil ikke kutte i velferd

Regjeringen har varslet at statsbudsjettet, som legges fram 6. oktober, vil bli et budsjett uten store ekstrasatsinger og med redusert oljebruk. Samtidig øker utgiftene på mange viktige områder, et gap på titalls milliarder kroner.

– Vi har i realiteten to måter å tette dette gapet på; store kutt i velferd som pensjon, helse, politi og eldreomsorg eller gjennom skatteøkninger. Utgiftskutt som gir inndekning i den størrelsesorden det er behov for nå, vil ikke være forenlig med det samfunnet vi vil at Norge skal være, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Han understreker at skatten på havbruk vil ha et bunnfradrag på 4.000-5.000 tonn, slik at rett i underkant av 70 prosent av oppdrettsselskapene vil slippe unna grunnrenteskatten, men to tredeler av grunnrentebeskatningen vil gå på de fem største selskapene.

– Dette er veldig lønnsomme selskaper, og de fem største vil måtte bidra litt mer i spleiselaget fordi de får bruke felles areal, sier Vedum.

----

Høyprisbidrag på vind- og vannkraft

Regjeringen foreslår en ny høyprisavgift for kraftselskapene:

  • Selskapene må betale staten 23 prosent av den delen av kraftprisen som overstiger 70 øre per kWh.
  • Avgiften baseres på faktiske priser og gjelder all produksjon i kraftverket

Ikrafttredelse :

  • I dag (28.09.2022) for vannkraft som er grunnrenteskattepliktig
  • Januar 2023 for øvrig vannkraft og vindkraft
  • Gjelder ikke mikrokraftverk, men alle vannkraftverk på minst 1 MW omfattes.
  • Skatteinntektene fra høyprisbidraget anslås til om lag 16 milliarder kroner årlig.
  • Kilde: Regjeringen

----

Trekk i tilskuddet til kraftkommuner

Regjeringen foreslår også et ettårig trekk i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner med inntekt fra konsesjonskraft.

Forslaget innebærer et ettårig trekk i rammetilskuddet på til sammen 3 milliarder kroner fra kommuner og fylkeskommuner i områder med høyest strømpriser, altså Østlandet, Sørlandet og Vestlandet.

For å få en rimelig fordeling av trekket vil kommunene og fylkeskommunene fram til fram til 1. desember gi kunne rapportere inn hvordan konsesjonskraften er disponert. Basert på innsendt informasjon fastsetter regjeringen den endelige fordelingen.

Sjømat Norge: – Sjokkert

Bransjeforeningen Sjømat Norge er også svært misfornøyd med skattepakken, som innebærer grunnrenteskatt på havbruk.

– Jeg er sjokkert over at regjeringen slokker lysene langs kysten, og det med en finansminister fra Senterpartiet på post, sier direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge til Nettavisen.

Han sier ingen andre land har en slik skattlegging, og at det vil føre til utfasing av investeringer fra Norge.

På Oslo Børs faller kraft- og sjømatnæringen kraftig onsdag formiddag etter at nyheten om beskatningen ble kjent.

NHO-direktør Ole Erik Almlid sier de nye skattene går utover investeringsevnen i viktige bransjer, og at skatten på kraftproduksjonen kan bety mindre fornybarinvesteringer.

– Det er dramatisk at regjeringen innfører så store skatteendringer. Det norske bedrifter trenger nå, er forutsigbarhet. I stedet innfører regjeringen en omveltning på rundt 33 milliarder kroner som kommer på toppen av allerede høye skatter for næringslivet, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid.

– Historisk riktig å gjøre det

Jonas Gahr Støre sier han vil møte kritikken med saklig debatt, men er klar til å forsvare forslaget:

– Jeg mener det er nødvendig og historisk riktig å gjøre det, sier han.

Også Vedum forsvarer forslaget, selv om partiet tidligere har vært imot nye skatter for havbruksnæringen. Han påpeker at det er de fem store selskapene som vil betale mesteparten av skatteinntektene staten nå vil trekke inn.

– At de fem store bidrar mer mener jeg er rett og god fordelingspolitikk, sier Vedum.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter