Begge mottar hets – Ser motsatt på tonen i rusdebatten

– I rusdebatten er det barske tak i sosiale medier. At det kan være en belastning for de som blir mest utsatt for det, det forstår jeg og det er urovekkende, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til Vårt Land

Tirsdag fortalte tre politikere om et hardt debattklima i ruspolitikken. Fersk stortingsrepresentant Lisa Marie Ness Klungland (Sp) uttalte at hun gruet seg til å delta i debatten.

Også Ap-ordførerne Robin Kåss og Hedda Foss Five skildret en debatt hardere og mer personlig enn andre debatter de deltar i.

Alle tre politikere deltok på neisiden i debatten om Solberg-regjeringens rusreform i fjor. Den tok til orde for en generell avkriminalisering av små mengder narkotika til eget bruk, men ble nedstemt av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet.

Debatten om rusdebatten startet i Vårt Land med Dag Endal, redaktør i narkotikapolitikk.no, sitt innlegg: «Ekstreme aktivister ødelegger rusdebatten».

– Ikke upåvirkelige

Jonas Gahr Støre forstår at russpørsmålet engasjerer sterkt.

– Fordi rus og det det gjør med mennesker har store konsekvenser for folk, familie og omgivelser, sier han til Vårt Land som treffer ham på Ap sitt landsstyremøte tirsdag.

Selv tilhørte Støre neisiden i eget parti, som vant fram på Aps landsmøte våren 2021 og dermed sikret flertall mot Solberg-regjeringens rusreform. Han minnes et «veldig sterkt engasjement» den gang.

– Har tøffe tak i rusdebatten i sosiale medier vært en belastning for deg?

– Jeg står i det, men jeg tenker at vi aldri må bli slik at vi sier at jeg er helt upåvirkelige av hva jeg leser. Men man kan jo velge hvor mye man utsetter seg for det. Jeg har erfart at det sitter lettere inne for folk å lire av seg ganske heftige ting – helt på kanten egentlig – i sosiale medier enn de ville turt å si til deg ansikt til ansikt. Så man får jo trekke fra litt også, svarer Støre.

[ Hun gruet seg til å delta i rusdebatten på grunn av det harde debattklimaet ]

– Tåle såpass

Fra motsatt kant av politikken ser stortingsrepresentant for Frp, Erlend Wiborg, helt annerledes på de tre politikernes fortellinger om hvordan det har vært å stå i rusdebatten for dem.

Toppolitikere må tåle litt og ikke være så skjøre

—  Erlend Wiborg (Frp)

– Toppolitikere må tåle litt og ikke være så skjøre. Slik jeg leser de aller fleste kommentarene i artikkelen, er de enten forsøk på humor eller tilbakemeldinger der man er svært uenige med politikerne. Jeg synes man skal tåle såpass, skriver han til Vårt Land.

Selv er Wiborg innvandringspolitisk talsperson i Frp, et felt som i likhet med ruspolitikken er kjent for heftig debatt.

– Jeg er selv talsperson for et kontroversielt tema for Frp og får så ørene flagrer iblant. Jeg mottar daglig kritikk, hets og trusler. Drapstrusler skal man selvsagt ta på alvor og slå hardt ned på.

Også Frp stemte nei til Solberg-regjeringens rusreform i fjor, men Wiborg har følgende melding til politikerkollegaene Robin Kåss (Ap) og Lisa Marie Ness Klungland (Sp).

– Det er synd om Kåss og Ness Klungland gruer seg til debatter, men de må faktisk tåle diskusjoner der det går en kule varmt.

– Rusreform-tilhengere ytrer seg anonymt fordi de er redde

Men hva med rus-debattantene som i motsetning til Støre og Wiborg ønsker en mer generell avkriminalisering av mindre mengder narkotika til eget bruk? Hvordan opplever de tonen i debatten?

Dagfinn Hessen Paust er fagansvarlig i Foreningen Tryggere Ruspolitikk og vedgår at debatten er hard.

– Det er en debatt med veldig høy temperatur, og hvor begge sider er skarpe, sier Hessen.

Han er for en rusreform som blant annet går ut på å møte de som tas for besittelse av ulovlige rusmidler med hjelp i stedet for straff.

– Mange rusreformtilhengere har kjent straffepolitikken på kroppen, enten som brukere, som pårørende eller som ruspolitiske aktivister som er blitt forfulgt av politiet. Selv i dag velger mange fortsatt å ytre seg anonymt, fordi de er redde for å inkriminere eller mistenkeliggjøre seg selv, sier han.

Han mener det kan være vel så krevende for denne gruppen å delta i rusreformdebatten, fordi en motstand mot avkriminalisering for dem betyr at de eller deres nærmeste fortsatt skal behandles som kriminelle.

– Slik blir det temperatur av.

[ Dag Endal: Ekstreme aktivister ødelegger rusdebatten ]

– Det er definitivt suboptimalt

– Hva tenker du om temperaturen i rusdebatten slik den er nå?

– Den er definitivt ikke optimalt. De to sidene i debatten kan virke å ha uforsonlige mål, men stort sett har vi nok det samme overordnede målet: mindre lidelse og bedre velferd. Vi er bare grunnleggende uenige om veien dit.

– Hvordan kan man få en bedre debatt?

– Jeg skulle ønske at man i større grad kunne diskutere sak fremfor å mistenkeliggjøre meningsmotstanderes intensjoner. Jeg er ganske lei påstander om at rusreformvennlige organisasjoner vil legalisere all narkotika for alle. Eller at vi jobber for en pengesterk narkotikaindustri, slik man kan lese her og der, sier Paust.

---

Historien om rusreformen

• Solberg-regjeringen fremmet i februar 2021 sitt forslag til rusreform basert på det regjeringsoppnevnte Rusreformutvalgets anbefalinger.
• Forslaget gikk ut på å møte de som tas for besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk med hjelp fremfor straff.
• Narkotika skulle fortsatt være forbudt, men brukerdoser avkriminaliseres.
• I juni 2021 stemte Frp, Ap og Sp ned reformen i Stortinget.
• De fryktet at en slik generell avkriminalisering ville hindre forebygging og føre til at flere unge prøver narkotika.
• Støre-regjeringen jobber nå med en egen rus- og behandlingsreform. Regjeringspartiene ønsker å la de tyngste rusmisbrukerne få hjelp fremfor straff.
• Tre dommer i Høyesterett og nye retningslinjer fra Riksadvokaten har i praksis kommet regjeringen i forkjøpet med å avkriminalisere brukerdoser for rusavhengige.
• Hovedårsaken er den tverrpolitiske enigheten om at tunge rusavhengige trenger hjelp fremfor straff, som kom til uttrykk da Stortinget behandlet Solberg-regjeringens forslag til rusreform.
• Hvis politiet er i tvil om en person er rusavhengig eller ei, skal tvilen nå komme vedkommende til gode, ifølge Riksadvokaten.
• Kilde: SNL, Vårt Land, NRK

---